Bitcoin-prisene falt noe i onsdagens handel, noe som forlenget tapene for uken ettersom tradere forble stort sett forsiktige i forkant av Federal Reserves rentebeslutning og fristen 1. august satt av president Donald Trump for å innføre nye tollsatser.

Verdens største kryptovaluta falt med 0,8 % til 117 911,3 dollar innen 01:32 Eastern Time (05:32 GMT), etter å ha handlet relativt flatt etter en oppgang på over 123 000 dollar i midten av juli.

Selv om Bitcoin fortsatt er på vei mot sterke oppganger i juli, har den nylige oppgangen gjort den sårbar for gevinsttaking. Den fikk også begrenset støtte fra «Strategy» (det nye navnet på MicroStrategy, notert på Nasdaq som MSTR), til tross for at selskapet kunngjorde at de hadde samlet inn 2,5 milliarder dollar for å kjøpe 21 021 bitcoins.

Fed-beslutning og trusler mot toll begrenser kryptomomentum

Markedene inntok generelt en avventende holdning i forkant av Federal Reserves policybeslutning onsdag. Det er allment forventet at sentralbanken vil holde renten uendret, til tross for økende press fra Trump og hans allierte om å begynne å kutte renten.

Noen analytikere mener at Fed kan hinte til et mindre haukeaktig syn, gitt økende bekymring for den økonomiske virkningen av Trumps tariffer og tegn på et avkjølende arbeidsmarked.

Likevel har usikkerheten rundt Feds retning holdt tradere defensive. Bitcoin viste bare begrensede gevinster selv etter den nylige handelsavtalen mellom USA og EU.

Selv om EU-avtalen markerer fremskritt i Trumps bredere innsats for å omstrukturere global handel, står mange store økonomier fortsatt overfor trusselen om høye amerikanske tollsatser fra fredag 1. august. Trump har gjort det klart at han ikke har til hensikt å forlenge fristen, noe som kan utløse tollsatser fra 15 % til 50 % for flere viktige handelspartnere.

Selv om renter og tariffer ikke påvirker kryptovalutaer direkte, påvirker de den generelle markedssentimentet betydelig, som igjen påvirker spekulative eiendeler.

«Strategi» henter inn 2,5 milliarder dollar og kjøper 21 021 bitcoins

Tirsdag annonserte Strategy – ledet av Michael Saylor – at de hadde samlet inn omtrent 2,5 milliarder dollar gjennom en nyutstedelse av preferanseaksjer.

Selskapet brukte inntektene til å kjøpe rundt 21 021 bitcoins til en gjennomsnittlig kjøpspris på 117 256 dollar per stykk, noe som bringer den totale beholdningen til 628 791 bitcoins.

Kraken søker angivelig 500 millioner dollar til en verdsettelse på 15 milliarder dollar

The Information rapporterte tirsdag kveld at kryptobørsen Kraken – rangert som nummer 14 globalt etter daglig handelsvolum – har som mål å hente inn 500 millioner dollar i en finansieringsrunde med mål om en verdsettelse på 15 milliarder dollar.

Dette skiftet kommer i takt med lignende tiltak fra andre børser, ettersom plattformer søker å kapitalisere på fornyet institusjonell interesse for digitale aktiva. Dette skiftet, sammen med optimisme for mer kryptovennlig politikk under en andre Trump-periode, har bidratt til å drive Bitcoins sterke oppgang i 2025.

PayPal setter fart på kryptovaluta med betalingsintegrasjon med 400 millioner brukere

PayPal tente nok en bølge av begeistring i kryptomarkedet etter å ha annonsert at de vil gjøre det mulig for mer enn 400 millioner brukere å betale med Bitcoin og over 100 andre kryptovalutaer.

Dette er ikke bare en mindre appoppdatering – den kan markere et vendepunkt i Bitcoins utvikling til en vanlig betalingsmetode, og bane vei for det lenge etterlengtede målet om å nå 250 000 dollar innen 2025.

