Den europeiske sentralbanken har nettopp annonsert sin rentebeslutning etter møtet 23.–24. juli, og holder rentene uendret på 2,15 % – det laveste nivået siden oktober 2022, i tråd med de fleste markedsforventningene.
Denne avgjørelsen følger et tidligere rentekutt, som markerer det syvende rentekuttet på rad. Politikere i ECB valgte å sette ytterligere lettelser på pause for å vurdere virkningen av de siste amerikanske tollsatsene på den økonomiske aktiviteten i eurosonen.
Denne avgjørelsen anses som positiv for euroen.
Bitcoin holdt seg over 118 700 dollar torsdag, ettersom globale markeder for digitale aktiva møtte økende press fra profitttaking og fortsatt utstrømning fra Bitcoin-børsnoterte fond (ETF-er).
Verdens største kryptovaluta etter markedsverdi kom under nytt salgspress ettersom langsiktige investorer tok gevinster, mens USA-baserte Bitcoin ETF-er fortsatte å registrere netto utstrømning. Denne blandingen av makroøkonomiske og markedsspesifikke faktorer tynget prisene, til tross for vedvarende underliggende etterspørsel.
Samtidig rapporterte Tesla (TSLA) urealiserte gevinster på sine Bitcoin-beholdninger for andre kvartal, noe som markerer den første kryptorelaterte inntjeningsøkningen under nye amerikanske regnskapsregler, som nå tillater at digitale eiendeler verdsettes til markedspris.
Tesla eier for tiden omtrent 11 509 Bitcoin, hovedsakelig kjøpt opp i 2021. Med en Bitcoin-stigning på 30 % i andre kvartal, er disse beholdningene nå verdsatt til rundt 1,2 milliarder dollar.
ETF-utstrømningen akselererer etter hvert som markedet går inn i konsolideringsfasen
Data fra Farside Investors viste at amerikanske børsnoterte Bitcoin-ETF-er hadde netto utstrømning for tredje dag på rad. Bare onsdag tok investorer ut 86 millioner dollar fra disse fondene, noe som bringer den totale ukentlige utstrømningen til over 285 millioner dollar.
Imidlertid opplevde ikke alle ETF-er tap. BlackRocks iShares Bitcoin Trust (IBIT) registrerte en netto innstrømning på 143 millioner dollar. Likevel ble disse gevinstene oppveid av en stor utstrømning på 227 millioner dollar fra Fidelitys Bitcoin-fond, sammen med moderate uttak fra Bitwise (BITB) og ARK Invest (ARKB) fond.
Adrian Fritz, forskningssjef hos 21Shares, sa at Bitcoin fortsatt er fundamentalt sterk til tross for kortsiktig volatilitet. «Etter å ha steget til en ny rekordhøyde nær 123 000 dollar i midten av juli – drevet av et teknisk gyllent kryss og vedvarende institusjonell tilstrømning – har Bitcoin siden stabilisert seg i et stramt område mellom 115 000 og 120 000 dollar.»
Han la til at denne sideveis bevegelsen støttes av sterk kjøpsinteresse nær 115 000 dollar, noe som skaper en sunn likviditetskamp på begge sider av markedet.
Fritz pekte også på et mer komplekst makroøkonomisk bakteppe, med henvisning til president Trumps signering av den kontroversielle «One Big Beautiful Bill» den 4. juli, som økte det amerikanske gjeldstaket med 5 billioner dollar og utvidet skattekutt og militærutgifter.
Selv om kryptovennlige bestemmelser som skattefritak for staking og airdrop ble fjernet fra den endelige versjonen, sa Fritz at de bredere implikasjonene fortsatt kan støtte Bitcoin på lang sikt.
«Økt låneopptak og finanspolitiske utgifter fører vanligvis til langsiktig inflasjonspress, som igjen driver etterspørselen etter harde aktiva som gull og Bitcoin.»
