Ethereums pris steg under tirsdagens handel, i motsetning til de fleste andre kryptovalutaer som møtte fortsatt salgspress for å ta profitt etter Bitcoins sterke oppgang i det siste.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet som ble offentliggjort i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med forventningene, mens kjerneinflasjonsindeksen – som ekskluderer mat- og energipriser – registrerte en månedlig økning på 0,2 %, noe som var lavere enn forventet.

Etter at dataene ble offentliggjort, uttalte president Donald Trump at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) må kutte renten, og han fornyet kritikken og angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell.

Dette kommer samtidig som markedene venter på en travel uke med avgjørende lovgivning for kryptovalutaindustrien i USA, med flere lovforslag oppe til avstemning denne uken, med støtte fra Det hvite hus.

President Donald Trump er kjent for sin positive holdning til digitale aktiva. Han snakket tidligere om Bitcoin på et valgkamparrangement, og familien hans lanserte et kryptovalutaprosjekt og en relatert digital token – et trekk som skapte etisk kontrovers.

Dan Coatsworth, investeringsanalytiker hos AJ Bell, sa: «Donald Trump snakket om å gjøre Amerika til verdens kryptohovedstad, og nå håper markedet at disse ordene vil bli til virkelighet.»

Han la til: «Den nylige prisutviklingen i Bitcoin tyder på at investorer og tradere forventer noe stort i løpet av Crypto Week. Bitcoin har steget med omtrent 10 % på bare fem dager. Dette gjenspeiler en bølge av frykt for å gå glipp av noe (FOMO), et tilbakevendende mønster vi ser når Bitcoin-overskriftene dominerer.»

Han fortsatte: «Kryptoentusiaster er overbevist om at det er fremtiden for finans. Og selv om det er tydelig momentum når det gjelder interesse fra investorer, myndigheter og selskaper, er landskapet langt fra avgjort – med flere spørsmål enn svar.»

Ethereum

Når det gjelder handel, steg Ethereums pris klokken 20:34 GMT på CoinMarketCap med 2,4 % til 3 067,7 dollar.

Den amerikanske dollaren steg mot de fleste større valutaer under dagens handel midt i den pågående tollkrigen, etter publiseringen av inflasjonstall.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet som ble offentliggjort i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med forventningene, mens kjerneinflasjonsindeksen – som ekskluderer mat- og energipriser – registrerte en månedlig økning på 0,2 %, noe som var lavere enn forventet.

Etter at dataene ble offentliggjort, uttalte president Donald Trump at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) må kutte renten, og han fornyet kritikken og angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell.

Når det gjelder handel, steg den amerikanske dollarindeksen med 0,6 % til 98,6 poeng klokken 20:08 GMT, med en topp på 98,7 og en bunn på 97,9.

Kanadisk dollar

Den kanadiske dollaren falt mot sin amerikanske motpart klokken 20:24 GMT med 0,1 % til 0,7291.

Regjeringsdata viste at Canadas konsumprisindeks steg med 0,1 % forrige måned, i tråd med forventningene, etter en økning på 0,6 % i forrige avlesning.

Australsk dollar

Den australske dollaren falt mot sin amerikanske motpart klokken 20:24 GMT med 0,4 % til 0,6516.

Gullprisene falt under tirsdagens handelssesjon på grunn av en økning i den amerikanske dollaren mot de fleste store valutaer og vedvarende handelsspenninger.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet som ble offentliggjort i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med forventningene, mens kjerneinflasjonsindeksen – som ekskluderer mat- og energipriser – registrerte en månedlig økning på 0,2 %, noe som var lavere enn forventet.

Etter at dataene ble offentliggjort, uttalte president Donald Trump at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) må kutte renten, og han fornyet kritikken og angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,6 % til 98,6 poeng klokken 20:08 GMT, med en topp på 98,7 og en bunn på 97,9.

Når det gjelder handel, falt spotgullprisen med 0,7 % til 3 334,9 dollar per unse klokken 20:08 GMT.

En rapport fra Rystad Energy slo fast at Midtøsten raskt beveger seg mot å forbikjøre Asia og bli verdens nest største naturgassprodusent innen 2025, kun bak Nord-Amerika. Gassproduksjonen i regionen har vokst med omtrent 15 % siden 2020, noe som gjenspeiler innsatsen til regionale land for å bedre utnytte gassreservene sine og øke eksporten for å møte den økende globale etterspørselen.

