Euroen falt i europeisk handel tirsdag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed den negative bevegelsen mot amerikanske dollar for andre gang på rad. Investorer fortsatte å favorisere den amerikanske valutaen som det viktigste sikre aktivumet midt i falmende håp om en avtale mellom USA og Iran som kan få slutt på militære spenninger i Midtøsten.

Med de globale oljeprisene som fortsetter å stige, priser markedene i økende grad inn muligheten for en europeisk renteheving i juni. Investorer venter nå på ytterligere økonomiske data fra eurosonen for å revurdere disse forventningene.

Prisoversikt

• EUR/USD i dag: Euroen falt mer enn 0,2 % mot amerikanske dollar til 1,1757 dollar, fra dagens åpningsnivå på 1,1783 dollar, mens handelshøyden ble registrert på 1,1788 dollar.

• Euroen endte mandag ned mindre enn 0,1 % mot dollaren, på grunn av fornyet korrigerende salg og gevinsttaking etter å ha nådd en treukers topp på 1,1797 dollar.

• Utover profitttaking svekket euroen seg på grunn av frykt for fornyet krig mellom USA og Iran.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,25 % tirsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Oppgangen kommer samtidig som investorer fortsetter å kjøpe amerikanske dollar som en trygg havn midt i økende bekymring for fornyet militær konfrontasjon mellom USA og Iran, spesielt etter at Teheran avviste det amerikanske fredsforslaget.

Forhandlingene mellom USA og Iran

USAs president Donald Trump sa mandag at våpenhvilen med Iran var «nær kollaps», etter at Teherans svar på et amerikansk forslag om å avslutte krigen viste at begge sider fortsatt er langt fra hverandre på flere viktige spørsmål.

Trump bekreftet også at han seriøst vurderer å relansere «Prosjekt Frihet», samtidig som han annonserte planer om et kommende møte med en stor gruppe generaler og militære befal for å diskutere tilgjengelige alternativer og strategier angående den iranske saken.

I mellomtiden sa det iranske parlamentets speaker Mohammad Bagher Ghalibaf at det ikke finnes noe alternativ til å godta Irans forslag, og understreket at Teheran er forberedt på å reagere umiddelbart på enhver militæraksjon.

Globale oljepriser

Oljeprisene steg med nesten 1 % tirsdag, og opprettholdt oppgangen for andre dag på rad midt i frykt for at Hormuzstredet kan forbli stengt og fortsette å forstyrre de globale oljeforsyningene.

Høyere globale oljepriser gjenoppliver utvilsomt frykten for akselererende inflasjon, noe som kan presse sentralbanker over hele verden til å heve renten på kort sikt, noe som markerer et kraftig skifte fra forventningene om langvarige rentekutt eller politisk stabilitet før krigen.

Europeiske renter

• Etter hvert som de globale oljeprisene fortsetter å stige, økte pengemarkedene prisene for en renteøkning på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i juni fra 45 % til 50 %.

• Investorer venter nå på flere data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å kunne revurdere disse forventningene.

Den japanske yenen svekket seg i asiatisk handel tirsdag mot en kurv av store og sekundære valutaer, og forlenget dermed tapene mot den amerikanske dollaren for andre gang på rad. Investorer fortsatte å favorisere den amerikanske valutaen som det viktigste sikre aktivumet midt i økende geopolitiske spenninger mellom USA og Iran, spesielt etter at Teheran avviste det amerikanske fredsforslaget.

Sammendraget av meningene som ble offentliggjort av Bank of Japan tidligere i dag, viste en klar haukeaktig tilting og økende forberedelse til en tidlig renteheving, drevet av økende inflasjonsrisiko som følge av krisen i Midtøsten og krigen som involverer Iran.

Prisoversikt

• USD/JPY i dag: Den amerikanske dollaren steg mer enn 0,3 % mot den japanske yenen til ¥157,65, fra dagens åpningsnivå på ¥157,14, mens handelsbunnen ble registrert på ¥157,08.

• Yenen endte mandag ned 0,3 % mot dollaren, ettersom fornyet gevinsttaking og korrigerende salg oppsto etter at valutaen nådde et tremåneders høypunkt på ¥155,03.

• Utover profitttaking svekket yenen seg på grunn av frykt for en fornyet krig mellom USA og Iran.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,25 % tirsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Oppgangen kommer samtidig som investorer fortsetter å kjøpe amerikanske dollar som en trygg havn midt i økende bekymring for fornyet militær konfrontasjon mellom USA og Iran, spesielt etter at Teheran avviste det amerikanske fredsforslaget.

