Euroen falt i de europeiske markedene mandag mot en kurv av store globale valutaer, og forverret dermed fallet for fjerde dag på rad mot amerikanske dollar og noterte sitt laveste nivå på tre uker. Nedgangen kommer midt i trusler fra Donald Trump om å innføre tollsatser på rundt 30 % på europeiske produkter fra og med august i år.

EU avviste Trumps handelstrusler og bestemte seg for å forlenge suspensjonen av gjengjeldelsestoller på amerikanske produkter til 1. august, samtidig som de fortsatte å presse på for en forhandlet løsning.

Med økende usikkerhet rundt muligheten for et europeisk rentekutt på denne månedens møte i Den europeiske sentralbanken – spesielt etter junis viktigste inflasjonsdata – venter investorene på ytterligere viktige økonomiske indikatorer fra eurosonen.

Prisen

• Eurokursen i dag: Euroen falt mot dollaren med 0,3 % til 1,1654 dollar – det laveste nivået siden 26. juni – ned fra fredagens sluttkurs på 1,1688 dollar. Euroen nådde en handelshøyde på 1,1698 dollar.

• Fredag avsluttet euroen handelen ned 0,1 % mot dollaren, noe som markerte sitt tredje daglige tap på rad midt i Trumps handelspress på EU.

• Forrige uke falt euroen med 0,7 %, det første ukentlige tapet på tre uker, som en del av en korreksjon og gevinsttaking fra en fireårshøyde på 1,1830 dollar.

Trumps handelstrusler

Lørdag annonserte USAs president Donald Trump sine siste tolltiltak i to separate brev til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Mexicos president Claudia Sheinbaum, begge publisert på hans sosiale medieplattform «Truth».

Trump truet med å innføre 30 % tollsatser på EU og Mexico – to av USAs største handelspartnere – fra 1. august.

I en rask reaksjon sa EU at de ville forlenge suspensjonen av mottiltakene mot amerikanske tollsatser til begynnelsen av august og fortsette å presse på for en forhandlet løsning.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg mandag med 0,25 %, og forlenget dermed oppgangen for tredje økt på rad og nådde en treukers topp på 98,10 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot både store og små valutaer.

Carol Kong, valutastrateg i Commonwealth Bank of Australia, sa: «Finansmarkedene virker stadig mer likegyldige til president Trumps trusler om tollsatser nå, etter at disse advarslene har blitt gjentatt flere ganger de siste månedene.»

Utover overskriftene om tollsatser uttalte Trump søndag at det ville være «flott» om sentralbanksjef Jerome Powell trakk seg, noe som igjen truet sentralbankens uavhengighet da han ba om rentekutt.

Europeiske renter

• Ifølge Reuters-kilder gikk et klart flertall på det siste møtet i Den europeiske sentralbanken inn for å holde renten uendret i juli, mens noen etterlyste en lengre pause.

• Pengemarkedene priser for tiden inn en omtrent 30 % sjanse for at ECB vil kutte renten med 25 basispunkter i juli.

• For å revurdere disse forventningene følger investorene nøye med på kommende økonomiske data fra Europa, samt kommentarer fra beslutningstakere i ECB.

Ripples pris steg fredag midt i sterk etterspørsel etter kryptovalutaer og ettersom Bitcoin nådde nye rekordhøyder.

USAs president Donald Trump annonserte i dag en toll på 35 % mot Canada og truet med å øke tollsatsene også mot andre land.

I et innlegg på Truth Social i går sa Trump at tollsatsene på Canada var en reaksjon på landets manglende evne til å stoppe strømmen av fentanyl inn i USA, og advarte om at han ville øke dem ytterligere hvis Canada gjengjeldte.

I et intervju med NBC sa Trump også at han har til hensikt å innføre brede tollsatser på mellom 15 % og 20 % for andre land – høyere enn den nåværende satsen på 10 % som investorer har blitt vant til.

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva sa at han søker en diplomatisk løsning på tolltvisten med USA, men lovet å svare med samme mynt dersom tollsatsene implementeres 1. august.

Bitcoin

Verdens største kryptovaluta steg over 118 000 dollar for første gang i historien, etter å ha blitt handlet under 80 000 dollar så sent som i april.

Det bredere kryptomarkedet viste også sterke gevinster, med Ethereum (ETH), Solana (SOL) og Dogecoin (DOGE) som hver steg med mer enn 7 %.

Denne nye rekorden presset Bitcoins markedsverdi over 2,3 billioner dollar, og overgikk teknologigiganter som Google (Alphabet) og Meta, og til og med forbikjørte sølv, selv om det fortsatt er en brøkdel av gulls estimerte markedsverdi på 22 billioner dollar.

