Aluminiumsprisene steg torsdag til sitt høyeste nivå på nesten fire år, ettersom bekymringene økte over potensielle forsyningsbegrensninger til Europa og andre regioner på grunn av forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet midt i konflikten i Midtøsten.

Tremånederskontrakten for aluminium på London Metal Exchange steg med 0,6 % til 3 478,50 dollar per tonn etter å ha nådd 3 546,5 dollar, det høyeste nivået siden rundt mars 2022.

Forsendelser fra aluminiumprodusenter i regionen – som står for omtrent 9 % av den globale forsyningen – har blitt påvirket, noe som vekker frykt for at råvarer som alumina også kan oppleve forstyrrelser når de passerer gjennom sundet for å nå disse produsentene.

I et forsøk på å dempe noen umiddelbare bekymringer, kunngjorde Norsk Hydro at aluminiumsverket Qatalum i Qatar ville avslutte produksjonsreduksjonen som startet forrige uke og fortsette å operere med omtrent 60 % av produksjonskapasiteten til tross for reduserte gassforsyninger. Selskapet la til at de jobber med å redusere effektene av reduksjonen og forstyrrelsene i skipsfarten.

Stigende oljepriser er en annen stor bekymring for aluminiumprodusenter, ettersom energi kan utgjøre 40 % til 45 % av kostnadene for aluminiumsmelting i noen regioner. Det internasjonale energibyrået bekreftet at krigen i Midtøsten forårsaker den største forstyrrelsen i oljeforsyningen i historien.

Alastair Munro, seniorstrateg for basismetaller hos Marex, sa at dagens volatilitet i aluminiumspriser forsterkes av en kort gamma-markedsstruktur innen opsjonshandel, der markedsaktører selger når prisene faller og kjøper når de stiger, noe som øker intradagssvingningene.

Blant andre metaller på London Metal Exchange falt kobber med 0,1 % til 13 032 dollar per tonn, sink var stabilt på 3 310,50 dollar, bly steg med 0,4 % til 1 943,50 dollar, tinn steg med 0,8 % til 49 320 dollar, og nikkel steg litt med 0,1 % til 17 710 dollar.

Bitcoin falt under 70 000 dollar-nivået torsdag, men forble relativt støttet ettersom investorer ble forsiktige etter nok en økning i oljeprisene midt i den eskalerende konflikten i Midtøsten.

Verdens største kryptovaluta falt med 0,7 % til rundt 69 454 dollar klokken 02:14 New York-tid, og Bitcoin ser ut til å bevege seg innenfor et smalt intervall rundt 70 000 dollar mens markedene vurderer den geopolitiske utviklingen.

Oljeprisen nærmer seg 100 dollar igjen, noe som øker bekymring for inflasjonen

Oljemarkedene har vært den viktigste driveren for risikoappetitt på tvers av finansmarkedene. Brent-råolje steg tilbake til over 100 dollar per fat etter å ha falt fra en topp på nær 120 dollar som ble nådd på mandag, det høyeste nivået på omtrent to år.

Den siste opptrappingen i Midtøsten fulgte rapporter om angrep på to drivstofftankskip i irakisk territorialfarvann, samt angrep rettet mot kommersielle fartøy som passerer gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste oljefraktruter.

Omtrent en femtedel av verdens oljeforsyninger passerer gjennom sundet, mens tanktrafikken dit har falt betydelig på grunn av sikkerhetsbekymringer.

Stigende energipriser har gjenopplivet frykten for global inflasjon på et tidspunkt da sentralbankene forberedte seg på å vurdere å lempe pengepolitikken. Analytikere mener at dersom oljeprisene holder seg over 100 dollar over lengre tid, kan det komplisere Federal Reserves vei mot rentekutt og legge press på risikosensitive eiendeler som kryptovalutaer.

De siste månedene har Bitcoin ofte beveget seg i takt med risikofylte aktiva, ettersom tradere bekymrer seg for at et nytt inflasjonssjokk kan redusere likviditeten på tvers av finansmarkedene.

Investorer venter også på viktige økonomiske data fra USA som kan gi signaler om den fremtidige utviklingen i pengepolitikken, inkludert ukentlige arbeidsledighetskrav som forfaller senere torsdag og prisindeksen for personlig forbruk (PCE) – Federal Reserves foretrukne inflasjonsmåler – som etter planen skal publiseres fredag.

Begrensede bevegelser i andre kryptovalutaer

I det bredere kryptomarkedet beveget de fleste alternative mynter seg bare litt i et risikofri miljø.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, steg med 0,2 % til 2 027,84 dollar, mens Ripple, den tredje største digitale valutaen, falt med omtrent 1 % til 1,37 dollar.

Oljeprisene steg kraftig torsdag etter at Iran eskalerte angrepene på olje- og transportinfrastruktur i Midtøsten, noe som skapte frykt for en langvarig konflikt og potensielle forstyrrelser i oljestrømmen gjennom Hormuzstredet.

Brent-råoljefutures steg med 6,41 dollar, eller omtrent 7 %, til 98,45 dollar per fat innen 12:35 GMT etter å ha nådd 100-dollarnivået tidligere i handelen. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje steg også med 5,98 dollar, eller 6,85 %, til 93,23 dollar per fat.

Oppgangen fortsatte etter at den amerikanske energiministeren Chris Wright fortalte CNBC at den amerikanske marinen for øyeblikket ikke kan eskortere skip gjennom Hormuzstredet, selv om han sa at et slikt trekk kunne bli «svært sannsynlig» innen slutten av måneden.

