Euroen svekket seg i den europeiske handelen onsdag mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok tap mot amerikanske dollar etter en to dager lang oppgang. Den felles valutaen falt igjen mot et tremåneders lavpunkt, presset av eskalerende geopolitiske spenninger i Midtøsten, spesielt etter at USA lanserte en ny runde med luftangrep mot Iran.

Høyere oljepriser fornyer inflasjonspresset på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, noe som styrker forventningene om at ECB kan heve renten med 25 basispunkter på junimøtet, i påvente av ytterligere økonomiske data og bekreftelse av inflasjonsutsiktene.

Prishandling

• EUR/USD i dag: Euroen falt med omtrent 0,1 % mot dollaren til 1,1532 dollar, sammenlignet med et åpningsnivå på 1,1543 dollar. Valutaparet nådde en intradagshøyde på 1,1552 dollar.

• Euroen avsluttet tirsdagens handel med en oppgang på 0,1 % mot dollaren, og markerte dermed sin andre daglige oppgang på rad. Den fortsatte å hente seg inn igjen fra et nesten tre måneders lavpunkt på 1,1500 dollar.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med omtrent 0,1 % onsdag, etter en pause på to sesjoner, noe som gjenspeiler en bredere styrke i den amerikanske valutaen mot store globale konkurrenter.

Fremgangen ble drevet av fornyet etterspørsel etter dollaren som et trygt tilfluktssted midt i økende geopolitiske spenninger i Midtøsten etter at USA lanserte en ny bølge av luftangrep mot Iran. Irans revolusjonsgarde annonserte deretter angrep rettet mot den amerikanske femte flåten i Bahrain og amerikanske militæranlegg i Kuwait og Jordan.

Oljepriser

De globale oljeprisene steg med over 1 % onsdag, etter å ha kommet seg tilbake fra bunnivåene på flere uker, ettersom bekymringene om den fortsatte stengingen av Hormuzstredet dukket opp igjen etter de siste militærangrepene mellom USA og Iran.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• USA iverksatte nye luftangrep mot Iran etter at et Apache-helikopter ble skutt ned.

• President Donald Trump sa at reaksjonen på nedskytingen av det amerikanske helikopteret burde bli «svært sterk».

• Den amerikanske sentralkommandoen beskrev angrepene mot Iran som en «selvforsvarshandling».

• Iran annonserte gjengjeldelsesangrep mot den amerikanske femte flåten i Bahrain og militærbaser i Kuwait og Jordan.

• Til tross for utvekslingen av angrep, gjentok president Trump og visepresident JD Vance at forhandlingene om en omfattende atomavtale fortsatt pågår.

• Det iranske parlamentets speaker Mohammad Bagher Ghalibaf uttalte at Teheran foretrekker en diplomatisk løsning på krisen, men at de også har sterkere alternativer om nødvendig.

Europeiske renter

• Pengemarkedene fortsetter å prise med mer enn 90 % sannsynlighet for at Den europeiske sentralbanken vil heve renten med 25 basispunkter på møtet i juni.

• Investorer venter på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, sysselsetting og lønnsvekst for å finjustere forventningene til ECBs politiske kurs.

• Kilder som snakket med Reuters indikerte at en renteheving fra ECB i juni fortsatt er svært sannsynlig, gitt inflasjonsprognoser som beveger seg mot et mindre ønskelig scenario for beslutningstakere.

Den japanske yenen svekket seg i den asiatiske handelen onsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed tapet mot den amerikanske dollaren for andre gang på rad, og forble nær et seks ukers lavpunkt. Investorer fortsatte å favorisere den amerikanske dollaren som et trygt tilfluktssted midt i økende geopolitiske spenninger i Midtøsten etter at USA lanserte en ny runde med luftangrep mot Iran.

Data som ble offentliggjort i Tokyo i dag viste at produsentprisene steg til det høyeste nivået på tre år, noe som fornyet inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan og styrker forventningene om en renteheving neste uke.

Prishandling

• USD/JPY i dag: Den amerikanske dollaren steg med omtrent 0,1 % mot yenen til ¥160,43, fra et åpningsnivå på ¥160,34, etter å ha nådd et intradagsbunnnivå på ¥160,24.

• Yenen endte tirsdag ned 0,1 % mot dollaren, og var dermed det laveste nivået på seks uker på ¥160,45.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med rundt 0,1 % onsdag, etter en pause på to sesjoner og en refleksjon av en bredere styrke i dollaren mot store globale valutaer.

Bevegelsen ble drevet av fornyet etterspørsel etter dollaren som et trygt tilfluktssted etter eskalerende geopolitiske spenninger i Midtøsten. USA lanserte en ny bølge av luftangrep mot Iran, mens Irans revolusjonsgarde svarte med angrep rettet mot amerikanske anlegg i Bahrain, Kuwait og Jordan.

