Bitcoin steg til rekordhøye nivåer mot amerikanske dollar mandag morgen, ettersom markedene forbereder seg på en kritisk uke med kryptolovgivning i USA, med flere store lovforslag som skal stemmes over i Kongressen.

Kryptovalutaen ble handlet over 122 000 dollar tidlig mandag, en opp 3,3 %, etter å ha nådd sin høyeste pris noensinne tidligere på dagen.

På årsbasis har Bitcoin mer enn doblet seg i verdi etter USAs president Donald Trumps valgseier.

Trump er kjent for sin positive holdning til digitale aktiva. Han snakket tidligere om Bitcoin under valgkampen sin, og familien hans lanserte et kryptoforetak med sin egen token – et trekk som utløste etisk debatt.

Dan Coatsworth, investeringsanalytiker hos AJ Bell, kommenterte: «Donald Trump snakket om å gjøre Amerika til den globale kryptohovedstaden, og nå håper markedet at disse ordene blir til handling.»

Han la til: «Bitcoins nylige prisutvikling signaliserer at investorer og tradere forventer noe stort i løpet av denne såkalte 'kryptouken'. Mynten har steget nesten 10 % på bare fem dager – et tydelig tegn på FOMO (fear of missing out), et mønster vi ser hver gang Bitcoin-overskriftene dominerer.»

Han fortsatte: «Kryptoentusiaster er overbevist om at digitale aktiva er fremtiden for finans. Og selv om det er momentum fra både investorer, myndigheter og selskaper, er landskapet fortsatt urolig, med flere spørsmål enn svar.»

Hva er «kryptouke» i USA?

Denne uken forventes det at den amerikanske kongressen skal stemme over en rekke landemerkelover som kan forme fremtiden for markedet for digitale aktiva. Ifølge investeringsplattformen AJ Bell inkluderer de mest bemerkelsesverdige lovforslagene:

1. Klarhetsloven

Fullt navn: Lov om klarhet i markedet for digitale eiendeler

Dette lovforslaget har som mål å gi et tydelig regelverk for digitale eiendeler, inkludert kryptovalutaer.

2. Genialiteten

Fullt navn: GENIUS-loven (Guiding Innovation for National Stablecoins)

Denne lovgivningen ville etablere den første føderale regulatoriske strukturen for stablecoins – kryptovalutaer knyttet til tradisjonelle valutaer som amerikanske dollar.

Senatet vedtok allerede lovforslaget forrige måned, noe som markerer en viktig milepæl innen kryptoregulering. Det venter nå på godkjenning fra Representantenes hus, og kryptotilhengere håper på rask vedtakelse.

Lovforslaget er viktig fordi det vil tillate private selskaper å utstede stablecoins. Amazon og Walmart har allerede uttrykt interesse for å bli tidlige utstedere.

3. CBDC-loven

Fullt navn: Anti-Surveillance Central Bank Digital Currency Act

Dette lovforslaget tar sikte på å hindre den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) i å utstede en digital valuta for sentralbanker (CBDC), midt i bekymringer om at den kan brukes som et overvåkingsverktøy.

Bitcoin-rallyet løfter det bredere kryptomarkedet

– Ethereum (ETH), den nest største kryptovalutaen, steg kraftig til over 3000 dollar, en økning på 2,8 % tidlig mandag.

- Børsnoterte kryptorelaterte aksjer steg også i førmarkedshandelen:

– Aksjene i Strategy Incorporated (MSTR) – tidligere MicroStrategy – steg.

– Aksjene til Coinbase (COIN) steg også.

Sølvprisene steg i det europeiske markedet mandag, og fortsatte oppgangen for tredje dag på rad og brøt over 39 dollar per unse for første gang siden 2011. Metallet er nå sterkt posisjonert til å overstige 40 dollar på kort sikt, midt i kraftig tilstrømning og robust etterspørsel etter det hvite metallet.

Råvare- og metallprisene har gått inn i en bullish oppvåkning, drevet av USAs president Donald Trumps trusler om en utvidet handelskrig og tollsatser på kobber og andre metaller, ettersom Kina beveger seg for å øke sine strategiske reserver av viktige industrimaterialer.

Prisen

Dagens sølvpris: Sølv steg med 1,9 % til 39,13 dollar per unse – den høyeste prisen siden september 2011 – fra et åpningsnivå på 38,39 dollar, med en bunnpris også på 38,39 dollar.

