Euroen steg i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer, og begynte å hente seg inn igjen etter to dager med tap mot amerikanske dollar. Den nøt godt av en nedgang i den amerikanske valutaen midt i økende optimisme om en potensiell stans i Iran-krigen.

Etter flere haukeaktige kommentarer fra presidenten i Den europeiske sentralbanken har forventningene om minst én renteheving i år økt. For å revurdere disse forventningene venter markedene på ytterligere data om utviklingen i eurosonens økonomi.

Prisoversikt

Eurokursen i dag: Euroen steg 0,1 % mot dollaren til 1,1572 dollar, opp fra åpningskursen på 1,1558 dollar, etter å ha nådd et bunnnivå på 1,1554 dollar.

Euroen endte onsdagens handel ned 0,4 % mot dollaren, noe som markerte sitt andre daglige tap på rad, etter at Iran nektet å ha inngått forhandlinger med USA for å avslutte krigen i Midtøsten.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen falt med 0,1 % torsdag, som er den første nedgangen på de tre siste øktene. Dette gjenspeiler en nedgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dette kommer samtidig som handelsmenn vurderer sannsynligheten for en stans i krigen i Midtøsten, midt i intensiverte diplomatiske anstrengelser for å begrense eskaleringen, med forsiktig forventning om signaler som kan bane vei for en deeskaleringsavtale eller våpenhvile.

Utviklingen av Iran-krigen

USAs president Donald Trump sa at Iran gjør store anstrengelser for å komme til enighet om å avslutte nesten fire uker med kamphandlinger, noe som motsier uttalelser fra Irans utenriksminister, som sa at landet vurderer et amerikansk forslag, men ikke har til hensikt å holde samtaler for å avslutte konflikten.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa at selv om det ikke er noen dialog eller forhandlinger med USA, har diverse meldinger blitt utvekslet gjennom mellomledd.

Araghchi la til i et intervju med statlig fjernsyn onsdag at det å formidle budskap gjennom vennligsinnede land og avklare posisjoner eller gi nødvendige advarsler ikke utgjør forhandlinger eller dialog.

Trump sa senere onsdag under et arrangement i Washington at iranske ledere «forhandler» og er ivrige etter å komme til enighet, men er motvillige til å si det offentlig.

New York Times rapporterte at USA har sendt Iran en plan bestående av 15 hovedpunkter for å få slutt på krigen i Midtøsten.

Kilder sa at en måneds våpenhvile vil bli annonsert under en mekanisme som er under utvikling av Witkoff og Kushner, med forhandlinger om de femten punktene som skal finne sted i løpet av våpenhvilen.

Europeiske renter

ECB-president Christine Lagarde sa onsdag at banken er klar til å heve renten selv om den forventede økningen i inflasjonen er midlertidig.

Etter disse kommentarene økte pengemarkedene prisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken på aprilmøtet fra 25 % til 35 %.

Kilder fortalte Reuters at Den europeiske sentralbanken sannsynligvis vil begynne å diskutere renteøkninger neste måned.

For å revurdere disse forventningene venter investorene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsnivåer.

Den japanske yenen steg i asiatisk handel torsdag mot en kurv av store og små valutaer, og begynte å hente seg inn igjen etter to dager med tap mot amerikanske dollar. Den nøt godt av en nedgang i den amerikanske valutaen, ettersom tradere vurderer sannsynligheten for en stopp i Iran-krigen.

Etter hvert som inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan avtar, har forventningene om en japansk renteheving i april avtatt. For å revurdere disse forventningene venter investorene på ytterligere data om utviklingen i verdens fjerde største økonomi.

Prisoversikt

Japansk yen-kurs i dag: Den amerikanske dollaren falt 0,1 % mot yenen til ¥159,33, ned fra åpningsnivået på ¥159,46, etter å ha nådd et toppnivå på ¥159,54.