Oljepriser

Oljeprisene steg med over 1 % onsdag, etter å ha kommet seg tilbake fra bunnivåene på flere uker, ettersom bekymringene for en langvarig stenging av Hormuzstredet etter utvekslingen av militære angrep mellom USA og Iran dukket opp igjen.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• USA iverksatte nye luftangrep mot Iran etter nedskytingen av et Apache-helikopter.

• Donald Trump sa at reaksjonen på nedskytingen av det amerikanske helikopteret burde være «svært sterk».

• Den amerikanske sentralkommandoen beskrev angrepene mot Iran som en «selvforsvarshandling».

• Iran annonserte gjengjeldelsesangrep rettet mot den amerikanske femte flåten i Bahrain og amerikanske baser i Kuwait og Jordan.

• Til tross for angrepsutvekslingen gjentok president Donald Trump og visepresident JD Vance at forhandlingene om en omfattende atomavtale fortsatt pågår.

• Det iranske parlamentets speaker Mohammad Bagher Ghalibaf uttalte at Teheran foretrekker en diplomatisk løsning på krisen, men at de også har sterkere alternativer om nødvendig.

Intervensjonsgrensen på 160 yen

Japanske myndigheter fortsetter å overvåke valutamarkedene nøye, spesielt ettersom yenen handles over den viktigste terskelen på ¥160 per dollar, et nivå som i stor grad blir sett på som en potensiell utløser for offisiell intervensjon.

Ifølge rapporter fra Reuters intervenerte Tokyo flere ganger i slutten av april og begynnelsen av mai for å stoppe yenens fall. På det tidspunktet nådde valutakursen ¥160,72 per dollar, det svakeste nivået siden juli 2024.

Japanske tjenestemenn har gjentatte ganger advart mot overdreven valutavolatilitet og understreket at myndighetene er klare til å iverksette avgjørende tiltak mot urolige markedsbevegelser.

Finansminister Satsuki Katayama sa at regjeringen er «forberedt på å iverksette passende tiltak» dersom valutamarkedene opplever overdrevne eller spekulative bevegelser.

Japanske renter

• Produsentprisveksten i Japan akselererte til sitt høyeste nivå på tre år, drevet av høyere energikostnader knyttet til Iran-konflikten.

• Markedsmessig implisitte odds for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på junimøtet økte fra 75 % til 95 %.

• Investorer venter på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst for å ytterligere finjustere forventningene til japansk pengepolitikk.

• Bank of Japan skal etter planen møtes 15.–16. juni for å vurdere den passende politiske holdningen for verdens fjerde største økonomi.

Oppsvinget innen kunstig intelligens driver en ny bølge av innovasjon i energisektoren, ettersom myndigheter og selskaper kjemper for å møte den enorme økningen i etterspørselen etter elektrisitet som forventes fra den raske utvidelsen av datasentre.

Eksperter anslår at strømbehovet fra amerikanske datasentre alene kan øke med omtrent 360 % innen 2030, og nå 110 gigawatt. Å møte denne etterspørselen samtidig som man opprettholder rimelig og bærekraftig energi, blir sett på som en stor utfordring som vil kreve innovative løsninger og betydelige teknologiske fremskritt.

«Det finnes ingen måte å komme dit uten et teknologisk gjennombrudd», sa Sam Altman, grunnleggeren av OpenAI, under Verdens økonomiske forum i Davos i 2024.

For Altman er omfanget av utfordringen et direkte argument for å øke investeringene i forskning på kjernefusjon, som tilhengerne mener til slutt kan gi en ubegrenset kilde til ren energi.

Ved siden av personer som Sam Altman og Bill Gates har mange investorer i Silicon Valley brukt årevis på å støtte fusjonsteknologi. Denne innsatsen begynner nå å vise resultater ettersom nye oppstartsbedrifter kommer inn i sektoren, og teknologiske gjennombrudd tiltrekker seg økende interesse fra Wall Street, noe som gjenoppliver forskning som har sett begrensede fremskritt i flere tiår.

Big Techs interesse strekker seg utover kjernefusjon til andre avanserte energiteknologier, inkludert forbedret geotermisk kraft og rombasert solenergi.

Den mest spennende innovasjonen som dukker opp i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens og energi handler imidlertid ikke om å generere ny elektrisitet i det hele tatt. I stedet fokuserer den på å forbedre distribusjonen av eksisterende strøm og gjøre energiforbruket mer fleksibelt.

Virtuelle kraftverk i stedet for å bygge nye kraftstasjoner

Denne uken signerte [Google](https://www.google.com?utm_source=chatgpt.com) en enestående avtale med [Voltus](https://www.voltus.co?utm_source=chatgpt.com) for å lage et «virtuelt kraftverk».

I henhold til avtalen skal Google finansiere et program innenfor det midtatlantiske strømnettet som betaler husholdninger og bedrifter for å redusere strømforbruket i bestemte perioder.

Selskapene sier at avtalen vil gi Google 100 megawatt strømkapasitet uten å kreve bygging av ytterligere infrastruktur.

Google blir dermed den første kunden i Voltus' «Bring Your Own Capacity»-program, som lar energikrevende selskaper finansiere fleksibilitet i strømbehovet i lokalsamfunnene rundt datasentrene deres.

