Den australske dollaren steg onsdag på det asiatiske markedet mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte dermed oppgangen for åttende sesjon på rad mot sin amerikanske motpart og nådde sitt høyeste nivå på tre år, etter publiseringen av sterke inflasjons- og prisdata i Australia.

Dataene viste økende inflasjonspress som beslutningstakere i Reserve Bank of Australia står overfor, noe som økte forventningene om at banken kunne heve renten på årets første rentemøte i februar.

Prisoversikt

• Valutakursen for den australske dollaren i dag: Den australske dollaren steg med 0,2 % mot den amerikanske dollaren til (23), det høyeste nivået siden februar 2023, fra et åpningsnivå på (0,7010), etter å ha registrert et intradagsbunnnivå på (0,6995).

• Den australske dollaren avsluttet tirsdagens handel med en økning på omtrent 1,4 % mot den amerikanske dollaren. Dette markerer den syvende daglige oppgangen på rad. Dette er den lengste seiersrekken siden april 2025 og den største daglige oppgangen siden mai 2025.

• Disse sterke gevinstene ble drevet av høyere råvare- og metallpriser i globale markeder, sammen med økende bekymringer rundt amerikanske finansielle eiendeler.

Inflasjon i Australia

Data som ble offentliggjort onsdag av det australske statistikkbyrået, viste at den samlede konsumprisveksten steg med 3,8 % fra år til år i desember, og overgikk markedets forventninger på en økning på 3,5 %, etter å ha registrert 3,4 % i november.

Dataene indikerer at inflasjonen har beveget seg lenger bort fra Reserve Bank of Australias mellomlange mål på 2 % til 3 %, noe som intensiverer inflasjonspresset på beslutningstakere og styrker forventningene om renteøkninger i Australia i år.

De sterke dataene fikk ANZ og Westpac til å kreve en renteheving på 25 basispunkter fra Reserve Bank of Australia ved sin policybeslutning 3. februar, og dermed slutte seg til Commonwealth Bank of Australia og National Australia Bank.

Den australske finansministeren Jim Chalmers erkjente onsdag at prispresset vedvarer lenger enn regjeringen hadde håpet, samtidig som han understreket at han ikke ville foregripe sentralbankens beslutninger.

Australske renter

• Etter dagens data steg markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter fra Reserve Bank of Australia i februar fra 60 % til 75 %.

• Investorer venter på ytterligere økonomiske data fra Australia for å kunne prise disse forventningene på nytt.

Synspunkter og analyser

• Adam Boyton, leder for australsk økonomi ved ANZ, sa: Vi tror at Reserve Bank of Australia vil konkludere med at etterspørselen overstiger tilbudet, og at justering av renten vil bidra til å sikre at inflasjonen går tilbake til målet.

• Boyton la til: Etter rentehevingen forventer vi en merkbar nedgang i viktige indikatorer for økonomisk aktivitet. Vi ser på dette som en midlertidig forsiktighetsinnstramming, ikke starten på en rekke renteøkninger.

• Cherelle Murphy, sjeføkonom i EY, sa: I tillegg til sterke arbeidsmarkedsdata og kapasitetsbegrensninger, er behovet for en mer restriktiv pengepolitikk tydelig.

• Murphy la til: En renteheving, som starter med en økning på 25 basispunkter til 3,85 % neste uke, vil være nødvendig for at sentralbanken skal få inflasjonen tilbake til målområdet på 2–3 %.

Russisk diesel gikk fra å være den viktigste bullish driveren i de globale markedene for mellomdestillat i 2025 til en dominerende bearish kraft tidlig i 2026, noe som snudde en årelang oppgang i raffineringsmarginene. Det europeiske diesel-crackspreadet økte fra 16,7 dollar per fat tidlig i januar 2025 til 34,17 dollar per fat i november, ettersom russiske forsyninger – strukturelt svake siden starten av krigen – strammet inn til akutte mangelnivåer. Denne stramheten har siden lettet, med det gjennomsnittlige crackspreadet som falt til 21,7 dollar per fat i januar 2026. Vedlikehold av raffinerier, forbedret utnyttelsesgrad og tilbakekomsten av dieseleksport – som økte til rundt 900 000 fat per dag i desember – brakte russisk diesel tilbake til markedet, noe som presset marginene, før EU-sanksjonene som trådte i kraft 21. januar midlertidig ga fornyet støtte. Gjenoppblomstringen av russiske dieselstrømmer har nok en gang omformet handelsruter, noe som utløste en kraftig oppgang i forsendelser til Brasil til tross for tidligere nedganger. Dette fremhever både Russlands økende motstandskraft mot raffineriangrep og grensene for sanksjonspresset når rabattert drivstoff møter vedvarende etterspørsel.