Forhandlingene mellom USA og Iran

USAs president Donald Trump sa mandag at våpenhvilen med Iran var «nær kollaps», etter at Teherans svar på et amerikansk forslag om å avslutte krigen gjorde det klart at begge sider fortsatt er langt fra hverandre på flere viktige spørsmål.

Trump bekreftet også at han seriøst vurderer å relansere «Prosjekt Frihet», samtidig som han annonserte planer om et kommende møte med en stor gruppe generaler og militære befal for å diskutere tilgjengelige alternativer og strategier angående den iranske makten.

I mellomtiden sa det iranske parlamentets speaker Mohammad Bagher Ghalibaf at det ikke finnes noe alternativ til å godta Irans forslag, og understreket at Teheran er forberedt på å reagere umiddelbart på enhver militæraksjon.

Globale oljepriser

Oljeprisene steg med nesten 1 % tirsdag, og opprettholdt oppgangen for andre dag på rad midt i frykt for at Hormuzstredet kan forbli stengt og fortsette å forstyrre de globale oljeforsyningene.

Høyere globale oljepriser gjenoppliver utvilsomt frykten for akselererende inflasjon, noe som kan presse sentralbanker over hele verden til å heve renten på kort sikt, noe som markerer et kraftig skifte fra forventningene om langvarige rentekutt eller politisk stabilitet før krigen.

Bank of Japans sammendrag av meninger

Bank of Japans sammendrag av opinionene som ble publisert i dag, viste et klart haukeaktig skifte og økende beredskap for en tidlig renteheving, drevet av økende inflasjonsrisiko knyttet til krisen i Midtøsten og krigen som involverer Iran.

Selv om sentralbanken holdt renten uendret på 0,75 %, indikerer interne splittelser og fremveksten av krav om en umiddelbar økning til 1,0 % tydelig at Japans æra med ultraløs pengepolitikk kan være nær slutten.

Dette skiftet kommer samtidig som den amerikanske sentralbanken (BOJ) ble tvunget til å heve inflasjonsprognosen til 2,8 %, samtidig som den senket anslagene for økonomisk vekst, noe som presset avkastningen på 10-årige japanske statsobligasjoner til de høyeste nivåene på 29 år.

Denne utviklingen gjenspeiler omfanget av utfordringen sentralbanken står overfor i sitt forsøk på å balansere importert inflasjonspress med behovet for å beskytte økonomien mot resesjon, noe som får de globale markedene til å følge nøye med på den forventede renteøkningsbeslutningen.

Japanske renter

• Etter hvert som oljeprisene fortsetter å stige, økte markedene prisene for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på junimøtet fra 55 % til 60 %.

• Investorer venter nå på flere japanske data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger for å kunne revurdere disse forventningene.

Oljeprisene steg mandag etter at USAs president Donald Trump sa at våpenhvileavtalen med Iran nå var «på respirator» etter at han avviste Teherans motforslag om å avslutte konflikten.

Amerikanske West Texas Intermediate råoljefutures for levering i juni klatret mer enn 3 % til 99,11 dollar per fat innen 13:08 østlig tid.

Globale benchmark-futures for Brent-råolje med levering i juli steg også mer enn 3 % til 104,97 dollar per fat.

Trump fortalte journalister at våpenhvileavtalen nå var «utrolig svak», og beskrev Irans forslag om å avslutte konflikten som «søppel».

Han la til: «Jeg kan si at våpenhvilen er fullstendig respiratorisk, som om en lege kommer inn og sier: «Herre, din kjære har kanskje 1 % sjanse for å overleve.»

Prisene på WTI- og Brent-råolje har nå steget med mer enn 40 % siden den USA- og Israel-ledede krigen mot Iran startet 28. februar.

Netanyahu: Krigen med Iran er ikke over

I mellomtiden advarte Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at konflikten med Iran «ikke er over ennå», noe som gir næring til frykten for ytterligere eskalering i Midtøsten som kan utgjøre en enda større trussel mot globale energiforsyninger.

I et intervju med CBS' «60 Minutes» sa Netanyahu: «Det er fortsatt kjernefysisk materiale og anriket uran som må fjernes fra Iran.»

Han la til: «Det finnes fortsatt anrikningssteder som må demonteres. Det finnes fortsatt Iran-støttede grupper, i tillegg til ballistiske missiler de fortsatt ønsker å produsere ... det er fortsatt mer arbeid som må gjøres.»

