Euroen falt i det europeiske markedet fredag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed fallet for fjerde sesjon på rad mot amerikanske dollar og er på vei mot laveste nivåer på flere uker, ettersom investorer fortsatte å foretrekke å kjøpe den amerikanske valutaen før publiseringen av nye amerikanske jobbtall for desember.

Den felles valutaen er i ferd med å registrere sitt andre ukentlige tap på rad, samtidig som inflasjonspresset på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken avtar og forventningene om minst ett europeisk rentekutt i år er kommet opp igjen.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: euroen falt med 0,1 % mot dollaren til 1,1646, fra åpningsnivået på 1,1659, med en handelshøyde på 1,1662.

• Euroen avsluttet torsdagens handel med en nedgang på omtrent 0,15 % mot dollaren, noe som markerte det tredje daglige fallet på rad, og nådde et fireukers lavpunkt på 1,1643 etter bedre enn forventede ukentlige amerikanske arbeidsledighetsdata.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,15 % fredag, og fortsatte dermed oppgangen for fjerde økt på rad og nådde en fireukers topp. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Etter sterke tall for den amerikanske tjenestesektoren i desember og bedre enn forventede ukentlige tall for arbeidsledighetssøknader, falt forventningene om et rentekutt fra Federal Reserve i januar.

For å prise disse forventningene på nytt, venter investorene på publiseringen av den amerikanske jobbrapporten for desember senere i dag, som Federal Reserve er nøye avhengig av når de bestemmer retningen for pengepolitikken.

Den amerikanske høyesterett kan også komme til å avsi en kjennelse senere i dag om hvorvidt president Trump kan påberope seg den internasjonale loven om økonomiske nødmakter (IEEPA) for å innføre tollsatser uten kongressens godkjenning, et trekk som kan undergrave amerikansk handelspolitikk og forstyrre månedlange forhandlinger med partnerland.

Hvis kjennelsen går mot Trump, kan bedriftsledere, tollmeglere og handelsadvokater gå inn i rettslige kamper for å få tilbake rundt 150 milliarder dollar fra den amerikanske regjeringen i tidligere betalte tollsatser.

Ukentlig handel

I løpet av denne uken, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, er den europeiske fellesvalutaen ned omtrent 0,45 % mot amerikanske dollar, og er på vei mot sitt andre ukentlige tap på rad.

Europeisk inflasjon

Offisielle data som ble offentliggjort onsdag viste en uventet nedgang i kjerneinflasjonen over hele Europa, noe som fremhever et avtagende inflasjonspress på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken.

Den samlede konsumprisveksten økte med 2,0 % fra år til år i desember, i tråd med markedets forventninger, sammenlignet med en økning på 2,1 % i november.

Kjernekonsumprisveksten steg med 2,3 % i desember, under markedets forventninger på 2,4 %, sammenlignet med 2,4 % i november.

Europeiske renter

• Etter dataene steg pengemarkedsprisingen for et europeisk rentekutt på 25 basispunkter i februar fra 10 % til 25 %.

• Tradere justerte forventningene fra å holde europeiske renter uendret gjennom hele året til å prise inn minst ett rentekutt på 25 basispunkter.

Euroutsikter

Hos Economies.com forventer vi at euroen vil forbli i negativt territorium mot amerikanske dollar, spesielt hvis amerikanske jobbtall kommer inn sterkere enn markedene for øyeblikket forventer.

Den japanske yenen falt i det asiatiske markedet fredag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed tapet mot amerikanske dollar for fjerde økt på rad og nådde et toukers lavpunkt, ettersom etterspørselen etter amerikanske dollar fortsatte før publiseringen av den månedlige amerikanske jobbrapporten.

Den japanske valutaen er på vei til å registrere nok et ukentlig tap, midt i et avtagende inflasjonspress på beslutningstakere i Bank of Japan og svake odds for en japansk renteheving senere denne måneden.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Den amerikanske dollaren steg med 0,35 % mot yenen til 157,39, det høyeste nivået siden 22. desember, fra åpningsnivået på 156,83, med et bunnpunkt i handelsdagen på 156,76.

• Yenen avsluttet torsdagens handel med en nedgang på 0,1 % mot dollaren, noe som markerte det tredje daglige fallet på rad, etter sjokkerende data om reallønninger i Japan.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,15 % fredag, og fortsatte dermed oppgangen for fjerde økt på rad og nådde en fireukers topp. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Etter sterke tall fra den amerikanske tjenestesektoren i desember og bedre enn forventede ukentlige tall for arbeidsledighetssøknader, falt forventningene om et rentekutt fra Federal Reserve i januar.

