Euroen falt i det europeiske markedet torsdag mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok tapene som hadde stoppet midlertidig i går mot amerikanske dollar. Den nærmet seg igjen sitt laveste nivå på en uke, ettersom den amerikanske valutaen ble kjøpt som den beste alternative investeringen midt i økende risikoer for finansiell stabilitet i Europa og Storbritannia.

Konsumprisdata som ble offentliggjort denne uken viste et forankret inflasjonspress på pengepolitikkens beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, noe som førte til en nedgang i sannsynligheten for et europeisk rentekutt i september.

Prisoversikt

•Eurokursen i dag: euroen falt mot dollaren med 0,1 % til (1,1650 USD), fra åpningsnivået på (1,1661 USD), og nådde en topp på (1,1669 USD).

• Euroen avsluttet onsdagens handel opp med 0,2 % mot dollaren, etter å ha nådd et ukes lavpunkt på 1,1608 dollar.

•Bortsett fra oppgangen fra lavere nivåer, steg euroen etter svake tall for ledige stillinger i USA, noe som kraftig økte forventningene om et rentekutt i USA i september.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen steg torsdag med 0,1 % og gjenopptok klatringen mot en ukes høyeste punkt på 98,64 poeng. Dette gjenspeiler den fortsatte oppgangen til den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Investorenes fokus er fortsatt på å kjøpe amerikanske dollar som det beste alternative investeringsalternativet, midt i økende bekymringer om finansiell stabilitet i Europa og Storbritannia og stigende gjeldsnivåer.

Ifølge CME FedWatch-verktøyet er prisingen av et amerikansk rentekutt på 25 basispunkter på septembermøtet for tiden stabil på 98 %, med sannsynlighet for å holde renten uendret på 2 %.

For å prise disse forventningene på nytt, venter investorene på en rekke viktige økonomiske data fra USA senere i dag, inkludert jobber i privat sektor i august, ukentlige søknader om arbeidsledighet og resultatene i tjenestesektoren den siste måneden.

Europeisk rente

• Data som ble offentliggjort denne uken viste en uventet økning i kjerneinflasjonen i eurosonen i løpet av august, noe som fremhever fortsatt inflasjonspress på Den europeiske sentralbanken.

•Etter disse dataene falt prisingen for et europeisk rentekutt på 25 basispunkter i september fra 30 % til 10 %.

• Fem kilder fortalte Reuters at ECB sannsynligvis vil holde renten uendret neste måned, men diskusjoner om ytterligere kutt kan gjenopptas til høsten dersom eurosonens økonomi svekkes.

• ECB-president Christine Lagarde sa nylig i Jackson Hole at den stramme pengepolitikken som banken vedtok i 2022 og 2023 ikke førte til resesjon eller kraftig økning i arbeidsledigheten slik det historisk sett hadde skjedd.

Den japanske yenen falt i det asiatiske markedet torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og gjenopptok tapene som hadde en midlertidig pause i går mot den amerikanske dollaren, og er på vei mot det laveste nivået på fem uker igjen på grunn av den økende bekymringen rundt den politiske situasjonen i Japan, verdens fjerde største økonomi.

Mindre aggressive kommentarer fra et medlem av Bank of Japan førte til ytterligere svekkelse i sjansene for å heve japanske renter før slutten av året, mens man venter på mer solide bevis for retningen for normalisering av pengepolitikken i Japan.

Prisoversikt

•Valutakursen for den japanske yenen i dag: dollaren steg mot yenen med omtrent 0,2 % til (148,27¥), fra åpningskursen i dag på (148,03¥), og registrerte sitt laveste nivå på (147,79¥).

• Yenen avsluttet onsdagens handel med en oppgang på 0,2 % mot dollaren, den første oppgangen på de siste fire dagene. Dette er en del av en gjenopprettingsbevegelse etter å ha nådd det laveste nivået på fem uker på 149,14 yen, på grunn av akselerasjonen av åpne salgsoperasjoner.

• Bortsett fra å kjøpe fra lave nivåer, tok yenen seg opp igjen etter svake data om ledige stillinger i USA, noe som kraftig økte forventningene om et rentekutt i USA i september.

Den politiske situasjonen i Japan

Generalsekretæren for det regjerende partiet i Japan, Hiroshi Moriyama, en av statsminister Shigeru Ishibas nærmeste allierte, kunngjorde at han hadde til hensikt å trekke seg fra stillingen sin, et trekk som kan forverre krisen i partiet og kaste en skygge over Ishibas politiske fremtid.