Da Netanyahu ble spurt om hvordan USA og Israel ville fjerne atommaterialene, svarte han: «Dere går inn og tar dem.»

Citigroup: Risikoen i oljeprisen fortsetter å heller oppover

Analytikere hos Citigroup sa i sin siste oljemarkedsrapport at prisene kan stige enda høyere dersom Iran og USA ikke klarer å komme til enighet.

De la til at oljemarkedene så langt har nytt godt av støttende faktorer, inkludert økte lagre, utslipp fra strategiske petroleumsreserver, svak etterspørsel i fremvoksende økonomier og periodiske signaler som tyder på en mulig deeskalering i Midtøsten.

Banken understreket imidlertid at oljeprisrisikoen fortsatt er skjevt oppadgående, gitt Irans betydelige kontroll over tidspunktet og betingelsene for enhver potensiell avtale om å gjenåpne Hormuzstredet, en av verdens viktigste energikorridorer.

Citigroup-analytikere sa: «Vårt basisscenario forutsetter at det iranske regimet når en avtale om å gjenåpne sundet innen slutten av mai ... men vi tror fortsatt at risikoen peker mot forsinkelser og/eller bare en delvis gjenåpning, noe som betyr at forstyrrelsene kan vare lenger.»

Advarsler om «etterspørselsødeleggelse» og globale kriser

Felipe Elink Schuurman, administrerende direktør og medgründer av Sparta Commodities, sa at COVID-19-pandemien gir en nyttig sammenligning for dagens forhold i oljemarkedet.

I et intervju med CNBC forklarte han: «I 2020 mistet vi i gjennomsnitt 9 millioner fat per dag i etterspørsel sammenlignet med 2019, noe som omtrent tilsvarer det vi nå mister på tilbudssiden.»

Han la til: «Markedet må tilpasse seg, og vi vil etter hvert nå et nivå av ødeleggelse av etterspørselen.»

Han fortsatte: «Spørsmålet nå er hvor denne nedgangen i etterspørselen vil komme fra. Dessverre er resultatet at rike land rett og slett vil betale mer.»

Schuurman bemerket at råoljeprisene ikke nødvendigvis når 200 dollar per fat, men forbrukerdrivstoffprodukter kan fortsatt oppleve vedvarende høye priser.

Han konkluderte: «Vi kan ende opp i et scenario der fattigere land står overfor en humanitær krise, Europa står overfor en økonomisk krise, og USA står overfor en politisk krise.»

Når lovgivere foreslår løsninger på komplekse økonomiske problemer, bør det første kravet være en klar forståelse av hvordan disse problemene faktisk fungerer.

Et ferskt Facebook-innlegg fra den amerikanske senatoren Bernie Sanders sammenlignet dagens olje- og bensinpriser med nivåene i 2011, og argumenterte for at oljeselskapene «tynger» forbrukerne.

Logikken bak påstanden er enkel: Hvis råoljeprisene er like, bør også bensinprisene være like. Og hvis de ikke er det, må noen tjene urettferdig på bekostning av forbrukerne.

Det argumentet kan høres intuitivt ut, men det ignorerer viktige deler av bildet.

Selv om bensinpriser er sterkt knyttet til råoljepriser, er det mange grunner til at de to kan avvike. Bensin er et raffinert produkt som befinner seg i enden av en lang, kompleks og ofte svært stresset forsyningskjede. Å fokusere kun på prisen på råolje overser de fysiske realitetene som til syvende og sist avgjør hva forbrukerne betaler ved pumpen.

Fra råolje til bensin: Et system under press

Prisen på råolje er bare utgangspunktet. Mellom oljebrønner og bensinstasjoner ligger et stort nettverk av raffinerier, rørledninger, lagringsterminaler og transportsystemer.

Når det systemet fungerer problemfritt, forblir forholdet mellom råolje- og bensinpriser relativt stabilt. Men når systemet kommer under stress, kan gapet mellom de to øke betraktelig.

Det er nettopp det som skjer i dag.

Raffineringskrisen mange ignorerer

En av de største forskjellene mellom 2011 og i dag er raffineringskapasiteten.

I løpet av det siste tiåret har USA og deler av Europa mistet betydelig raffineringskapasitet ettersom noen raffinerier stengte, andre ble omstilt til produksjon av fornybart drivstoff, og investeringene i sektoren svekket seg. Samtidig tok etterspørselen seg kraftig opp etter COVID-19-pandemien.