Økningen i diesel-spredninger gjennom mesteparten av 2025 ble i stor grad drevet av en kraftig nedgang i russisk eksport, som falt til et femårs lavpunkt på 586 000 fat per dag i september. Denne innstrammingen var et resultat av et plutselig sjokk snarere enn en gradvis nedgang. Det begynte i januar med et ukrainsk droneangrep på Rjazan-raffineriet – med en kapasitet på 13,1 millioner tonn per år, som utgjør omtrent 5 % av den nasjonale raffineringskapasiteten – og fortsatte gjennom hele året ettersom gjentatte angrep forstyrret raffineringsdriften. Presset intensiverte seg om høsten og nådde en topp i november med rekordhøye 14 droneangrep på én måned, inkludert et angrep på Afipsky-raffineriet nær Krasnodar, som har en kapasitet på 9,1 millioner tonn per år. Medierapporter indikerer at mer enn 20 raffinerier ble skadet i løpet av 2025, og noen estimater tyder på at rundt 20 % av den nasjonale raffineringskapasiteten var ute av drift på forskjellige tidspunkter på grunn av streiker eller vedlikehold. Raffineriets utnyttelse falt til rundt 5 millioner fat per dag i september, noe som fikk Russland til å innføre delvise restriksjoner på dieselleveranser og et midlertidig forbud mot dieseleksport fra ikke-produserende selskaper i september 2025, senere forlenget til mars 2026.

Denne strammingen begynte å avta i desember. Som et resultat av dette sank dieselsprekkene jevnt og trutt og nådde 19,89 dollar per fat innen midten av januar, ettersom den russiske raffineridebruken tok seg opp raskere enn forventet. Gjennomsnittlig russisk dieselproduksjon nådde 1,8 millioner fat per dag i første halvdel av januar 2026 – det høyeste nivået siden januar 2025 – med ultralavsvoveldiesel (ULSD) som sto for omtrent 1,75 millioner fat per dag. Den totale raffineridemiksturen økte fra rundt 5 millioner fat per dag i september til omtrent 5,5 millioner fat per dag i desember. Denne oppgangen kom til tross for utbredte forventninger om at reparasjoner ville ta lengre tid, spesielt gitt restriksjoner på tilgang til vestlig utstyr og materialer som trengs for å reparere skadede raffineringsenheter. Russiske operatører ser imidlertid ut til å ha gjenopprettet kapasiteten raskere enn forventet.

Oppgangen har vært tydelig ikke bare i produksjonen, men også i eksportstrømmene. I desember ble Tuapse-raffineriet – sterkt eksportorientert – utsatt for betydelig skade fra et droneangrep, men ULSD-lastingene ble gjenopptatt i midten av januar. Data fra Kpler viser to laster lastet 10. januar og 14. januar, med kurs for henholdsvis Tyrkia og Libya. Bare ved oljeterminalen i Primorsk er lasteprogrammet for januar ventet å nå 2,2 millioner tonn, en økning på 27 % fra måned til måned, med volumer som øker fra 440 000 fat per dag i desember til 528 000 fat per dag i januar. Dette markerer det høyeste lastenivået som noen gang er registrert i Primorsk, noe som understreker den økende betydningen ettersom eksportører leder ytterligere volumer bort fra Svartehavet, der ukrainske angrep på russiske oljetankere har blitt hyppigere. Totalt sett økte russisk dieseleksport fra omtrent 590 000 fat per dag i september til omtrent 900 000 fat per dag i desember, noe som representerer en full oppgang fra år til år.

