Ethereums pris steg kraftig tirsdag og nådde sitt høyeste nivå på flere år ettersom kryptovalutaen tiltrakk seg økte investeringer og tilstrømninger.

Børsnoterte fond (ETF-er) med fokus på Ethereum opplevde enestående tilstrømning mandag, noe som gjenspeiler økende institusjonell interesse og presser kryptovalutaen nærmere en ny rekordhøyde.

Ifølge data fra Farside Investors investerte investorer over 1 milliard dollar i kontanter i Ethereum ETF-er på mandag, og overgikk dermed den forrige dagsrekorden på 726,6 millioner dollar satt i juli.

De ni USA-noterte fondene har nå til sammen eiendeler på over 10 milliarder dollar. Av de omtrent 1,019 milliarder dollar i tilstrømning mandag, tok BlackRocks iShares Ethereum Trust ETF den største andelen, omtrent 640 millioner dollar.

Ethereum nådde 4000 dollar på fredag for første gang siden desember i fjor, og klatret deretter tirsdag ettermiddag til over 4500 dollar – det høyeste nivået siden slutten av 2021. Ifølge CoinGecko er kryptovalutaen opp omtrent 26 % på syv dager og mer enn 50 % de siste 30 dagene, nå bare 8 % unna rekordhøyden på 4878 dollar satt i 2021.

Brukere på Myriad-plattformen forventer i stor grad at Ethereum vil sette en ny rekord i år, og gir dem en sannsynlighet på 89 % for å gjøre det i skrivende stund. (Merk: Myriad Markets er et produkt av DASTAN, som eier Decrypt.)

Selve oppgangen kan trekke investorer til Ethereum ETF-er, som igjen kan gi ytterligere gevinster.

Eric Balchunas, senior ETF-analytiker hos Bloomberg Intelligence, fortalte Decrypt: «Det var et øyeblikk hvor folk så prisen gå opp og syntes det var bra.» Han la til: «Prisen gjenspeiler stemningen; hvis den går opp, begynner folk å finne opp narrativer.»

Balchunas bemerket at tilstrømningen til Ethereum-fond har vært «sterk», på et tidspunkt hvor kryptovalutaen blir lettere å forstå takket være økende interesse for stablecoins. I forrige måned signerte president Donald Trump GENIUS-loven, som etablerer et regelverk for utstedelse av disse myntene i USA.

«Fortellingen har blitt tydeligere med stablecoins», forklarte Balchunas, og bemerket at de fleste vanlige folk kan forstå ideen om stablecoins og kanskje liker konseptet med en digital dollar.

Han ga Tom Lee fra Fundstrat Global Advisors æren for å ha formet denne fortellingen, og fremhevet Lees syn på at stablecoins er det beste bruksområdet for Ethereums nettverk – et perspektiv som har hjulpet investorer med å forstå hva som skiller den nest største kryptovalutaen etter markedsverdi fra Bitcoin og andre store digitale eiendeler.

Lee har ofte snakket om Ethereum på CNBC, og sa i juni at kryptovalutaen «kom sterkt tilbake» og kunne bli «den neste Bitcoin», med stablecoins som «killer-appen» for nettverket sitt. Selv om Lee er kjent for sin langsiktige Bitcoin-optimisme, støtter han nå treasury-strategien til Nasdaq-noterte BitMine Immersion, som kjøper Ethereum tungt og for tiden eier 5 milliarder dollar av det.

Andre børsnoterte selskaper og institusjonelle investorer har også begynt å kjøpe kryptovalutaen. Ethereum kom inn i tradisjonelle markeder i fjor da det amerikanske finanstilsynet (SEC) i stillhet godkjente ETF-er som gir investorer eksponering mot prisen.

Selv om disse fondene i utgangspunktet vakte mindre interesse sammenlignet med den historiske lanseringen av Bitcoin ETF-er tidligere i år, har de sett økt adopsjon de siste månedene ettersom Ethereum vender tilbake til søkelyset i kryptomarkedet.

Ethereums nettverk brukes av utviklere til å bygge kryptoprodukter, noen ganger kalt desentraliserte applikasjoner eller «dapps». Stablecoins – som nå utvikles av store banker og børsnoterte selskaper – beskrives som raskere og billigere betalingsmetoder.