Han viste også til nylig publiserte amerikanske KPI-tall, som viste at inflasjonen steg til 2,7 % i juni fra 2,4 % i mai, som ytterligere bevis på vedvarende inflasjonstrender.
Tesla legger opp til Bitcoin-gevinster midt i et utfordrende kvartal
Teslas inntjening for andre kvartal var lavere enn markedets forventninger, med en omsetning på 22,5 milliarder dollar mot en prognose på 22,64 milliarder dollar. Justert resultat per aksje var 0,40 dollar, litt under forventede 0,42 dollar. Dette markerer en omsetningsnedgang på 12 % fra år til år – selskapets bratteste fall på over et tiår.
Driftsresultatet falt også til 923 millioner dollar, godt under de forventede 1,23 milliarder dollarene. Inntektene fra salg av regulatorisk kreditt falt til 439 millioner dollar, ned fra 890 millioner dollar i samme kvartal i fjor.
Teslas Bitcoin-beholdninger fremsto imidlertid som et lyspunkt. Selskapet registrerte urealiserte gevinster under de nye regnskapsstandardene for 2024, og disse ble inkludert i de rapporterte regnskapet, noe som ga en beskjeden oppgang midt i svakere bilsalg.
Oljeprisene steg med over 1 % torsdag, støttet av optimisme rundt amerikanske handelsforhandlinger som kan lette presset på verdensøkonomien, i tillegg til et kraftigere enn forventet fall i amerikanske råoljelagre.
Brent-råoljefutures steg med 79 cent, eller 1,15 %, til 69,30 dollar per fat klokken 09:34 GMT. Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures steg med 83 cent, eller 1,3 %, til 66,08 dollar per fat.
Yaniv Shah, en analytiker hos Rystad Energy, uttalte: «Nedgangen i amerikanske råoljelagre, sammen med fremgang i handelsforhandlingene, gir en viss støtte til prisene.»
To europeiske diplomater sa onsdag at EU og USA nærmer seg en handelsavtale som kan inkludere en grunnleggende toll på 15 % på europeisk import til USA, med mulighet for å unnta visse varer – et trekk som kan bane vei for en ny stor handelsavtale etter den nylige pakten med Japan.
Støtte på tilbudssiden
Data fra det amerikanske energitilsynet (Energy Information Administration) onsdag viste at amerikanske råoljelagre falt med 3,2 millioner fat forrige uke til 419 millioner fat – et fall som overgikk analytikernes forventninger i en Reuters-måling, som hadde spådd et tap på bare 1,6 millioner fat.
Samtidig ga rapporter om forsinkelser i lasteprosessen for Kasakhstans råoljeeksport fra CPC via Svartehavet på grunn av russiske administrative hindringer, sammen med nyheter om forurensning i aserbajdsjanske råoljeforsendelser ved Tyrkias Ceyhan-havn, ytterligere støtte til prisene, ifølge et notat fra analytiker John Evans hos PVM Associates.
Evans la til at fortsettelsen av denne støtten avhenger av hvor lenge disse forstyrrelsene vedvarer.
Kasakhstans energidepartement uttalte imidlertid torsdag – ifølge Interfax – at landet ikke har stanset oljelasting gjennom russiske havner.
Hiroyuki Kikukawa, sjefstrateg hos Nissan Securities Investment, sa: «Usikkerheten rundt handelsforhandlingene mellom USA og Kina, sammen med fredssamtalene mellom Russland og Ukraina, begrenser ytterligere oppside for prisene.» Han forventer at WTI-råolje vil holde seg innenfor intervallet 60 til 70 dollar per fat.
Russland og Ukraina holdt fredssamtaler i Istanbul onsdag, hvor de diskuterte ytterligere fangeutvekslingsoperasjoner, selv om det fortsatt er store uenigheter mellom de to sidene om våpenhvilevilkår og muligheten for et direkte møte mellom lederne.