Sterk vekst i produksjon og eksport frem til 2035

Land i Midtøsten produserer for tiden rundt 70 milliarder kubikkfot gass per dag (Bcfd), og dette tallet forventes å øke med 30 % innen 2030 og 34 % innen 2035, støttet av storskalaprosjekter i Saudi-Arabia, Iran, Qatar, Oman og De forente arabiske emirater. Rystad anslår at regionen vil legge til 20 milliarder ekstra kubikkfot per dag innen 2030 – tilsvarende halvparten av Europas nåværende gassetterspørsel.

Dette scenariet forutsetter at Brent-råoljeprisene stabiliserer seg på 70 dollar per fat, og at oljerelaterte gasspriser holder seg mellom 7 og 9 dollar per million britiske termiske enheter (MMBtu). Hvis prisene faller under 6 dollar, kan nye prosjekter bli forsinket, og den anslåtte veksten kan falle under 20 %.

Eksportboom og målet om å bli et globalt energiknutepunkt

Med økende produksjon forbereder regionen seg på å øke gasseksporten med 10 milliarder kubikkfot per dag innen 2030, og dermed styrke sin posisjon som en nøkkelleverandør til europeiske og asiatiske markeder. Data viser en jevn årlig produksjonsvekst på 6 %, noe som bringer totalen til 90 milliarder kubikkfot per dag innen utgangen av tiåret.

Halvparten av den forventede produksjonsøkningen er ment å dekke økende innenlandsk etterspørsel, spesielt fra industrisektoren, mens den andre halvparten er allokert til eksport under langsiktige kontrakter – noe som styrker regionens strategiske rolle som et pålitelig energiknutepunkt.

Lavkostnadsprosjekter som driver vekst

Mye av denne oppgangen er avhengig av prosjekter som kan produsere gass til en kostnad under 5 dollar per tusen kubikkfot, noe som gjør dem motstandsdyktige mot prissvingninger. Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia leder an i denne vekstbølgen. Qatar utvider sitt Nord-felt for å øke sin LNG-produksjonskapasitet med 80 %, fra 77 til 142 millioner tonn per år (Mtpa) innen utgangen av tiåret, med produksjonskostnader under 6 dollar per MMBtu.

Selv om prisene som faller under dette nivået vil utgjøre en utfordring for investeringer, beskytter de lave produksjonskostnadene for prosjekter i Midtøsten dem mot alvorlige nedgangskonjunkturer, slik at veksten kan fortsette selv i et lavprismiljø.

Massive investeringer frem til 2028

Innen 2028 forventes regionen å legge til 60 millioner tonn ny kapasitet per år – omtrent 40 % av den globale vekstprognosen (150 Mtpa). Hoveddelen vil komme fra Qatar, som vil legge til 48 Mtpa gjennom North Field East- og South-prosjektene. De forente arabiske emirater vil bidra med 10 Mtpa via Ruwais LNG-prosjektet, mens TotalEnergies vil legge til én million tonn fra Marsa LNG-prosjektet i Oman. Investeringene i disse prosjektene forventes å overstige 50 milliarder dollar.

Iran og Qatar leder produksjonen ... Men et lederskifte innen 2030

For tiden leder Iran regionen med en produksjon på 25 milliarder kubikkfot per dag, etterfulgt av Qatar med 16 milliarder og Saudi-Arabia med 8 milliarder. Til tross for vestlige sanksjoner forventes Irans produksjon å øke med bare 6 % innen utgangen av tiåret til omtrent 26 milliarder kubikkfot per dag, på grunn av avhengigheten av South Pars-feltet, som nylig sto overfor en delvis nedstengning etter et israelsk angrep.

I motsetning til dette forventes Qatar å vokse med nesten 50 % for å nå 24 milliarder kubikkfot per dag, drevet av utvidelsen av North Field. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater vil hver legge til rundt 3 milliarder kubikkfot, mens Israel vil øke produksjonen med 1,5 milliarder gjennom utvidelser ved Leviathan- og Tamar-feltene. Qatar vil sannsynligvis forbigå Iran i produksjon tidlig på 2030-tallet.

Langsiktige asiatiske kontrakter styrker Gulfens posisjon

Data viser at mange nye langsiktige LNG-leveringskontrakter fra Qatar og De forente arabiske emirater primært er rettet mot asiatiske og europeiske markeder, med et sterkt fokus på Asia. Salgs- og kjøpsavtaler utgjør totalt rundt 21 millioner tonn per år mellom 2027 og 2030, med store kinesiske firmaer og globale energiselskaper som viktige kjøpere.