Høyere produksjon har også ført til økende russiske diesellagre, som angivelig nådde en treårshøyde på 27,6 millioner fat. På denne bakgrunnen diskuterer russiske energimyndigheter aktivt å oppheve eksportforbudet mot dieselforsendelser fra ikke-produserende selskaper, og hevder at det innenlandske tilbudet nå er tilstrekkelig til å dekke den interne etterspørselen selv gjennom vinteren.

Mens den første oppgangen presset marginene, tok dieselprisspreadene seg senere opp igjen og nådde 25,43 dollar per fat innen 21. januar, støttet av kaldere vær og sesongmessig etterspørsel. Denne oppgangen vil sannsynligvis oppmuntre til ytterligere russisk dieseleksport, spesielt til prissensitive destinasjoner der alternative forsyninger fortsatt er begrensede.

Brasil er et tydelig eksempel. Kroniske begrensninger i innenlandsk raffineringskapasitet gjør landet sterkt avhengig av dieselimport, noe som gjør rabatterte russiske fat økonomisk attraktive. Brasilianske kjøp falt imidlertid kraftig i andre halvdel av 2025 ettersom russisk forsyning strammet inn og politisk risiko økte. Importen fra Russland falt fra 247 000 fat per dag i mars – da USAs president Donald Trump først signaliserte muligheten for nye sanksjoner mot russisk olje hvis fredsforhandlingene med Ukraina mislyktes – til bare 49 000 fat per dag i november, da disse sanksjonene trådte i kraft. Amerikansk diesel dukket opp som en viktig erstatning for tapte russiske volumer høsten 2025. Disse begrensningene viste seg imidlertid å være midlertidige. I desember økte brasiliansk import av russisk diesel til 181 000 fat per dag, noe som tyder på at innenlandske forsyningshull, gunstige priser og økende tretthet med pågående amerikansk press til slutt oppveide bekymringene om spenningene med Washington. Dessuten har indisk dieseleksport til Brasil siden november 2025 nesten utelukkende kommet fra Nayara Energys Vadinar-raffineri – et sanksjonert anlegg delvis eid av Rosneft og fullstendig avhengig av russisk råolje.

Tre viktige konklusjoner skiller seg ut. For det første har Russland vist langt større motstandskraft mot droneangrep på raffineringsinfrastrukturen sin, med operatører som i økende grad er i stand til å reparere skader raskt. Etter hvert som tempoet i ukrainske langsiktige angrep på raffinerier avtar, vil utnyttelsen av raffineriet sannsynligvis forbli stabil, mens svakere dieseletterspørsel etter vinteren kombinert med jevn russisk forsyning peker mot smalere spreads våren 2026. For det andre, ettersom raffineringskapasiteten fortsetter å ta seg opp igjen, vil Russlands behov for å eksportere råolje sannsynligvis avta, noe som øker sannsynligheten for lavere råoljeeksport i perioden fremover. For det tredje er vestlige forsøk på å begrense kjøp av russiske petroleumsprodukter fortsatt strukturelt svake. Så lenge russisk diesel tilbys til rabatterte priser og etterspørselen forblir sterk, vil økonomiske insentiver fortsette å oppveie politiske risikoer – en realitet som gjentatte ganger har bekreftet seg på tvers av globale drivstoffmarkeder.

Kobberprisene falt under tirsdagens handel, midt i kraftig gevinsthenting på tvers av de fleste råvarer og metaller etter den siste tidens sterke oppganger ledet av sølv og gull.

Deutsche Banks forskningsenhet forventer at det såkalte insentivprisregimet for kobber vil vedvare, drevet av begrenset gruvetilbud og økende etterspørsel knyttet til elektrifisering og overgangen til ren energi.

Rapporten bemerket at kobberprisene sannsynligvis vil nå en kvartalstopp på 13 000 dollar per tonn i andre kvartal av året, før de gradvis avtar i andre halvdel etter hvert som produksjonen begynner å ta seg opp igjen ved flere store gruver.

Den la til at den potensielle innføringen av amerikanske tollsatser på raffinert kobber kan bidra til økt prisvolatilitet i markedet.