Disse digitale tokenene inkluderer USDC og Tethers USDT, som ofte opererer på Ethereums nettverk.

Ethereum

I handelen steg Ethereums pris med 8,6 % til 4 587,5 dollar klokken 21:25 GMT på CoinMarketCap.

Den australske dollaren steg mot de fleste større valutaer tirsdag etter en allment forventet pengepolitisk beslutning.

Reserve Bank of Australia kuttet tirsdag den offisielle renten med 25 basispunkter til 3,60 % på sitt ordinære møte. Dette er det tredje rentekuttet i år etter reduksjoner i februar og mai, og etter en overraskende pause i juli som forvirret analytikere og frustrerte boliglånsinnehavere.

Beslutningen var i tråd med de brede markedsforventningene, der futuresprising pekte på nesten 100 % sannsynlighet for et rentekutt, og alle de fire store bankene spådde minst én reduksjon til før årets slutt. En Reuters-måling utført forrige uke viste at alle de 40 spurte økonomene forventet et rentekutt denne uken.

På pressekonferansen etter møtet sa guvernør Michele Bullock:

«Utsiktene tyder på at renten kanskje må være litt lavere enn den er nå for å holde inflasjonen synkende og stabil samtidig som den støtter sysselsettingsveksten, men det er fortsatt mye usikkerhet. Derfor vil styret fortsette å fokusere på dataene som veiledning for sine beslutninger.»

Bullock bekreftet at banken ikke diskuterte et rentekutt på over 25 basispunkter. Commonwealth Bank var den første som vedtok reduksjonen i boliglånsrentene, etterfulgt av andre banker.

Inflasjonen faller, økonomien bremser opp

RBA uttrykte tilfredshet med den kraftige nedgangen i inflasjonen, der det «trimmede gjennomsnittet» – det foretrukne kjerneinflasjonsmålet – falt under 3 % for andre kvartal på rad, en markant endring fra 2023 da inflasjonen var godt over målet.

Den samlede inflasjonen falt til 2,1 %, komfortabelt innenfor målområdet på 2–3 %, mens det trimmede gjennomsnittet lå på 2,7 %. Banken bemerket:

«Inflasjonen har falt betraktelig fra toppen i 2022, med høyere renter som bidrar til å bringe samlet etterspørsel og potensiell produksjon nærmere balanse.»

I motsetning til dette peker dataene på en klar nedgang i økonomien; BNP vokste bare 0,2 % i første kvartal og 1,3 % fra år til år, godt under bankens tidligere prognoser. Arbeidsledigheten steg til 4,3 %, stillingsannonsene falt, og husholdningenes forbruk forble svakt med flatt detaljhandelssalg og fortsatt pessimisme i forbrukertilliten.

I sin kvartalsvise pengepolitiske uttalelse senket banken sin BNP-vekstprognose for desember 2025 til 1,7 % fra 2,1 %, med henvisning til svakt forbruk og lavere næringsinvesteringer, noe som indikerer behovet for flere kutt for å støtte veksten.

Konsensus om tidlig handling

Referatet fra julimøtet viste en delt beslutning den gangen, der tre medlemmer støttet et rentekutt og seks foretrakk å vente på mer inflasjonsdata. I dag stemte imidlertid alle ni medlemmer for kuttet, noe som signaliserer at sentralbanken nå er mer overbevist om behovet for å handle tidlig for å gi ekstra støtte i stedet for å risikere en dypere nedgang senere.

Flere kutt forventes

Bankens uttalelse holdt døren åpen for ytterligere lettelser, og bemerket potensialet for ytterligere kutt dersom inflasjonen forblir under kontroll og den økonomiske aktiviteten svekkes.

Markedene satser på ytterligere et rentekutt på 25 basispunkter i november, med forventninger om at renten vil falle til rundt 3,35 % innen årets slutt. Store banker forventer fortsatt lettelse, med NAB som anslår 3,10 % innen februar 2026 og Westpac som ser 2,85 % innen midten av 2026, og er enige om at dagens trekk ikke vil være det siste i denne syklusen.

I valutamarkedene steg den australske dollaren mot den amerikanske dollaren med 0,3 % til 0,6531 klokken 20:57 GMT.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren var stabil mot sin amerikanske motpart på 0,7258 per 20:57 GMT.