Som en del av det nye «Betal med krypto»-initiativet lar funksjonen amerikanske selgere godta kryptobetalinger ved hjelp av lommebøker som MetaMask, Coinbase og Kraken. Den støtter umiddelbar konvertering av kryptovalutaer til fiat- eller stablecoins som PYUSD i kjøpsøyeblikket.

Systemet gjør kryptobetalinger sømløse for bedrifter i alle størrelser, og tilbyr nye modeller for rask oppgjør, lave gebyrer og til og med en årlig avkastning på 4 % på PYUSD-saldoer.

Med umiddelbar konvertering slipper selgere å bekymre seg for prisvolatilitet – de vil motta betalinger i dollar, mens kryptokyndige forbrukere kan betale med myntene sine. Dette fjerner en stor hindring for kryptoadopsjon i den virkelige verden og bringer Bitcoin nærmere å fungere som en faktisk valuta i stedet for «gull i et hvelv».

MicroStrategy fortsetter å dominere overskriftene med sin nådeløse bitcoin-kjøpsbølge. Etter hvert som den ledende kryptovalutaen nærmer seg sine rekordhøye nivåer, lurer mange på hvorfor Michael Saylor og teamet hans ennå ikke har tatt ut profitt.

I stedet virker MicroStrategys strategi klar: akkumuler så mye bitcoin som mulig – uavhengig av pris eller markedsvolatilitet.

Nok en stor kjøpsrunde

Tirsdag annonserte medgründer og administrerende styreleder Michael Saylor via X at MicroStrategy hadde kjøpt ytterligere 21 021 bitcoins mellom 21. og 28. juli. Kjøpet beløp seg til omtrent 2,5 milliarder dollar, med en gjennomsnittspris på 117 256 dollar per bitcoin.

Etter dette siste oppkjøpet har MicroStrategy nå rekordstore 628 791 bitcoins, kjøpt til en gjennomsnittspris på 73 273 dollar per stykk, med en totalverdi på omtrent 46,08 milliarder dollar.

En strategi med høy innsats

Saylor satset først på bitcoin i 2020 som en sikring mot inflasjon. I utgangspunktet brukte selskapet kontantreservene sine til å kjøpe bitcoin, men vendte seg senere til konvertible gjeldsbrev og aksjeemisjoner for å finansiere ytterligere kjøp.

I 2024 bekreftet Saylor sin forpliktelse ved å kunngjøre planer om å samle inn 42 milliarder dollar i løpet av de neste tre årene for å fortsette å utvide bitcoin-beholdningene.

Så langt i 2024 har bitcoin gitt en avkastning på 64 %, et faktum Saylor feirer. Han ser på hver ekstra bitcoin som en kraftig vekstmekanisme, og posisjonerer MicroStrategy som et unikt tilfelle i finanshistorien.

Denne aggressive tilnærmingen har vakt beundring og nysgjerrighet i like stor grad fra kryptoinvestorer. Ved å kjøpe bitcoin nær historiske høyder sender MicroStrategy et sterkt budskap: aktivumet forblir verdifullt selv ved høye priser.

Dessuten er selskapet åpent om sine mål – å maksimere aksjonærverdien ved å gjøre bitcoin til en sentral pilar i sin finansielle strategi.

Metaplanet følger etter

Det japanske firmaet Metaplanet har også utvidet sine bitcoin-beholdninger, og kjøpte 780 ekstra bitcoins mellom 15. og 27. juli for 92,53 millioner dollar – til en gjennomsnittspris på 118 622 dollar per mynt.

Med dette trekket er selskapets totale bitcoin-beholdning nå på 17 132 enheter, verdt omtrent 1,73 milliarder dollar, med en gjennomsnittlig anskaffelseskostnad på 101 029 dollar per mynt.

Dette speiler MicroStrategys dristige tilnærming og gjenspeiler institusjonell økende tillit til digitale eiendeler.