Deutsche Bank sa: «Vi tror at insentivprissystemet for kobber vil forbli på plass, støttet av et rigid tilbud fra gruver, etterspørselsdrivere knyttet til elektrifisering og høyere kapitalutgifter i nye prosjekter.»

Banken la til: «Vi forventer at prisene vil nå en kvartalstopp på 13 000 dollar per tonn i andre kvartal, etterfulgt av en viss lettelse i andre halvdel av året ettersom produksjonen ved flere store gruver begynner å ta seg opp igjen.»

Den bemerket også: «Trusselen om amerikanske tollsatser på raffinert kobber vil sannsynligvis opprettholde metallstrømmene til USA i løpet av første halvdel av året, selv om politisk utvikling kan føre til økt volatilitet senere i år.»

I mellomtiden falt dollarindeksen med 0,7 % til 96,3 poeng klokken 15:49 GMT, etter å ha nådd en topp på 97,2 og en bunn på 96,2.

I handelen falt kobberfutures for mars med 3,1 % til 5,83 dollar per pund klokken 15:42 GMT.

Bitcoin steg litt på tirsdag, men holdt seg fast i et smalt område under 90 000 dollar-nivået, og handlet nær bunnivået på én måned, ettersom investorene forble forsiktige før det amerikanske sentralbankmøtet i pengepolitikken, med begrenset appetitt for høyrisikoaktiva.

Verdens største kryptovaluta steg med 0,4 % til 88 296,5 dollar klokken 01:33 amerikansk østkysttid (06:33 GMT).

Bitcoin har slitt med å gjenvinne momentum etter å ha lidd kraftige tap forrige uke, og er bare opp omtrent 1 % siden starten av 2026, og har dermed underprestert andre aktiva til tross for den nylige svakheten i den amerikanske dollaren.

Bitcoin sliter før Fed-avgjørelsen

Bitcoin har ikke klart å dra nytte av makroøkonomiske forhold som tradisjonelt har vært støttende for digitale eiendeler.

Denne svake prisutviklingen kommer samtidig som gull og sølv fortsetter å nå rekordhøye nivåer på rad, noe som gjenspeiler sterk etterspørsel etter trygge havner midt i økt geopolitisk usikkerhet og bekymringer rundt global økonomisk vekst.

Markedsfokuset har nå flyttet seg til det to dager lange rentemøtet i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), som starter senere tirsdag. Det er bredt forventet at politikerne vil holde renten uendret når møtet avsluttes onsdag.

Selv om en pause allerede er fullt innpriset, følger traderne nøye med på Feds uttalelse og pressekonferansen til styreleder Jerome Powell for signaler om tidspunktet for eventuelle rentekutt og sentralbankens inflasjonsutsikter.

Ethvert skifte i Powells tonefall kan påvirke den generelle risikoappetitten og likviditetsforholdene, som begge er viktige drivere for kryptovalutamarkedene.

Markedene følger også med på potensielle kunngjøringer angående USAs president Donald Trumps nominasjon av en ny sentralbanksjef, et trekk som kan forme fremtidig retning for pengepolitikken og langsiktige forventninger.

Japan kan få se sine første krypto-ETF-er innen 2028

Den japanske avisen Nikkei rapporterte mandag at landets første børsnoterte fond (ETF-er) som investerer i kryptovalutaer kan bli notert så tidlig som i 2028, noe som potensielt vil gjøre det enklere for småinvestorer å få eksponering mot Bitcoin og andre digitale eiendeler.

Ifølge rapporten planlegger Japans finanstilsyn å legge til kryptovalutaer på listen over aktiva som er kvalifisert for ETF-produkter, samtidig som de styrker investorbeskyttelsestiltakene.

Den la til at firmaer som Nomura Holdings og SBI Holdings er blant kandidatene til å lansere slike produkter, med forbehold om godkjenning fra Tokyo-børsen.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins viser beskjedne gevinster i intervallbundet handel

De fleste store altcoins registrerte også beskjedne gevinster, men fortsatte å handles innenfor stramme intervaller.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, steg med 1,5 % til 2 935,92 dollar.

XRP, den tredje største kryptovalutaen, klatret 1,1 % til 1,90 dollar.