På fredag steg sølvprisen med omtrent 3,75 %, som markerer den andre daglige oppgangen på rad, drevet av Trumps handelstrusler.

Forrige uke steg metallet med 4,0 %, den andre ukentlige oppgangen på rad.

Sterk etterspørsel

Sølv har steget mer enn 8 % siden begynnelsen av juli og er på vei mot sin tredje månedlige oppgang på rad, støttet av sterk industriell etterspørsel samt økende interesse fra detaljhandelen. Metallet anses som undervurdert sammenlignet med gull, som fortsetter å handles nær historiske høyder.

Industriell etterspørsel

Sølv er mye brukt i grønne teknologisektorer som solcellepaneler, elbiler og elektronikk, på grunn av sin utmerkede ledningsevne.

Noen globale prognoser antyder at solenergisektoren kan forbruke opptil 30 % av verdens årlige sølvproduksjon innen 2030, ettersom hvert solcellepanel vanligvis krever omtrent 20 gram sølv.

Den globale industrielle etterspørselen har allerede nådd rekordnivåer, med forventninger om å nå 710 millioner unser innen 2025, noe som potensielt kan føre til ytterligere prisøkninger i andre halvdel av dette året.

Kinesisk etterspørsel

Nylige positive data fra Beijing har gjenopplivet håpet om en økonomisk oppgang i Kina, noe som vil øke etterspørselen etter metaller og råvarer i verdens største forbrukermarked.

Kinesiske myndigheter har nylig rullet ut en rekke finanspolitiske og monetære stimuleringstiltak for å støtte verdens nest største økonomi og styre den ut av en langvarig nedgang.

Detaljhandelens etterspørsel

Detaljinvestorer, som søker finansielle aktiva for å sikre seg mot risikoer som følge av det globale skiftet mot en løsere pengepolitikk, ser i økende grad på sølv som den mest kostnadseffektive og undervurderte trygge haven.

Den nåværende oppgangen i sølv er delvis drevet av økende bevissthet blant detaljhandlere om at hvitmetallet fortsatt er betydelig underpriset sammenlignet med gull, som fortsetter å ligge nær sine historiske høyder.

Oljeprisene steg mandag og nådde et treukers høyt nivå, ettersom investorer ventet på ytterligere amerikanske sanksjoner mot Russland som kunne påvirke det globale tilbudet. Sterk import av kinesisk råolje støttet også prisene.

Brent-råoljefutures steg med 58 cent, eller 0,8 %, til 70,94 dollar per fat innen klokken 09:00 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje steg med 59 cent, eller 0,9 %, til 69,04 dollar per fat.

UBS-analytiker Giovanni Staunovo sa: «Høyere import av råolje til Kina og markedsforventninger rundt en kommende kunngjøring fra USAs president Donald Trump om Russland gir ytterligere støtte til prisene.»

Trump lover en «stor kunngjøring» om Russland

Trump sa søndag at han ville sende Patriot-missilsystemer til Ukraina, og indikerte at han ville komme med en «stor uttalelse» angående Russland på mandag, der han uttrykte frustrasjon over Russlands president Vladimir Putin over mangelen på fremskritt i å få slutt på krigen i Ukraina.

I et forsøk på å presse Moskva til seriøse forhandlinger, fikk et tverrpolitisk amerikansk lovforslag om å innføre nye sanksjoner mot Russland momentum i Kongressen forrige uke. Samtidig var representanter for EU nær ved å komme til enighet om den 18. sanksjonspakken mot Russland, som forventes å inkludere en reduksjon i pristaket på russisk olje, ifølge fire europeiske kilder etter et møte på søndag.

Kina driver markedet med sterk importstøtte

Tolldata som ble offentliggjort mandag viste at Kinas import av råolje økte med 7,4 % fra år til år i juni til 12,14 millioner fat per dag – det høyeste nivået siden august 2023.

JPMorgans forskningsteam sa i et klientnotat: «Kina vil sannsynligvis fortsette å bygge opp oljelagrene sine, men med en lagringskapasitet på nærmere 95 % av toppakkumuleringen registrert i 2020, kan disse lagrene begynne å dukke opp i synlige vestlige markedsområder – kritiske soner i prisdannelsen – noe som potensielt kan legge press nedover på prisene.»

Ukentlige gevinster midt i skjerpede markedsforventninger

Brent-råolje steg med 3 % i uken forrige uke, mens WTI steg med rundt 2,2 %, etter kommentarer fra Det internasjonale energibyrået om at det globale oljemarkedet kan være strammere enn det ser ut til.