Oljeprisene falt onsdag ettersom investorer fulgte nøye med på USAs president Donald Trumps siste ultimatum til Russland angående krigen i Ukraina, samt hans trusler om å innføre tollsatser på land som fortsetter å handle med russisk olje.

Brent-råoljefutures for den mest omsatte kontrakten falt med 58 cent, eller 0,81 %, til 71,10 dollar per fat innen 10:14 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje falt også med 58 cent, eller 0,84 %, til 68,63 dollar per fat.

Brent-kontrakten for september, som utløper senere onsdag, falt med 59 cent, eller 0,81 %, til 71,92 dollar per fat.

Dette fallet kommer etter en sterk handel på tirsdag, da oljefutures stengte på sine høyeste nivåer siden 20. juni.

Tirsdag annonserte Trump at han ville begynne å iverksette tiltak mot Russland – inkludert å innføre sekundære tollsatser på 100 % for sine handelspartnere – dersom det ikke blir gjort fremskritt i å avslutte krigen innen de neste 10 til 12 dagene. Dette nye ultimatumet forkorter den tidligere fristen på 50 dager betydelig.

John Evans, analytiker hos PVM Associates, bemerket i en briefing at Kina og India er de primære mottakerne av russisk råolje, men India er mer utsatt for potensielle nedfall.

Han la til: «Alternative råoljekilder må finnes, og selv om Saudi-Arabia og OPEC-partnerne er villige og i stand til å fylle gapet, vil tiden som kreves for denne justeringen gi ytterligere kortsiktig støtte til prisene.»

Analytikere hos JPMorgan skrev at Kina sannsynligvis ikke vil overholde amerikanske sanksjoner, mens India har signalisert at de er villige til å gjøre det. Denne avviken kan påvirke opptil 2,3 millioner fat per dag av russisk oljeeksport.

Vandana Hari, grunnlegger av oljeanalysefirmaet Vanda Insights, sa: «Forsyningsrisikopremien – som har økt med rundt 4 til 5 dollar per fat de siste dagene – forventes å vedvare med mindre president Putin tar forsonende skritt.»

I mellomtiden advarte den amerikanske finansministeren Scott Besant under en pressekonferanse i Stockholm om at Kina – den største kjøperen av russisk olje – kan bli utsatt for betydelige tollsatser dersom de fortsetter å kjøpe olje fra Moskva.

Barclays-analytiker Amarpreet Singh uttrykte imidlertid skepsis til at russiske fat vil forlate markedet med det første.

Han forklarte at lave energipriser fortsatt er en topprioritet for Trump-administrasjonen, og Russlands evne til å omgå vestlige sanksjoner siden invasjonen av Ukraina har gjort eksporten mer motstandsdyktig mot pristakmekanismer.

Den amerikanske dollaren svingte nær sitt høydepunkt på én måned onsdag i forkant av Federal Reserves pengepolitiske beslutning, mens euroen så ut til å være på vei til å avslutte en seks måneder lang rekke med månedlige oppganger ettersom investorer vurderte kostnadene ved den nye handelsavtalen mellom USA og EU.

Den japanske yenen steg mot dollaren etter et kraftig jordskjelv utenfor Kamtsjatka-halvøya i Russland, som utløste en tsunami og evakueringsadvarsler over hele regionen og langs mesteparten av Japans østkystlinje.

Valutamarkedene forble relativt stabile ettersom investorer avsto fra å plassere nye veddemål i forkant av viktige økonomiske rapporter og kommende sentralbankmøter i Canada, Japan og USA.

Amerikanske og kinesiske tjenestemenn ble enige om å søke en forlengelse av den 90 dager lange tollhvilen etter det begge sider beskrev som «konstruktive» todagers samtaler i Stockholm. Ingen større gjennombrudd ble annonsert, og amerikanske tjenestemenn uttalte at enhver beslutning om å forlenge våpenhvilen – som avsluttes 12. august – fortsatt ligger hos president Donald Trump.