Voltus kobler et bredt spekter av enheter til ett enkelt virtuelt nettverk, inkludert elbiler, smarte termostater og annet energitilkoblet utstyr. Deltakende husholdninger og bedrifter mottar kompensasjon, mens selskapet kan administrere energiflyt og utnytte lagret strøm når det er nødvendig.

Ifølge Latitude Media finansierer teknologiselskaper som deltar i programmet effektivt etableringen av et virtuelt kraftverk i regioner der de trenger å drive datasentre, mens Voltus leverer den kapasiteten direkte til forsyningsleverandører.

Modellen er utformet for å hjelpe datasentre med å bygge bro over det forventede energigapet frem til begynnelsen av 2030-tallet.

Det nåværende pilotprosjektet er det største og det første i sitt slag, og det forventes å gi verdifull innsikt i om «energifleksibilitet» kan bidra til å håndtere den raskt voksende strømbehovet til datasentre.

Å gjøre datasentrene mer fleksible i energibruken sin vil også være en viktig del av løsningen. En studie fra Duke University i fjor fant at reduksjon av strømforbruket til datasentre i perioder med høy etterspørsel kan muliggjøre en økning på omtrent 100 gigawatt ny datasenterkapasitet uten å bygge nye kraftverk eller overføringslinjer.

Denne tilnærmingen er imidlertid fortsatt upopulær blant AI-selskaper fordi den kan redusere inntektene i perioder der energiforbruket er redusert.

Som et resultat har virtuelle kraftverk blitt en av de mest populære løsningene som vurderes for tiden. I stedet for å redusere sitt eget strømforbruk, kan store teknologiselskaper betale andre for å forbruke mindre strøm, slik at de kan sikre energikapasiteten de trenger samtidig som de unngår driftsforstyrrelser.

Amerikanske aksjeindekser falt tilbake tirsdag ettersom teknologiaksjer mistet momentum, og investorer ble mer forsiktige i forkant av inflasjonsdata og den etterlengtede børsnoteringen av SpaceX senere denne uken.

Aksjer relatert til kunstig intelligens kom under sterkt salgspress forrige fredag etter at skuffende veiledning fra Broadcom reiste bekymringer om forhøyede verdsettelser i hele sektoren, spesielt blant halvlederselskaper som har levert sterke gevinster i år.

Brikkeprodusentene falt, med aksjer i Intel, Broadcom og Micron Technology som falt mellom 1,7 % og 2 %, mens Philadelphia Semiconductor Index falt 2 % etter å ha steget nesten 3 % tidligere i økten.

Teknologisektoren innenfor S&P 500 falt også rundt 1,7 %, ettersom Nvidia falt 1,2 %, Apple falt 3 % og Microsoft falt 1,1 %.

Jordan Rizzuto, investeringsdirektør i GammaRoad Capital Partners, sa at teknologiaksjer har vært den primære driveren for vekst og markedsmomentum under den siste oppgangen, og at de også er mest følsomme for rentebevegelser. Etter hvert som usikkerheten rundt renteutsiktene øker, tar investorer profitt i sektoren.

Inflasjonsdata og SpaceX-børsnoteringen i fokus

Fredagens sterkere enn ventet amerikanske jobbrapport økte bekymringen for at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kan heve renten senere i år.

Ifølge CMEs FedWatch-verktøy anslår tradere for tiden en 43 % sannsynlighet for en renteøkning på 25 basispunkter i desember.

Investorer venter nå på konsumprisindeksen for mai, som kommer onsdag, for ytterligere ledetråder om virkningen av høyere energipriser knyttet til Iran-konflikten på inflasjonen i USA.

Klokken 11.00 New York-tid hadde Dow Jones Industrial Average steget med 131,61 poeng, eller 0,26 %, til 50 917,62. I mellomtiden falt S&P 500 med 16,10 poeng, eller 0,22 %, til 7 389,63, og Nasdaq Composite falt med 176,07 poeng, eller 0,68 %, til 25 753,60.

Samtidig blir SpaceX' forventede markedsdebut, med en anslått verdsettelse på 1,75 billioner dollar, sett på som en viktig test for amerikanske aksjer midt i bekymringer om at investorer kan overvurdere teknologiselskaper med høy vekst.

SpaceX har som mål å hente inn 75 milliarder dollar gjennom børsnoteringen, noe som gjør det til den største børsnoteringen i historien.

Paul Nolte, seniorformuesrådgiver og markedsstrateg hos Murphy & Sylvest, sa at verdipapirfond og børsnoterte fond sannsynligvis vil trenge å gi plass til SpaceX-aksjer i porteføljene sine.

Når det gjelder individuelle aksjer, var antallet aksjer i oppgang større enn aksjer i nedgang, med et forhold på 1,72 til 1 på New York-børsen og 1,32 til 1 på Nasdaq.

S&P 500 registrerte 26 nye 52-ukers topper og seks nye bunner, mens Nasdaq registrerte 133 nye topper og 84 nye bunner.