Denne utviklingen kommer etter økende press på statsministeren etter det nylige valgtapet, ettersom kravene om hans avgang har eskalert, selv om han så langt har holdt fast ved sin posisjon og nektet å trekke seg.

Observatører mener at Moriyamas avgang kan svekke Ishibas interne base og øke sjansene for at han blir utsatt for mer politisk press i den kommende perioden.

Denne utviklingen åpner døren for Sanae Takaichi som en av de ledende kandidatene til å etterfølge Ishiba, ettersom hun er kjent for sine økonomiske synspunkter som støtter politikken med å holde innenlandske renter lave, noe som forsterker forventningene om en mer ekspansiv retning i japansk pengepolitikk hvis hun tiltrer.

Meninger og analyser

• Kit Juckes, sjefstrateg for valutahandel i Société Générale, sa: «På overflaten påvirker politisk usikkerhet og muligheten for at statsminister Shigeru Ishiba trekker seg i løpet av de kommende dagene eller ukene yenen negativt.»

• Lee Hardman, senior valutaanalytiker hos MUFG, sa: «Forverringen av politisk usikkerhet vil sannsynligvis forbli en barriere, mens fraværet av et haukeaktig signal fra visesentralbanksjef Ryuzo Himino på tirsdag vil oppmuntre spekulanter til å fortsette å gjenoppbygge shortposisjoner i yen.»

Japansk rente

• Ryuzo Himino, visesentralbanksjef i Bank of Japan, bekreftet at sentralbanken «bør fortsette å heve renten», men understreket samtidig at usikkerheten rundt den globale økonomien fortsatt er høy, noe som betyr at det ikke haster med å øke de nåværende lave lånekostnadene.

•Nakagawa, et medlem av Bank of Japan, advarte om risikoene knyttet til handelspolitikken og ser til Tankan-rapporten for veiledning om hvordan pengepolitikken skal normaliseres i landet.

• Prisingen av sannsynligheten for at Bank of Japan hever renten med et kvart prosentpoeng på septembermøtet er for tiden stabil under 30 %.

For å kunne prise disse sannsynlighetene på nytt, venter investorene på at det blir publisert mer data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan, i tillegg til å overvåke kommentarer fra noen medlemmer av Bank of Japan.

Gullprisene steg til nye rekordnivåer onsdag, støttet av en svakere amerikansk dollar mot de fleste store valutaer, økende bekymringer om tollsatser og forsiktig stemning i forkant av kommende arbeidsmarkedstall.

Alphabet-aksjene steg 7,4 % til 227,68 dollar etter at en amerikansk domstol avgjorde mot å oppløse Googles morselskap, og dermed fjerne et betydelig regulatorisk overheng. Apple-aksjene steg også 2,4 % til 235,12 dollar, styrket av den samme kjennelsen som tillater Alphabet å fortsette betalinger til Apple i bytte mot at Google blir satt som standard søkemotor på iPhones.

Ferske tall fra det amerikanske arbeidsstatistikkbyrået (Bureau of Labor Statistics) viste at antallet ledige stillinger falt til 7,18 millioner i juli, ned fra rundt 7,36 millioner i juni og 7,5 millioner året før.

I mellomtiden bemerket Federal Reserves Beige Book, som ble publisert onsdag, at den økonomiske aktiviteten og sysselsettingen i USA var lite endret de siste ukene, mens prisene steg i et moderat til moderat tempo. Den blandede vurderingen understreket hvorfor et økende antall beslutningstakere i Fed fortsatt er åpne for å gjenoppta rentekutt denne måneden.

På den geopolitiske fronten anklaget president Donald Trump Kinas president Xi Jinping, Russlands president Vladimir Putin og Nord-Koreas leder Kim Jong-un for å konspirere mot USA, samtidig som han antydet strengere sanksjoner mot Moskva.

I valutamarkedene falt den amerikanske dollarindeksen med 0,2 % til 98,1 innen 20:11 GMT, etter å ha nådd en øktopp på 98,6 og en bunn på 98,01.

Spotgull steg med 1 % til 3 628,90 dollar per unse innen 20:12 GMT.