Diskusjonene mellom USA og Kina kommer i kjølvannet av søndagens rammeavtale mellom USA og EU, som har skapt en blanding av lettelse og bekymring i Europa på grunn av den oppfattede ubalansen som favoriserer USA. Investorer følger nøye med på disse handelsavtalene ettersom landene kjemper om å sikre avtaler før Trumps selvpålagte frist 1. august.

Charu Chanana, sjefsinvesteringsstrateg hos Saxo i Singapore, bemerket: «Markedene ser i økende grad på disse handelsavtalene som symbolske og taktiske snarere enn strukturelle løsninger.» Hun la til: «Med vage vilkår og svake håndhevingsmekanismer gir investorer mindre markedsvekt til slike forhandlinger med mindre de støttes av konkrete detaljer.»

Euroen steg svakt til 1,1555 dollar etter å ha falt i løpet av de to første dagene av uken og nådd et måneds lavpunkt på 1,15185 dollar på tirsdag. Til tross for en oppgang på 11,7 % hittil i år, er euroen på vei mot sitt første månedlige fall i 2025.

Euroens styrke tidligere i år skyldtes i stor grad avtagende interesse for dollaren, ettersom Trumps uforutsigbare handelspolitikk presset investorer til å søke alternativer.

Det britiske pundet sto på 1,3355 dollar, mens den australske dollaren holdt seg stabilt på 0,6514 dollar etter at svakere inflasjonsdata enn forventet økte sannsynligheten for et rentekutt neste måned.

Den amerikanske dollarindeksen – som måler dollaren mot seks store konkurrenter – lå på 98,823, nær sitt høyeste nivå på én måned, og ventes å vise sin første månedlige oppgang i år.

Investorenes fokus retter seg nå mot sentralbankmøter, og det er allment forventet at Fed vil holde renten uendret senere onsdag. Fed-sjef Jerome Powells kommentarer forventes å være avgjørende for å bestemme den fremtidige retningen for amerikansk pengepolitikk.

Dette møtet kommer midt i intensiverte oppfordringer fra president Trump om å kutte renten, sammen med vedvarende kritikk fra hans administrasjon rettet mot Powell.

Det spekuleres i at både sentralbanksjef Christopher Waller og visepresident for tilsyn, Michelle Bowman – Trump-utnevnte – kan være uenige dersom sentralbanken holder rentene uendret for femte gang siden desember. Powell er også utnevnt av Trump.

Kristina Clifton, seniorøkonom ved Commonwealth Bank i Sydney, sa: «Selv om uenighet ikke er uvanlig, kan enhver uenighet i denne ukens møte tiltrekke seg mer oppmerksomhet gitt Trumps klare holdning om at FOMC bør senke rentene.»

Hun la til: «Uenighet i dette møtet kan bli sett på som politisk motivert, noe som kan skade oppfatningen av komiteens uavhengighet.»

Det forventes også at Bank of Japan vil opprettholde sin nåværende rentepolitikk. Markedene vil følge nøye med på uttalelsene til sentralbanksjef Kazuo Uedas, ettersom den nylige handelsavtalen mellom USA og Japan kan åpne døren for en potensiell renteheving senere i år.

Yenen steg med 0,4 % til 147,85 mot dollaren og ble sist sett på 148,06 etter nyhetene om jordskjelvet og tsunamien i Stillehavet. Investorer overvåker eventuelle skader på Japans kritiske infrastruktur.

Christopher Wong, valutastrateg hos OCBC, bemerket at yenens styrke var en reaksjon på nyhetene om jordskjelvet og kan ha blitt forsterket av lav markedslikviditet.

Han la til: «Marerittet fra Tōhoku-jordskjelvet i 2011 varer fortsatt», med henvisning til det ødeleggende skjelvet og tsunamien som rammet det nordøstlige Japan i mars 2011.