Resultatet er et system som opererer med ekstremt liten ledig kapasitet. Utnyttelsesgraden på raffineriet ligger ofte over 90 %, nivåer der selv små forstyrrelser kan ha enorme effekter.

Det er her «crackspread» kommer inn i bildet – raffineriene tjener profittmarginen på å gjøre råolje om til bensin og diesel.

Når raffineringskapasiteten blir begrenset, øker disse marginene, noe som presser bensinprisene opp selv om råoljeprisene forblir relativt stabile.

Med andre ord kan det være rikelig med råolje tilgjengelig, men drivstoffprisene forblir høye fordi den virkelige flaskehalsen ikke er selve oljeforsyningen, men evnen til å bearbeide og raffinere den.

Kriger øker ikke bare prisene – de forstyrrer systemer

Det nåværende geopolitiske miljøet legger til et nytt lag med kompleksitet.

Konflikter i viktige regioner, inkludert spenninger rundt Hormuzstredet, øker ikke bare oljeprisene. De forstyrrer også logistikken.

Fraktruter endres, forsikringskostnadene øker, leveringstidene øker, og forsyningskjedene blir mindre effektive.

Raffinerier er også svært spesialiserte og designet for å behandle spesifikke kvaliteter av råolje. Når geopolitiske forstyrrelser tvinger frem endringer i forsyningskildene, kan raffineriene måtte bruke mindre egnede råoljeblandinger, noe som reduserer mengden bensin som produseres fra hvert fat olje.

Denne dynamikken ble også sett etter Russlands invasjon av Ukraina, som utløste kraftige økninger i diesel- og bensinprisene.

Disse mekaniske og fysiske begrensningene fungerer effektivt som en skjult skatt på systemet, og øker kostnadene ved å produsere og transportere drivstoff selv om råoljeprisene ser stabile ut i overskriftene.

Fenomenet er ikke nytt – det blir ofte misforstått

Forskjellen mellom råolje- og bensinpriser er ikke ny.

For eksempel, etter orkanen Katrina i 2005, falt råoljeprisene faktisk fordi skadede raffinerier ikke kunne behandle tilgjengelige forsyninger. Samtidig steg bensinprisene kraftig på grunn av mangel på raffinert drivstoff.

Lærdommen er enkel: energisystemet fungerer som en sammenkoblet kjede. Hvis én del bryter sammen eller kommer under press, justerer hele systemet seg gjennom prisene.

Det vi ser i dag gjenspeiler en lignende dynamikk, drevet ikke av en naturkatastrofe, men av geopolitiske forstyrrelser og strukturelle endringer i raffineringskapasiteten.

Profitt er et resultat, ikke årsaken

Det er sant at energiselskaper genererer sterke fortjenester. Men disse fortjenestene er i stor grad et resultat av høyere priser, ikke nødvendigvis den underliggende årsaken bak dem.

Når tilbudet er begrenset og etterspørselen holder seg sterk, stiger prisene. Og når prisene stiger, følger profitten naturlig nok med.

Dette skillet er svært viktig. Hvis høye priser bare var et resultat av at selskaper vilkårlig tar mer betalt, ville løsningen vært enkel. Men når prisene er drevet av fysiske begrensninger, logistiske friksjoner og global markedsdynamikk, blir problemet langt mer komplisert.

Risikoen for å feildiagnostisere problemet

Tiltak som skatt på uventede inntekter foreslås ofte som løsninger på høye energipriser. Men hvis diagnosen er feil, kan kuren forverre problemet.

Å motvirke investeringer i raffinering og mellomstrømsinfrastruktur reduserer ikke prisene. Det strammer kapasiteten ytterligere og øker risikoen for fremtidige pristopper.

Hvis målet er å redusere drivstoffkostnadene, bør fokuset i stedet være på å forbedre systemkapasiteten, redusere flaskehalser og stabilisere forsyningskjedene.

Konklusjonen

Å sammenligne oljepriser på tvers av ulike perioder uten å ta hensyn til det større systemet fører til misvisende konklusjoner.

Bensinpriser bestemmes ikke utelukkende av prisen på råolje. De formes også av raffineringskapasitet, logistikk, geopolitikk og infrastrukturbegrensninger.

Hvis politikere ønsker å håndtere høye drivstoffpriser effektivt, må de først begynne med en klar forståelse av disse realitetene.

Fordi det å korrekt diagnostisere problemet – enten det er i energimarkedene eller i den bredere økonomien – er det første skrittet mot å finne den rette løsningen.