Brent-oljen hadde tidligere nådd 119,50 dollar per fat på mandag, det høyeste nivået siden midten av 2022, før den falt etter at USAs president Donald Trump sa at krigen med Iran snart kunne ta slutt.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sa at krigen i Midtøsten forårsaker den største forstyrrelsen i oljeforsyningen i verdensmarkedenes historie, dagen etter at de godkjente en rekordstor frigjøring på 400 millioner fat fra strategiske reserver.

I sin månedlige rapport opplyste byrået at Gulflandene i Midtøsten har redusert oljeproduksjonen med minst 10 millioner fat per dag, tilsvarende omtrent 10 % av den globale etterspørselen. Analytikere hos Energy Aspects uttrykte imidlertid tvil om hvorvidt hele volumet faktisk ville bli frigjort, og bemerket at 400 millioner fat olje og petroleumsprodukter bare ville dekke omtrent 25 dager av den nåværende forsyningsforstyrrelsen.

Goldman Sachs forventer at Brent-råolje vil koste rundt 98 dollar per fat i mars og april, før den faller til rundt 71 dollar i fjerde kvartal. Banken advarte imidlertid om at dersom oljestrømmen gjennom Hormuzstredet blir avbrutt i en måned, kan gjennomsnittsprisene stige til rundt 110 dollar i samme periode.

Analytikere hos ING sa at den eneste måten å senke oljeprisene på en bærekraftig måte ville være å gjenopprette oljestrømmene gjennom Hormuzstredet, og la til at hvis ikke dette gjøres, kan det bety at ytterligere pristopper fortsatt ligger foran oss.

På sikkerhetsfronten rapporteres det at iranske båter lastet med eksplosiver angrep to drivstofftankskip i irakisk farvann, satte dem i brann og drepte ett besetningsmedlem etter at fire fartøy ble truffet av prosjektiler i Gulffarvannet.

Libanons Hizbollah avfyrte også sin største rakettangrep siden krigens begynnelse onsdag kveld, noe som førte til israelske angrep på Beirut. Angrepet skapte bekymring for at Jemens Houthi-gruppe kunne bli med i konflikten sammen med Iran, noe som potensielt kunne forverre forstyrrelser i skipsfarten i Rødehavet.

I et forsøk på å kompensere for tap av forsyninger har Saudi-Arabia økt eksporten av råolje gjennom Yanbu-havnen ved Rødehavet de siste dagene. I mellomtiden beordret Kina et umiddelbart forbud mot eksport av raffinert drivstoff i mars som et forebyggende tiltak for å forhindre en potensiell innenlandsk drivstoffmangel som følge av konflikten i Midtøsten.

Det britiske pundet nærmet seg sitt tredje daglige tap på rad mot den amerikanske dollaren torsdag, ettersom bekymringer om en langvarig økning i energiprisene og økende spenninger i Midtøsten-krigen økte, noe som fikk investorer til å søke dollaren som et trygt tilfluktssted.

Bank of Englands sentralbanksjef Andrew Bailey skal etter planen holde en tale senere torsdag, bare én uke før sentralbankens rentemøte.

Etter hvert som olje- og naturgassprisene stiger, har også investorenes forventninger til inflasjon økt. Selv om pundet bare har falt med 0,7 % siden krigen startet 28. februar, er det fortsatt blant de valutaene som presterer best blant økonomier som er sterkt avhengige av energiimport.

Til sammenligning har euroen og den sørkoreanske wonen hver mistet mellom 2 % og 3 % av verdien sin, mens både den indiske rupien og den japanske yenen har falt med mer enn 1,5 %. Euroens svakhet er også tydelig i dens fall på 1,3 % mot pundet siden konflikten startet.

I den siste handelen falt pundet med 0,2 % mot dollaren til 1,3386 dollar. Det svekket seg også mot euroen, som steg med 0,1 % til 86,3 pence.

Skarpe endringer i renteforventningene

Høyere obligasjonsrenter og forventninger om renteøkninger støtter vanligvis valutaer, noe som delvis har bidratt til å begrense pundets tap. Markedsforventningene til pengepolitikken har imidlertid svingt kraftig de siste to ukene.

I slutten av februar forventet markedene at Bank of England ville kutte renten to ganger i år. Disse forventningene har nå endret seg til å gjenspeile omtrent 50 % sannsynlighet for én renteøkning innen desember.

I Europa indikerer prisingen i swapmarkedene at Den europeiske sentralbanken kan heve renten to ganger i år, mens den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) ser ut til å være mindre tilbøyelig til å implementere de to rentekuttene markedene tidligere hadde forventet.

Fiona Cincotta, strateg i City Index, sa at den kraftige reprisingen av forventningene om rentekutt fra Bank of England gir noe støtte til pundet. Hun la til at oppmerksomheten vil forbli rettet mot geopolitisk utvikling og bekymringer om stigende energipriser og inflasjon som følge av krigen.

Ettersom investorer i økende grad satser på at flere store sentralbanker kan heve renten i stedet for å kutte eller holde den stabil, har de solgt kortsiktige obligasjoner, som vanligvis drar nytte av stabile eller fallende renter.

Britiske statsobligasjoner har blitt hardest rammet blant de største markedene. Renten på toårige statsobligasjoner har steget med omtrent 50 basispunkter siden krigen startet, sammenlignet med økninger på 38 basispunkter i italienske renter, 30 basispunkter i australske renter og bare 21 basispunkter i toårige amerikanske statsobligasjoner.