Denne ekstraordinære oppgangen startet etter at president Trump erklærte «frigjøringsdagen» 2. april, og forstyrret tradisjonelle markeder og presset både privat- og institusjonelle investorer mot alternative aktiva som Bitcoin som en sikring mot stor økonomisk usikkerhet.

Gadi Chait, investeringsdirektør i Xapo Bank, uttalte til The Independent: «Bitcoin knuste alle forventninger, og gikk fra et rolig handelsområde til en full sprint som kulminerte i en ny rekord.»

Han la til: «Bak kulissene akkumulerer institusjoner febrilsk Bitcoin. Det som er bemerkelsesverdig er at denne institusjonelle tilstrømningen har fortsatt til tross for den ekstreme globale økonomiske usikkerheten – en test som mange såkalte 'volatile' eiendeler har mislyktes i.»

Den siste oppgangen har drevet frem sterk optimisme. En fersk Finder-undersøkelse av 22 eksperter viste en gjennomsnittlig prisprognose for Bitcoin på 145 167 dollar ved utgangen av 2025.

For å nå det nivået, må prisen stige ytterligere 27 000 dollar i andre halvdel av året, etter å ha klatret omtrent 25 000 dollar i første halvdel.

Kadan Stadelmann, teknologidirektør i Komodo og en av deltakerne i undersøkelsen, sa: «Vi har fortsatt minst seks måneder igjen av denne oppgangssyklusen. Hvis de historiske trendene holder seg, forventer jeg toppen i første kvartal 2026, etterfulgt av et bjørnemarked.»

Ringformet

Når det gjelder handel, steg Ripples pris med 13,9 % til 2,84 dollar klokken 20:58 GMT på CoinMarketCap. Kryptovalutaen har steget med 28,8 % de siste sju dagene, noe som bringer markedsverdien til omtrent 168 milliarder dollar, noe som gjør den til den tredje største kryptovalutaen etter Bitcoin og Ethereum.

Den kanadiske dollaren falt mot de fleste store valutaene fredag etter avgjørelser som signaliserte en eskalering i handelskrigen mellom USA og Canada.

USAs president Donald Trump kunngjorde i dag innføringen av en toll på 35 % på kanadiske importvarer og truet med å øke tollsatsene også for andre land.

I et innlegg på Truth Social i går sa Trump at tollsatsene mot Canada var en reaksjon på landets manglende samarbeid om å stoppe strømmen av fentanyl inn i USA, og advarte om at han ville øke dem ytterligere hvis Canada tok igjen.

Regjeringsdata som ble offentliggjort i dag viste at den kanadiske økonomien skapte 83,1 tusen jobber i juni, noe som langt overgikk analytikernes forventninger på bare 0,9 tusen. Arbeidsledigheten falt til 6,9 % forrige måned fra 7,0 % i mai, mens analytikerne hadde forventet at den ville stige til 7,1 %.

I handelen falt den kanadiske dollaren mot sin amerikanske motpart med 0,2 % til 0,7308 klokken 20:53 GMT.

Australsk dollar

Den australske dollaren falt også mot den amerikanske dollaren med 0,2 % til 0,6577 klokken 20:53 GMT.

Amerikansk dollar

Indeksen for amerikanske dollar steg med 0,2 % til 97,8 poeng klokken 20:29 GMT, etter å ha nådd en topp på 97,9 og en bunn på 97,5.

I et intervju med NBC sa Trump at han har til hensikt å innføre omfattende tollsatser på mellom 15 % og 20 % for andre land – en sats som er høyere enn det nåværende nivået på 10 % som investorer har blitt vant til de siste månedene.

Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva sa at han søker en diplomatisk løsning på tolltvisten med USA, men lovet å svare med samme mynt dersom tollsatsene innføres 1. august.

Argentinas enorme skifergassreserver danner grunnlaget for å bygge eksportkapasitet gjennom rørledninger og LNG-terminaler – en transformasjon som kan posisjonere den nest største økonomien i Sør-Amerika som både et regionalt og globalt gasskraftverk.

Landet har den nødvendige ressursbasen, særlig de enorme ukonvensjonelle reservene i Vaca Muerta-skiferformasjonen i Neuquén-provinsen. Det må imidlertid utvikle infrastrukturen for å transportere gass fra produksjonssoner til regionale rørledninger og planlagte eksportterminaler. I tillegg må Argentina fortsette markedsreformene som ble initiert av den næringsvennlige presidenten Javier Milei for å tiltrekke seg utenlandske investeringer og komme seg forbi tiår med økonomisk ustabilitet og investorskepsis.

I kampen for å bli en LNG-eksportør vil Argentina møte sterk konkurranse fra ledende globale LNG-leverandører som har lavere produksjonskostnader.