Investorer følger også nøye med på utviklingen i handelsforhandlingene mellom USA og dets viktigste partnere, spesielt midt i økende spenninger som følge av Washingtons nylige proteksjonistiske politikk og tollkunngjøringer.

Euroen traff kortvarig et tre ukers lavpunkt mandag morgen før den hentet seg inn noe tap, mens den amerikanske dollaren steg litt etter at president Donald Trump truet med å innføre 30 % toll på import fra to av USAs største handelspartnere, fra 1. august.

Analytikere pekte på det som er kjent som «TACO»-handelen (forkortelse for «Trump Always Chickens Out») som en faktor i å undertrykke store bevegelser i valutamarkedene, der investorer nå er mindre mottakelige for hans gjentakende trusler.

Tydeligere bevegelser i kryptomarkedet

I motsetning til dette opplevde kryptovalutamarkedet skarpere bevegelser, med Bitcoin som steg til en ny rekordhøyde over 120 000 dollar, drevet av investorers veddemål på lenge etterlengtede lovgivningsmessige gjennombrudd til fordel for sektoren som forventes denne uken.

Verdens største kryptovaluta steg med 2,9 % til en pris på 122 549,70 dollar, mens Ether steg med 1,5 % til 3 039,48 dollar.

Nye tolltrusler og europeiske anklager om urettferdighet

Trump annonserte de nye tollsatsene lørdag i to separate brev adressert til presidenten for EU-kommisjonen Ursula von der Leyen og den meksikanske presidenten Claudia Sheinbaum, begge publisert på hans plattform Truth Social.

Både EU og Mexico beskrev tollsatsene som «urettferdige» og «destabiliserende». EU sa at de ville forlenge suspensjonen av gjengjeldelsestollene mot USA til begynnelsen av august og ville fortsette å presse på for en forhandlet løsning.

Kan Trumps suksess med å presse handelspartnere støtte dollaren?

Analytikere i Commerzbank skrev i et morgennotat: «Hvis Trump faktisk klarer å få store innrømmelser fra USAs handelspartnere gjennom trusler om tollsatser, kan det sees på som positivt for dollaren – spesielt hvis innrømmelsene innebærer lavere tollsatser på amerikanske varer.»

De advarte imidlertid også om at det høye usikkerhetsnivået som amerikanske bedrifter står overfor, med konstante trusler mot tollsatser, demper investeringsappetitten.

Markedene ignorerer i stor grad de nye truslene

Til tross for truslene var reaksjonen i valutamarkedene relativt dempet:

Euroen falt 0,1 % til 1,168175 dollar etter å ha nådd sitt laveste nivå på tre uker før den delvis hentet seg inn igjen.

Det britiske pundet falt med 0,1 % til 1,3475 dollar.

Den japanske yenen steg til 147,33 per dollar.

Den amerikanske dollaren steg med 0,3 % mot den meksikanske pesoen til 18,683 pesos.

Carol Kong, valutastrateg i Commonwealth Bank of Australia, sa: «Finansmarkedene virker desensibiliserte for Trumps tolltrusler etter måneder med gjentakelser ... Den dempede reaksjonen denne gangen tyder på at markedet ser på det som en forhandlingstaktikk som tar sikte på å få ut ytterligere innrømmelser.»

Bevegelser i andre valutaer og bekymringer om Trumps innblanding i Fed

Den australske dollaren falt med 0,11 % til 0,65665 dollar, mens den newzealandske dollaren falt med 0,36 % til 0,5988 dollar.

Utover nyhetene om tollsatser sa Trump søndag at det ville være «flott» om sentralbanksjef Jerome Powell trakk seg – et nytt stikk mot sentralbankens uavhengighet, da han igjen etterlyste rentekutt.

Markedene vender seg mot inflasjonsdata

Markedene retter nå oppmerksomheten mot amerikanske inflasjonsdata for juni, som kommer tirsdag, og som kan gi klarere signaler om renteutviklingen. Investorer priser for tiden inn litt over 50 basispunkter i rentekutt innen desember.

Gjenoppretting i kinesisk eksport

I Asia viste data som ble offentliggjort mandag at kinesisk eksport gjenvant momentum i juni, mens importen også tok seg opp igjen, ettersom eksportører hastet med å sende varer i forkant av en potensielt kortvarig tollhvile mellom Beijing og Washington, med Trump-administrasjonens frist i august som nærmer seg.