Yenen endte onsdagens handel ned 0,5 % mot dollaren, noe som markerte sitt andre daglige fall på rad, midt i usikkerhet rundt Irans svar på et amerikansk forslag som inkluderer en måneds våpenhvile.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen falt med 0,1 % torsdag, som er den første nedgangen på de tre siste øktene. Dette gjenspeiler en nedgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dette kommer samtidig som handelsmenn vurderer sannsynligheten for en stans i krigen i Midtøsten, midt i intensiverte diplomatiske anstrengelser for å begrense eskaleringen, med forsiktig forventning om signaler som kan bane vei for en deeskaleringsavtale eller våpenhvile.

Utviklingen av Iran-krigen

USAs president Donald Trump sa at Iran gjør store anstrengelser for å komme til enighet om å avslutte nesten fire uker med kamphandlinger, noe som motsier uttalelser fra Irans utenriksminister, som sa at landet vurderer et amerikansk forslag, men ikke har til hensikt å holde samtaler for å avslutte konflikten.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa at selv om det ikke er noen dialog eller forhandlinger med USA, har diverse meldinger blitt utvekslet gjennom mellomledd.

Araghchi la til i et intervju med statlig fjernsyn onsdag at det å formidle budskap gjennom vennligsinnede land og avklare posisjoner eller gi nødvendige advarsler ikke utgjør forhandlinger eller dialog.

Trump sa senere onsdag under et arrangement i Washington at iranske ledere «forhandler» og er ivrige etter å komme til enighet, men er motvillige til å si det offentlig.

New York Times rapporterte at USA har sendt Iran en plan bestående av 15 hovedpunkter for å få slutt på krigen i Midtøsten.

Kilder sa at en måneds våpenhvile vil bli annonsert under en mekanisme som er under utvikling av Witkoff og Kushner, med forhandlinger om de femten punktene som skal finne sted i løpet av våpenhvilen.

Japanske renter

Data som ble publisert denne uken viste en nedgang i kjerneinflasjonen i Japan i løpet av februar, som er det siste tegnet på at inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan lette.

Etter dataene reduserte markedene prisingen av sannsynligheten for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på aprilmøtet fra 30 % til 15 %.

For å revurdere disse forventningene venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger i Japan.

Ethereums pris har nylig vist tekniske signaler og markedsindikatorer som heller mot oppsiden, med et sterkt støttenivå som danner seg rundt $2100, ettersom store investorer (hvaler) fortsetter å akkumulere, noe som forsterker sannsynligheten for ytterligere gevinster på kort sikt.

I handelsaktiviteten har kjøperne klart å holde prisen over viktige støttenivåer under den siste korreksjonen, før prisen steg mer enn 3 % til rundt 2 170 dollar, støttet av forbedret risikoappetitt i markedene etter avtagende geopolitiske spenninger og en nedgang i oljeprisene til under 90 dollar.

Markedsdata indikerer også at store lommebøker med mellom 100 og 100 000 ETH kjøpte mer enn 750 000 ETH i løpet av 48 timer, et mønster som ofte kalles «hvalakkumulering», som ofte går forut for oppadgående bevegelser drevet senere av deltakelse fra små investorer.

En annen positiv faktor er nedgangen i Ethereum-saldoer på børser til rekordlave nivåer nær 15 millioner ETH, noe som tyder på at investorer flytter eiendeler til kjølelager eller driver med staking-aktiviteter, noe som reduserer tilgjengelig tilbud for salg og støtter prisene.

På den tekniske siden peker analysen på dannelsen av et «kopp og håndtak»-mønster, en velkjent bullish fortsettelsesstruktur. Halslinjen ligger rundt 2 384 dollar, et kritisk nivå som, hvis det brytes, kan presse prisen over 2 400 dollar og åpne veien mot høyere nivåer som kan nå 3 000 dollar.

Tekniske indikatorer støtter også disse utsiktene, med Supertrend-indikatoren som signaliserer bullish momentum, mens Relative Strength Index (RSI) har kommet seg fra nøytralt territorium, noe som indikerer ytterligere rom for oppside før den går inn i overkjøpte forhold.