Amerikansk dollar

Indeksen for amerikanske dollar falt med 0,4 % til 98,09 klokken 20:24 GMT, etter å ha nådd en topp på 98,6 og en bunn på 97,9.

Regjeringsdata viste at den årlige vekstraten i den amerikanske konsumprisindeksen holdt seg stabil på 2,7 % i juli, under forventningene om en økning til 2,8 %.

Kjerne-KPI – som ekskluderer volatile mat- og energipriser – steg til 3,1 % i juli, over forventningene på 3 %, sammenlignet med 2,9 % i juni.

Ifølge FedWatch-verktøyet ser investorer en 94 % sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter i september, sammenlignet med 86 % i går og 57 % for en måned siden.

Analytikere ser også en 61 % sannsynlighet for ytterligere et kutt på 25 basispunkter i oktober, sammenlignet med 34 % for en måned siden, pluss en 51 % sannsynlighet for et lignende kutt i desember, sammenlignet med 25 % for en måned siden.

Det hvite hus bekreftet mandag at Nvidia og AMD har inngått en avtale om å dele 15 % av inntektene sine fra salg til Kina med den amerikanske regjeringen. Dette har utløst debatt om den potensielle innvirkningen på de to brikkeprodusentgigantene og om Washington kan inngå lignende avtaler med andre selskaper.

I henhold til avtalen vil selskapene motta eksportlisenser for å selge Nvidias H20-brikker og AMDs MI308-brikker i Kina, ifølge Financial Times.

I en uttalelse til NBC News sa Nvidia: «Vi følger reglene som er satt av den amerikanske regjeringen for vår deltakelse i globale markeder. Selv om vi ikke har sendt H20 til Kina på flere måneder, håper vi at eksportkontrollreglene vil tillate oss å konkurrere med Kina både innenlands og globalt. Amerika kan ikke gjenta 5G-feilen og miste sin lederskap innen kommunikasjon. Amerikansk teknologiinfrastruktur innen AI kan bli den globale standarden hvis vi konkurrerer.»

AMD bekreftet i en uttalelse at deres første søknader om eksportlisens for MI308-brikker til Kina var blitt godkjent.

Analytikere som snakket med CNBC beskrev disse ordningene, som ble innført av president Donald Trumps administrasjon, som «uvanlige», men gjenspeiler den nåværende transaksjonelle karakteren til Det hvite hus. Investorer ser generelt på tiltaket som positivt for begge selskapene, ettersom det sikrer fornyet tilgang til det kinesiske markedet.

Innvirkning på Nvidia og AMD

H20-brikken fra Nvidia ble spesielt utviklet for å oppfylle amerikanske eksportkrav for Kina og var tidligere forbudt under eksportrestriksjoner, men selskapet kunngjorde forrige måned at de forventet å motta lisenser for å sende produktet til Kina.

I juli sa AMD også at de ville gjenoppta eksporten av MI308-brikker. På det tidspunktet var det ingen indikasjoner på at gjenopptagelse av salget til Kina ville være betinget eller knyttet til en inntektsandel, og markedene ønsket tiltaket velkommen som en gjenåpning av en salgsmulighet på flere milliarder dollar.

Til tross for at aksjene til begge selskapene falt litt på mandag, sa Ben Barringer, global teknologianalytiker hos Quilter Cheviot, til CNBC: «Fra et investors perspektiv er resultatet fortsatt positivt – å få 85 % av inntektene er bedre enn ingenting. Spørsmålet er om Nvidia og AMD vil heve prisene sine med 15 % for å oppveie avgiften, men til syvende og sist er det bedre å selge i markedet enn å overlate det helt til Huawei», deres nærmeste kinesiske konkurrent.

Det er imidlertid fortsatt usikkerhet rundt deres langsiktige fremtid. George Chen, medformann for digital praksis i The Asia Group, sa: «På kort sikt gir avtalen begge selskapene en viss sikkerhet for eksporten til Kina. På lang sikt vet vi ikke om den amerikanske regjeringen vil søke en større andel av deres Kina-virksomhet, spesielt hvis salget deres der fortsetter å vokse.»