Ifølge den siste rapporten fra Wood Mackenzie om Argentinas gass- og kraftmarkeder, kan landets naturgassproduksjon nå en topp på 180 millioner kubikkmeter per dag (Mmcd) innen 2040 i et basisscenario – potensielt øke til 270 Mmcd hvis alle planlagte LNG-eksportprosjekter realiseres.

De ukonvensjonelle gassfeltene i Vaca Muerta er sentrale for denne betydelige forsyningsveksten.

Javier Toro, forskningsdirektør ved Wood Mackenzie, uttalte: «Med Bolivias eksport som forventes å opphøre innen slutten av dette tiåret, er Argentina strategisk posisjonert til å bli regionens ledende leverandør. Samtidig har landet en reell mulighet til å etablere seg som en pålitelig global LNG-eksportør.»

Vaca Muerta skiferproduksjon øker

Olje- og gassproduksjonen fra Vaca Muerta har økt kraftig de siste månedene, og Argentina forbereder seg på neste fase av denne ressursboomen: eksport.

Vaca Muerta – spansk for «død ku» – blir ofte omtalt som «Argentinas perm», selv om den geologisk sett ligner mer på Eagle Ford-formasjonen i USA. Bassenget er anslått å inneholde 16 milliarder fat olje og 308 billioner kubikkfot utvinnbar naturgass, noe som gjør det til den nest største skifergassreserven i verden og den fjerde største for skiferolje.

I første kvartal 2025 økte oljeproduksjonen fra Vaca Muerta med 26 % fra år til år, mens gassproduksjonen økte med 16 %, ifølge estimater fra Rystad Energy.

Utsikter for gasseksport

Argentina er allerede forbundet med Chile, Uruguay og Bolivia via rørledninger. Nylig ble gassstrømmen gjennom den nordlige rørledningen reversert, noe som muliggjør gasseksport til Brasil via Bolivias eksisterende infrastruktur.

Wood Mackenzie ser potensial for at Argentina kan øke eksporten via rørledninger ved å utvide forbindelsen fra Uruguaiana til Porto Alegre og koble den til Brasils integrerte transportsystem.

Argentina fremmer også flere LNG-eksportinitiativer. Det statlige energiselskapet YPF har signert avtaler med Shell og Eni om å samarbeide om utviklingen av «Argentina LNG»-prosjektet. Dette inkluderer gassproduksjon fra Vaca Muerta-blokker, en 580 kilometer lang rørledning og et prosesserings- og flytendegjøringsanlegg i Sierra Grande, Río Negro-provinsen, på Atlanterhavskysten.

Landet har allerede tatt en endelig investeringsbeslutning (FID) for en flytende kondenseringsenhet med en kapasitet på opptil 2,5 millioner tonn per år. Det vurderer også en andre enhet på 3,5 millioner tonn under «Southern Energy»-alliansen, som inkluderer Pan American Energy, Pampa, Harbour Energy, YPF og Golar.

Hvis alle foreslåtte prosjekter fullføres, kan Argentina eksportere 28 millioner tonn LNG per år innen 2035, ifølge Wood Mackenzie.

Infrastruktur- og kostnadsutfordringer

Til tross for sine enorme reserver og tidlige forpliktelser fra globale selskaper, er Argentinas fremtid for LNG-eksport fortsatt usikker. Landet trenger milliardinvesteringer i mellomstrømsinfrastruktur for å flytte gass fra felt til eksportterminaler.

Wood Mackenzie bemerker: «For å utvikle LNG-prosjekter trenger Argentina dedikerte rørledninger til flytendegjøringsanlegg og betydelig oppstrømskapasitet.»

Interessen for Vaca Muerta har økt kraftig siden Javier Milei tiltrådte for halvannet år siden, men han stoppet også statlig finansiering av infrastruktur som rørledninger, noe som betyr at selskaper må stole på privat kapital og insentiver som skattelettelser under den nye frimarkedsmodellen.

Regjeringen anslår at markedsliberaliseringstiltak vil øke investeringene i energisektoren til rundt 15 milliarder dollar i 2025, en økning på 2,5 milliarder dollar fra tidligere prognoser.

Den nylig vedtatte RIGI-loven (Regime of Incentives for Major Investments) har ytterligere vakt investorenes oppmerksomhet, og tilbyr skattefritak og regulatoriske forenklinger for storskalaprosjekter.

Globale energiselskaper utforsker nok en gang muligheter for fusjoner og oppkjøp (M&A) i Argentina etter år med nøling i markedet.

Likevel er kostnadskonkurranseevnen i det globale LNG-markedet fortsatt en kritisk faktor for å bestemme Argentinas faktiske eksportkapasitet.