Europeiske land kan stå overfor en opprustningsregning på opptil 1 billion dollar som svar på den økende russiske trusselen og muligheten for en betydelig amerikansk militær tilbaketrekning fra kontinentet, ifølge en rapport fra 3. september fra International Institute for Strategic Studies (IISS) i London.

Den 106 sider lange rapporten, «Fremgang og mangler i Europas forsvar: En vurdering», fremhevet store hull i Europas forsvarskapasiteter, inkludert produksjon, etterretning og kritisk utstyr som langtrekkende missiler og integrerte luft- og missilforsvarssystemer.

«Den primære drivkraften bak denne økende hastverket er den russiske militære trusselen og usikkerheten rundt USAs forpliktelse til å forsvare europeiske allierte», heter det i rapporten. Strategiske vurderinger varierer mellom europeiske hovedsteder når det gjelder hvor snart Russland kan utgjøre en direkte trussel mot NATO-territorium, men de fleste anslagene ligger mellom to og fem år.

Samtidig forventes det at Pentagon vil publisere sin egen globale holdningsgjennomgang denne måneden, noe som kan signalisere en forskyvning av militære ressurser fra Europa til Asia-Stillehavsområdet. Noen NATO-tjenestemenn mener at amerikanske styrkereduksjoner i Europa kan nå 30 %.

Økende forsvarsbudsjetter

Europeiske ledere har allerede i år tatt grep for å håndtere utfordringen. I mars lovet EU-lederne milliarder i nye forsvarsutgifter, og presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, kalte det et «avgjørende øyeblikk i Europas historie».

Blokken stilte også opptil 150 milliarder euro (160 milliarder dollar) til rådighet i EU-støttede lån for å hjelpe medlemslandene med å styrke militæret sitt, mens eurosonens finansregler ble lettet for å ekskludere militærutgifter.

USAs president Donald Trump, som ofte har kritisert NATO-allierte for å bruke for lite penger på forsvar og stole for mye på amerikansk makt, har nylig rost deres forpliktelser etter NATO-toppmøtet i juni, da medlemmene ble enige om å øke forsvarsbudsjettene til 5 % av BNP.

IISS-rapporten understreket likevel at problemet ikke bare handler om penger, men også om å bygge kapasitet. «Europas forsvarsindustrier sliter fortsatt med å skalere opp produksjonen raskt nok, mens mange europeiske militærstyrker fortsatt ikke klarer å nå rekrutterings- og bevaringsmålene», bemerket rapporten.

Gap i luft- og missilforsvar

Rapporten identifiserte integrert luft- og missilforsvar (IAMD) som en spesiell svakhet. Tidligere og nåværende amerikanske militærkommandanter har sagt at Europas luftforsvar er dårlig forberedt på å motvirke omfanget av den russiske trusselen.

«Det dere ser i større ukrainske byer kan også gjentas i noen av Europas større byer», sa Philip Breedlove, tidligere NATOs øverste allierte kommandør i Europa, i et intervju med Radio Free Europe i april.

Mangel på langtrekkende missiler

Studien fremhevet også Europas mangler innen langtrekkende angrep. Mens noen land bruker avanserte cruisemissiler som det anglo-franske Storm Shadow/SCALP-systemet eller Tysklands Taurus-system, «har bare en håndfull europeiske allierte landbaserte langtrekkende presisjonsildsystemer, og til sjøs er det bare Frankrike og Storbritannia som har landangrepscruisemissiler med en rekkevidde på 1000 kilometer.»

Det europeiske langtrekkende angrepsprosjektet (ELSA) ble nevnt som det viktigste initiativet for å styrke landangrepskapasiteten på opptil 2000 kilometer eller mer. Prosjektet ble opprinnelig lansert av Frankrike, Tyskland, Polen og Italia, og har siden blitt sluttet til av Storbritannia, Sverige og Nederland.

Ytterligere svakheter

Rapporten pekte på andre mangler, inkludert begrensede rekognoserings- og etterretningsfly, mangel på suverene storskala skytjenester og langsomme, dårlig koordinerte anskaffelsesprosesser.

Disse kravene til forsvarsutgifter kommer samtidig som europeiske regjeringer allerede står overfor stort finanspolitisk press på områder som helsevesen, utdanning og sosial velferd.

Rapporten konkluderte med at det å møte disse utfordringene vil kreve at mange NATO-land i Europa tar økonomiske risikoer og tar politisk vanskelige beslutninger.