Totalt sett er potensialet til å overgå $2400-nivået fortsatt knyttet til kjøpernes evne til å bryte den viktigste motstanden på $2384, sammen med fortsettelsen av støttende faktorer som hvaltilstrømning, redusert valutatilbud og forbedret markedsstemning.

Siden konfliktutbruddet i Midtøsten for omtrent en måned siden har analytikere primært fokusert på data fra energimarkedet.

2. mars annonserte Iran stengingen av Hormuzstredet, en vannvei som er ansvarlig for transport av omtrent en femtedel av verdens olje- og gassforsyninger. Siden den gang har oljeprisene steget kraftig.

Prisene hoppet til over 110 dollar per fat, noe som fikk USA til å starte en operasjon for å gjenåpne sundet ved å utplassere fly og helikoptre i regionen.

Men mens markedene følger nøye med på oljeprisene og frykter drivstoffmangel, er andre råvarer strandet i Gulfen og kan få smertefulle konsekvenser.

Helium

Det kan komme som en overraskelse for noen at heliums bruksområder strekker seg langt utover festballonger, ettersom det er et nøkkelelement i halvlederproduksjon, medisinsk avbildning og romteknologi.

Qatar produserer omtrent en tredjedel av den globale heliumforsyningen, som passerer gjennom sundet, men har blitt tvunget til å stanse produksjonen etter krigsutbruddet, med advarsler om at streik mot energiinfrastruktur vil lamme eksporten ytterligere.

Heliumtransport er også komplekst, ettersom det lagres i isolerte beholdere i mellom 35 og 48 dager i flytende form.

Etter den perioden begynner molekylene å varmes opp og lekke, noe som betyr at forsendelser som strander i sundet raskt mister verdien sin og forstyrrer forsyningskjedene.

Helium er en viktig komponent i halvlederproduksjon, inkludert brikker som brukes i kunstig intelligens-modeller, noe som kan påvirke aksjene i store teknologiselskaper som allerede står overfor bekymringer om en potensiell boble i AI-sektoren.

Andre bruksområder

Helium brukes også i MR-maskiner for å kjøle ned magneter og i romfartssektoren for å rengjøre rakettdrivstofftanker.

Etterspørselen forventes å øke i romfartsindustrien etter hvert som flere private selskaper kommer inn i feltet, som Elon Musks SpaceX og Jeff Bezos' Blue Origin.

Thomas Abraham-James, administrerende direktør i Pulsar Helium, sa at den nåværende krisen presenterer to samtidige utfordringer for heliummarkedet.

Han la til at stengingen av Hormuzstredet betyr at selv om infrastrukturen forblir intakt, kan ikke produktene nå markedene.

Han forklarte at forsyningene kunne begynne å gjenopptas innen uker hvis spenningene avtar, men en tilbakevending til normale produksjonsnivåer kan ta måneder, mens det kan ta år å gjenopprette skadet kapasitet.

Gjødsel

Gjødselkomponenter som støtter nesten halvparten av den globale matproduksjonen passerer også gjennom Hormuzstredet.

Gulflandene står for omtrent 49 % av den globale ureahandelen, en nitrogenrik gjødsel som brukes i avlinger som hvete.

Ureaprisene har steget med mer enn 40 % siden krigsutbruddet, på et sensitivt tidspunkt som sammenfaller med vårplantesesongen på den nordlige halvkule, noe som betyr at virkningen kan nå forbrukerne.

Virkningen er ikke begrenset til priser, ettersom mangel på forsyninger kan føre til lavere landbruksproduksjon på grunn av vanskeligheter med å få tak i gjødsel.

Ammoniakkprisene har også steget med rundt 20 %, en annen viktig gjødselkomponent, på et tidspunkt da produsentland som Qatar har blitt tvunget til å stanse produksjonen på grunn av streiker og stengingen av sundet.

Analytikere mener at fortsatte forstyrrelser kan øke presset på landbruksmarkedene og øke risikoen for global matinflasjon.