Når handelen i 2025 nærmer seg slutten, er analytikere og investorer på tvers av globale markeder enige om én klar konklusjon: dette var uten tvil sølvets år.

Mens andre aktiva fanget overskriftene tidlig på året, bygde sølv i stillhet en historisk lanseringsbase som til slutt leverte ekstraordinære årlige gevinster på over 150 %, noe som markerte metallets sterkeste ytelse på mer enn fire tiår, nærmere bestemt siden 1979.

Bryter historiske barrierer

Året 2025 var ikke en typisk oppgang, men snarere en periode med ekte prisfrigjøring. I oktober brøt sølv avgjørende over 49,76 dollar per unse, den langvarige rekordhøyden som hadde holdt seg siden april 2011.

Etter dette utbruddet gikk sølv inn i en kraftig og uavbrutt oppadgående fase, og satte gjentatte ganger nye rekorder og nådde til slutt en rekordhøyde på 83,97 dollar per unse 29. desember 2025.

Viktige drivkrefter bak rallyet

Mens den globale oppmerksomheten var rettet mot rekordhøye gullpriser, leverte sølv årets største overraskelse, med oppganger som sjokkerte markedene. Denne eksplosive utviklingen ble drevet av en sjelden konvergens av strukturelle utfordringer og investeringsmuligheter i løpet av 2025, som gjenopprettet sølvs status som et strategisk metall. De viktigste drivkreftene inkluderte:

1. Etterspørsel fra privatinvestorer

Sølv opplevde en enestående økning i etterspørselen fra private investorer og individuelle kjøpere, spesielt etter fysiske gullbarrer og mynter.

Denne fremdriften ble drevet av sølvs langvarige undervurdering i forhold til gull, der prisene allerede hadde nådd historiske høyder. Som et resultat av dette fremstod sølvbarrer som et mer tilgjengelig og attraktivt alternativ for investorer som ønsket å bevare formuen mot erosjon av fiatvalutaens kjøpekraft.

2. Sterk industriell etterspørsel

Sølv befestet sin rolle som en kritisk innsatsfaktor for fremtidige teknologier, med en industriell etterspørsel som nådde en historisk topp i 2025 midt i en rask ekspansjon innen solenergi og produksjon av elbiler.

I tillegg ble sølv i økende grad integrert i infrastruktur knyttet til kunstig intelligens-teknologier, sektorer som forbruker store volumer langt utover det dagens forsyning komfortabelt kan dekke.

3. Globalt forsyningsunderskudd

Tilbudspresset intensiverte seg da sølvmarkedet gikk inn i sitt femte år på rad med strukturelt underskudd.

Synkende produksjon fra store gruver og uttømming av tilgjengelige globale lagre gjorde det umulig for tilbudet å holde tritt med den økende etterspørselen, noe som drev prisene til enestående nivåer.

4. Globale endringer i pengepolitikken

Året 2025 markerte et vendepunkt i global pengepolitikk, da den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og andre store sentralbanker fortsatte en syklus med rentekutt.

Dette miljøet reduserte alternativkostnaden ved å holde edle metaller kraftig, noe som fikk store investeringsfond til å kanalisere betydelig likviditet inn i både gull- og sølvmarkedene.

Ytterligere støttende faktorer

Etterspørselen etter trygge havner økte kraftig midt i økende geopolitiske spenninger gjennom 2025, noe som drev kapitalstrømmer til edle metaller som beskyttelse mot økonomisk ustabilitet.

Nedgangen i den amerikanske dollaren, drevet av rentekutt, økte sølvs appell til internasjonale kjøpere ved å senke prisen i ikke-dollartermer og øke den globale etterspørselen.

Aggressive prisprognoser og omfattende mediedekning spilte også en rolle, ettersom dristige prognoser fra fremtredende analytikere fikk bred oppmerksomhet, forsterket spekulativ etterspørsel og bidro til å gjøre forventningene til virkelighet før årets slutt.

Sølv overgår gull

Spotprisene på sølv steg med omtrent 150 % i 2025, og overgikk dermed gull, som steg med over 70 %. Denne overavkastningen ble støttet av sterk investeringsetterspørsel, sølvs inkludering blant USAs kritiske mineraler og vedvarende kjøp fra store fond.

Kiyosakis kall og utsiktene for 2026

Finansforfatteren Robert Kiyosaki, best kjent for Rich Dad Poor Dad, var blant de mest høylytte forkjemperne for sølvs oppgang, og spådde nøyaktig en bevegelse til 70 dollar per unse før slutten av 2025.