Investorer venter nå på den amerikanske sysselsettingsrapporten for desember, som kommer senere i dag, og som Federal Reserve følger nøye med på når de utformer pengepolitikken.

Den amerikanske høyesterett kan også komme til å avsi en kjennelse senere i dag om hvorvidt president Trump kan påberope seg den internasjonale loven om økonomiske nødmakter (IEEPA) for å innføre tollsatser uten kongressens godkjenning, et trekk som kan undergrave amerikansk handelspolitikk og forstyrre månedlange forhandlinger med handelspartnere.

Hvis kjennelsen går mot Trump, kan bedriftsledere, tollmeglere og handelsadvokater gå inn i rettslige kamper for å få tilbake rundt 150 milliarder dollar fra den amerikanske regjeringen i tidligere betalte tollsatser.

Ukentlig handel

Så langt denne uken, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, er den japanske yenen ned omtrent 0,35 % mot den amerikanske dollaren, og er på vei mot sitt andre ukentlige tap på rad.

Japanske lønninger

Japans arbeidsdepartement sa torsdag at den totale månedlige kontantinntekten og et separat mål på heltidslønn økte med 0,5 % fra år til år i november, det laveste tempoet siden desember 2021, og godt under markedets forventninger om en økning på 2,3 %. Lønningene hadde steget med 2,5 % i oktober, revidert ned fra 2,6 %.

Den kraftige nedgangen i japanske lønninger baner vei for ytterligere prisfall og en nedgang i inflasjonen i den kommende perioden. Denne klare reduksjonen i inflasjonspresset på beslutningstakere i Bank of Japan reduserer sannsynligheten for ytterligere japanske renteøkninger i år.

Japanske renter

• Etter dataene falt markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan på januarmøtet fra 20 % til 5 %.

• For å kunne prise disse sannsynlighetene på nytt, venter investorene på ytterligere data om inflasjon og arbeidsledighet i Japan, samt kommentarer fra tjenestemenn i Bank of Japan.

Yen-utsikter

Hos Economies.com forventer vi at den japanske yenen vil forbli i negativt territorium mot amerikanske dollar, spesielt hvis amerikanske jobbtall kommer inn sterkere enn markedene for øyeblikket forventer.

De dramatiske hendelsene i Venezuela i helgen har nok en gang trukket global oppmerksomhet mot et land som i teorien burde være en av verdens ledende energimakter. Venezuela har de største påviste oljereservene på planeten, men oljesektoren har lidd en langvarig nedgang i mer enn to tiår. Å forstå hvorfor krever at man ser forbi overskriftene og undersøker de tekniske, juridiske og politiske beslutningene som gradvis undergravde det som en gang var en sentral pilar i det globale oljesystemet.

USA bekreftet at Venezuelas president Nicolás Maduro nå er i amerikansk varetekt etter en militæroperasjon utført inne på venezuelansk territorium. President Donald Trump kunngjorde operasjonen offentlig, mens visepresident JD Vance sa at den amerikanske administrasjonen hadde tilbudt «flere mulige utveier», men insisterte på to ikke-forhandlingsbare betingelser: en slutt på narkotikahandel og tilbakelevering av det han beskrev som «stjålet olje» til USA.

Den siste frasen – stjålet olje – peker på en langvarig og alvorlig tvist om Venezuelas oljesektor. Den bidrar til å forklare hvorfor et land med verdens største oljereserver har opplevd mer enn et tiår med økonomisk kollaps, og hvorfor olje fortsatt er sentral for dens geopolitiske relevans.

Verdens største oljereserver – bare på papiret

Ifølge data fra det amerikanske energiinformasjonsdepartementet har Venezuela rundt 303 milliarder fat med påviste råoljereserver, det største tallet globalt.

Men dette overordnede tallet skjuler en avgjørende realitet: mesteparten av Venezuelas olje er ekstra tung råolje, konsentrert i Orinoco-beltet. I motsetning til den lette oljen med lavt svovelinnhold som produseres i regioner som det amerikanske permbassenget, er Orinoco-råolje tett, viskøs og vanskelig å transportere. Å produsere den i stor skala krever oppvarming, fortynning med lettere hydrokarboner og prosessering i spesialiserte anlegg før den blir klar for raffineri. Dette ekstra laget med kompleksitet betyr at produksjon bare er økonomisk levedyktig når oljeprisene er høye.