Shah la til at den neste viktige indikatoren å følge med på er etterspørsel, spesielt siden markedet for tiden er i toppsesongen for forbruk, og uttalte: «Enhver økning eller fall i etterspørsel vil gjenspeiles i raffineringsmarginene.»
Den amerikanske dollaren steg mot euroen torsdag, støttet av fremskritt i handelsforhandlingene mellom USA og landets viktigste partnere, mens den falt mot den japanske yenen, som styrket seg på forventninger om en renteøkning i Japan.
Shinichi Uchida, visesentralbanksjef i Bank of Japan, uttalte at handelsavtalen med Washington hadde redusert økonomisk usikkerhet, noe som økte markedets optimisme om en potensiell gjenopptakelse av renteøkninger.
Likevel mener noen analytikere at yenen fortsatt står overfor vedvarende utfordringer på grunn av innenrikspolitisk ustabilitet etter søndagens valg til det japanske overhuset.
I Europa er EU angivelig nær ved å ferdigstille en handelsavtale med Washington som vil innføre en generell toll på 15 % på europeiske varer som kommer inn i USA – et trekk som i stor grad er i tråd med økonomenes forventninger.
I mellomtiden steg risikofylte aktiva ettersom markedets frykt for den globale handelskrigen avtok etter fremskritt i forhandlingene.
Den risikosensitive australske dollaren nådde en åttemåneders topp på 0,6625 dollar.
Euroen falt med 0,1 % til 1,1760 dollar, og nærmet seg dermed toppen denne måneden på 1,1830 dollar – det høyeste nivået for den felles valutaen på over tre år.
Mohit Kumar, økonom hos Jefferies, kommenterte: «Vi tror fortsatt at risikoaktiva kan oppleve noe volatilitet i august på grunn av en mulig nedgang i amerikanske jobbtall.»
Han la til: «Så langt har ikke tollsatser vist noen betydelig innvirkning på de harde dataene, men det betyr ikke at effekten ikke vil komme til syne. Vi tror det vil ta rundt tre måneder før den reelle effekten vises i de økonomiske indikatorene.»
Dollaren falt 0,10 % mot yenen til ¥146,35, og forlenget dermed tapet mot den japanske valutaen for fjerde sesjon på rad.
Olivier Korber, valutastrateg i Société Générale, spådde at yenen ville opprettholde sin styrke, støttet av handelsavtalen og utsiktene til høyere renter.
Korber sa: «Lokale aviser rapporterer at statsminister Shigeru Ishiba vil bestemme seg for å trekke seg innen slutten av august. Hvis det skjer, vil en ny partileder sannsynligvis bli valgt i september, noe som vil sikre en smidigere politisk overgang og bidra til å redusere usikkerheten i markedet.»
Ishiba hadde onsdag benektet at han hadde tatt en beslutning om å trekke seg, etter medieoppslag og kilder som antydet at han hadde til hensikt å trekke seg for å ta ansvar for regjeringspartiets smertefulle nederlag i valget til overhuset.
På pengepolitikkens front er oppmerksomheten nå rettet mot møtet i Den europeiske sentralbanken som er planlagt senere i dag. Markedene forventer at renten vil forbli uendret, mens investorenes fokus vil være på politikernes fremtidsrettede veiledning. Generelt forventer markedene ytterligere ett rentekutt fra ECB før årets slutt, mest sannsynlig i desember.
Data viste at den økonomiske aktiviteten i Tyskland fortsatte å vokse beskjedent i løpet av juli.
I en overraskende utvikling ignorerte valutaene i stor grad nyheten om at USAs president Donald Trump – kjent for sin høylytte kritikk av sentralbanksjef Jerome Powell – besøkte sentralbankens hovedkvarter torsdag. Det uventede trekket kan øke spenningen mellom Det hvite hus og sentralbanken.
Klokken 11:32 GMT steg den amerikanske dollarindeksen med 0,2 % til 97,3 poeng, med en øktopp på 97,4 og en bunn på 97,1.