Analytikere fortalte CNBC at avtalen er «uvanlig», men i tråd med Trumps stil. Barringer sa: «Det er et godt, men merkelig trekk, den typen man forventer av president Trump, som innerst inne er en avtalemaker. Han er villig til å inngå kompromisser – men bare hvis han får noe tilbake, og det setter en uvanlig presedens.»

Neil Shah, partner i Counterpoint Research, beskrev inntektsandelen som «en indirekte toll ved kilden». Daniel Newman, administrerende direktør i The Futurum Group, skrev på X at tiltaket lignet «en skatt» på å drive forretninger i Kina.

Andre analytikere mener at slike avtaler sannsynligvis ikke vil omfatte andre selskaper. Nick Patience, leder for AI i The Futurum Group, sa: «Jeg forventer ikke at det vil omfatte andre sektorer som er like kritiske for den amerikanske økonomien, som programvare og tjenester.»

USA ser på halvlederindustrien som en strategisk teknologi, som danner ryggraden i mange andre verktøy som kunstig intelligens, forbrukerelektronikk og til og med militære applikasjoner. Det er derfor Washington har plassert brikker under et eksportkontrollregime ulikt noe annet produkt. Chen fra The Asia Group sa: «Halvlederindustrien er unik, og «pay-to-enter»-tilnærmingen kan fungere i Nvidia og AMDs tilfelle fordi det i hovedsak handler om å få eksportgodkjenning fra den amerikanske regjeringen. For selskaper som Apple og Meta er situasjonen mer komplisert gitt arten av deres forretningsmodeller og tjenester i Kina.»

Hvordan kan Kina reagere?

Halvledere har blitt et svært sensitivt geopolitisk tema. I løpet av de siste to ukene har Kina uttrykt bekymring for sikkerheten til Nvidia-brikker.

Sent i forrige måned ba kinesiske regulatorer Nvidia om å «avklare» rapporter om potensielle sikkerhetssårbarheter og «bakdører». Nvidia benektet eksistensen av bakdører som gir tilgang til eller kontroll over brikkene deres. Nylig benektet selskapet igjen bakdører i H20-brikkene sine etter påstander fra en sosial mediekonto knyttet til kinesiske statlige medier.

Trumps avtale med Nvidia og AMD vil sannsynligvis vekke blandede reaksjoner i Kina – Beijing vil være misfornøyd med avtalen, men kinesiske selskaper vil fortsatt forsøke å kjøpe disse brikkene for å fremme sine AI-ambisjoner. Shah fra Counterpoint Research sa: «For Kina er det et dilemma – de trenger disse brikkene for å øke sine AI-ambisjoner, men den amerikanske skatteavgiften kan gjøre dem dyrere, og det er bekymringer om amerikanske bakdører, spesielt siden Washington har godkjent å levere disse brikkene til kinesiske selskaper.»

Amerikanske aksjeindekser steg under tirsdagens handel ettersom markedene vurderte forrige måneds inflasjonsdata og deres innvirkning på den amerikanske sentralbankens pengepolitikk.

Regjeringsdata viste at den årlige vekstraten i den amerikanske konsumprisindeksen holdt seg stabil på 2,7 % i juli, under forventningene om en økning til 2,8 %.

Kjerneinflasjonen – som ekskluderer volatile mat- og energipriser – steg til 3,1 % i juli, høyere enn forventningene på en økning på 3 %, og sammenlignet med 2,9 % i juni.

Ifølge FedWatch-verktøyet ser investorer nå en 94 % sannsynlighet for et rentekutt på 25 basispunkter i september, sammenlignet med 86 % i går og 57 % for en måned siden.

Analytikere anslår også en sannsynlighet på 61 % for ytterligere et rentekutt på 25 basispunkter i oktober, sammenlignet med 34 % for en måned siden, samt en sannsynlighet på 51 % for et lignende kutt i desember, sammenlignet med 25 % for en måned siden.

Når det gjelder handel, steg Dow Jones Industrial Average med 1 % (450 poeng) til 44 415 poeng innen klokken 16:52 GMT, den bredere S&P 500 steg med 0,8 % (51 poeng) til 6 424 poeng, mens Nasdaq Composite klatret med 0,9 % (198 poeng) til 21 583 poeng.