I flere tiår var Venezuela avhengig av partnerskap med amerikanske og europeiske oljeselskaper for å levere teknologien, kapitalen og den operative ekspertisen som var nødvendig for å opprettholde dette komplekse systemet. Disse partnerskapene overlevde imidlertid ikke tidlig på 2000-tallet.

Ekspropriasjon og oppløsningen av PDVSA

Selv om Venezuela formelt nasjonaliserte oljeindustrien på 1970-tallet, gikk landet utover konvensjonelt statlig eierskap tidlig på 2000-tallet under president Hugo Chávez, og startet en bølge av ekspropriasjoner som fundamentalt omformet sektoren.

Utenlandske selskaper ble tvunget inn i minoritetsposisjoner sammen med det statlige oljeselskapet PDVSA, eller fikk eiendelene sine fullstendig ekspropriert. Store amerikanske selskaper, inkludert Exxon Mobil og ConocoPhillips, forlot til slutt landet og gikk til internasjonal voldgift etter å ha mistet eiendeler uten kompensasjon.

Internasjonale domstoler og voldgiftspaneler tilkjente senere disse selskapene milliarder av dollar i erstatning – kjennelser som Venezuela i stor grad ikke overholdt. Dette er det juridiske bakteppet bak narrativet om «stjålet olje» som har dukket opp igjen i amerikansk politisk retorikk.

Konsekvensene for Venezuelas oljeindustri var alvorlige. PDVSA mistet utenlandsk finansiering og teknisk støtte, dyktige ingeniører forlot landet, raffinerier og rørledninger forfalt, og produksjonen falt jevnt og trutt – fra mer enn 3 millioner fat per dag før ekspropriasjonene til godt under 1 million fat per dag de siste årene.

Da Maduro tiltrådte i 2013, var oljesektoren allerede i strukturell nedgang. Korrupsjon, dårlig forvaltning og senere amerikanske sanksjoner under hans presidentskap begrenset produksjon og eksport ytterligere.

Hvorfor tungolje er avhengig av utenlandsk ekspertise

Opprettholdt tungoljeproduksjon krever kontinuerlig reinvestering, pålitelig strømforsyning og jevn tilgang til fortynningsmidler – hvorav mange historisk sett kom fra den amerikanske gulfkysten. Uten disse innsatsfaktorene, og uten tilstrekkelig høye oljepriser, forringes produksjonssystemene raskt.

Da utenlandske partnere trakk seg ut av Venezuela, mistet PDVSA kapasiteten til å opprettholde dette komplekse økosystemet. Dampinjeksjonsoperasjoner ble stengt ned, oppgraderingskapasiteten ble erodert, og felt som krevde konstant vedlikehold ble stående ubrukte. Selv da de globale oljeprisene tok seg opp igjen, var ikke Venezuela i stand til å reagere.

Dette er kjerneparadokset i Venezuelas energikrise: et land med verdens største oljereserver mangler den operative evnen til å konvertere disse reservene til stabil produksjon uten ekstern støtte.

Olje, sanksjoner og det amerikanske perspektivet

Amerikanske tjenestemenn har lenge hevdet at Venezuelas oljesektor har vært sammenvevd med sanksjonsunngåelse, skyggetransportnettverk og kriminell aktivitet. I de senere årene har venezuelansk olje i økende grad blitt eksportert gjennom mellomledd og utenlandske kjøpere som opererer under sanksjonspress.

Visepresident Vances bemerkninger gjenspeiler den amerikanske administrasjonens syn på at oljeinntektene var sentrale ikke bare for Venezuelas økonomi, men også for Maduros evne til å forbli ved makten til tross for internasjonal isolasjon. Enten man er enig i denne fremstillingen eller ikke, understreker den hvorfor energispørsmål fortsatt er uatskillelige fra forholdet mellom USA og Venezuela.

Hva skjer videre med Venezuelas oljesektor?

Med rapporter om at Maduro nå er i amerikansk varetekt, går fremtiden til Venezuelas oljeindustri inn i en periode med dyp usikkerhet. Flere scenarier er mulige.

En overgangsregjering kan forsøke å gjenoppta engasjementet med utenlandske oljeselskaper, gjenåpne voldgiftssaker og gjenoppbygge kontraktsmessige rammeverk for å tiltrekke seg investeringer. Amerikanske selskaper med utestående krav kan søke erstatning eller gjeninntreden under nye avtaler. Kina og Russland, som begge har betydelige oljerelaterte interesser støttet av garantier i Venezuela, vil sannsynligvis også gjøre noe for å beskytte sine posisjoner.

Det som virker usannsynlig er en rask gjenoppretting. Selv under gunstige politiske forhold vil det ta mange år å gjenopprette den venezuelanske oljeproduksjonen. Prosesseringsenheter må gjenoppbygges, infrastrukturen moderniseres og menneskelig kapital gjenopprettes. Tungolje tar seg ikke raskt opp igjen – spesielt ikke i et lavprismiljø.

Konklusjon

Maduros fengsling representerer en betydelig geopolitisk eskalering, men den underliggende historien er ikke ny. Venezuelas krise startet ikke med sanksjoner eller militæraksjoner. Den begynte da en teknisk kompleks oljesektor ble fratatt partnerskapene og investeringene den ikke kunne fungere uten.

Venezuelas oljereserver er fortsatt enorme og reelle, men reserver alene skaper ikke velstand. Uten teknologi, kapital, ekspertise og tilstrekkelig høye priser forblir oljen fanget under jorden. Denne virkeligheten har formet Venezuelas økonomiske kollaps, internasjonale konflikter og den sentrale rollen oljen fortsatt spiller i dagens hendelser.

Kobberprisene falt under torsdagens handel til tross for positive langsiktige etterspørselsforventninger for industrimetallet, ettersom prisene kom under press fra gevinsttaking.

Konsulentselskapet S&P Global sa torsdag at rask vekst innen kunstig intelligens og forsvarssektoren vil øke den globale kobberetterspørselen med 50 % innen 2040. Tilbudet forventes imidlertid å bli mer enn 10 millioner tonn lavere enn etterspørselen per år med mindre resirkulering og gruvedrift utvides.

Kobber har lenge vært mye brukt innen konstruksjon, transport, teknologi og elektronikk, gitt sin høye elektriske ledningsevne, korrosjonsbestandighet og enkle forming og produksjon.

Mens elbilindustrien økte etterspørselen etter kobber det siste tiåret, forventes det at AI-, forsvars- og robotindustrien vil trenge betydelig større volumer av metallet de neste 14 årene, i tillegg til tradisjonell forbrukeretterspørsel etter klimaanlegg og andre kobberintensive apparater, ifølge rapporten.

S&P Global anslår at den globale kobberetterspørselen vil nå 42 millioner tonn per år innen 2040, opp fra omtrent 28 millioner tonn i 2025. Uten nye forsyningskilder vil sannsynligvis omtrent en fjerdedel av denne etterspørselen ikke bli møtt.

Dan Yergin, nestleder i S&P Global og medforfatter av rapporten, sa: «Den grunnleggende drivkraften bak denne etterspørselen er elektrifiseringen av verden, og kobber er metallet som brukes i elektrifiseringen.»

Kunstig intelligens er en av de raskest voksende kildene til kobberetterspørsel, med mer enn 100 nye datasenterprosjekter lansert i fjor, med en samlet verdi på nesten 61 milliarder dollar.

Rapporten bemerket også at krigen i Ukraina, sammen med tiltak fra land som Japan og Tyskland for å øke forsvarsutgiftene, sannsynligvis vil støtte kobberetterspørselen ytterligere.

Carlos Pascual, nestleder i S&P Global og tidligere amerikansk ambassadør i Ukraina, sa: «Etterspørselen etter kobber i forsvarssektoren er nesten fullstendig uelastisk.»

Nesten alle elektroniske enheter inneholder kobber. Chile og Peru er verdens to største kobberprodusenter, mens Kina er det største kobbersmelteverket. USA, som har innført tollsatser på noen kobberprodukter, importerer omtrent halvparten av sitt årlige kobberbehov.

Rapporten tar ikke hensyn til potensiell forsyning fra dyphavsgruvedrift.

S&P publiserte en lignende rapport i 2022 som anslo kobberetterspørselen i et scenario der verden når karbonnøytralitet innen 2050, det såkalte «netto null»-målet.

Rapporten som ble publisert torsdag bruker en annen metode, der den anslår kobberetterspørselen basert på et basisscenario som forutsetter at etterspørselsveksten fortsetter uavhengig av myndighetenes klimapolitikk.

«Energiomstillingspolitikken har endret seg dramatisk», sa Yergin.

I handelen falt kobberfutures for mars med 5,73 dollar per pund klokken 14:47 GMT.