Nå som året avsluttes på rekordnivåer, har oppmerksomheten flyttet seg til hans mer ambisiøse prognose for 2026, som ser for seg at sølvprisen når 200 dollar per unse.

Selv om et slikt mål kan virke ekstremt, tyder den nåværende markedsdynamikken på at sølvprisbunnen permanent har blitt høyere. Med pågående erosjon i fiatvalutaens kjøpekraft og økende industriell avhengighet, ser det ut til at sølv har lagt bak seg sin langvarige status som et undervurdert metall, og gått inn i en ny æra med prisledelse i globale markeder.

Bullish forventninger for 2026

Prognosene for 2026 varierer mellom forsiktig optimisme og sterk optimisme. Selv om de fleste institusjoner ikke når Kiyosakis mål på 200 dollar, er det bred enighet om at sølv vil forbli på en oppadgående bane. Viktige institusjonelle utsikter inkluderer:

Goldman Sachs forventer at sølv vil være det primære strategiske metallet for den grønne overgangen, og anslår et gjennomsnittlig prisintervall på 85–100 dollar per unse i 2026, støttet av AI-relatert etterspørsel og solcelleutvidelse. Banken mener at det strukturelle tilbudsunderskuddet vil gjøre vedvarende bevegelser under 70 dollar stadig vanskeligere.

UBS forventer fortsatt bedre avkastning enn gull i 2026, med et mål på rundt 95 dollar per unse, med henvisning til pågående lettelser i den amerikanske sentralbanken, en svakere dollar og økte institusjonelle allokeringer til sølv.

Citigroup har oppjustert sine utsikter og varsler potensialet for at prisene kan nå 110 dollar per unse i andre halvdel av 2026, drevet av eksplosiv etterspørsel fra elbilsektoren og risikoen for akutt mangel på leverbart fysisk sølv.

Sølvinstituttet avsto fra å sette et spesifikt prismål, men advarte om at gapet mellom tilbud og etterspørsel kunne nå kritiske nivåer i 2026. De antydet at priser over 120 dollar per unse kan være nødvendige for å stimulere til høyere gruveproduksjon eller oppmuntre investorer til å frigjøre beholdninger for å møte industriell etterspørsel.

Commerzbank har en mer konservativ holdning og forventer at prisene vil stabilisere seg rundt 80–85 dollar per unse. Banken advarte om at de kraftige økningene i 2025 kunne utløse gevinsttaking tidlig i 2026 før den bredere opptrenden gjenopptas.

Amerikanske aksjeindekser falt i onsdagens handel på grunn av svak likviditet på den siste handelsdagen i 2025, mens Wall Street fortsatt hadde sterke gevinster for året.

Referatet fra det siste møtet i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), som ble offentliggjort tirsdag, avslørte en skarp splittelse blant beslutningstakere om beslutningen om å kutte renten tidligere denne måneden.

Referatet viste også at beslutningstakerne i stor grad støttet å fortsette å lette på politikken dersom inflasjonen avtar over tid, i tråd med forventningene.

Prognoser fra de 19 tjenestemennene som deltok på desembermøtet – inkludert 12 stemmeberettigede medlemmer – pekte på muligheten for ytterligere ett rentekutt i 2026 etterfulgt av et annet i 2027, noe som kan bringe styringsrenten nærmere 3 %, et nivå tjenestemennene anser som «nøytralt», som betyr at det verken begrenser eller stimulerer økonomisk vekst i vesentlig grad.

Ved børsslutt falt Dow Jones Industrial Average med 0,6 %, eller 303 poeng, til 48 306 poeng. Til tross for nedgangen viste indeksen en årlig oppgang på 12,5 % og en månedlig økning på 0,7 % i desember, etter å ha nådd en intradagshøyde på 48 394 poeng og en bunn på 48 050 poeng.

Den bredere S&P 500 falt med 0,7 %, eller 50 poeng, til 6 845 poeng. Indeksen registrerte en årlig oppgang på omtrent 16,4 % i 2025, den sterkeste utviklingen siden 2020, samtidig som den registrerte et månedlig tap på omtrent 0,1 %. Den nådde et toppnivå på 6 901 poeng og et bunnnivå på 6 844 poeng i løpet av økten.

Nasdaq Composite falt også med 0,7 %, eller 177 poeng, til 23 242 poeng. Indeksen steg med 20,4 % på årsbasis, men viste en månedlig nedgang på 0,5 %. Den nådde en øktopp på 23 445 poeng og en bunn på 23 237 poeng.

Det globale investeringslandskapet i 2026 er preget av sterkt divergerende utvikling mellom edle metaller og kryptovalutaer. Mens gull og sølv fortsetter å dra nytte av støttende makroøkonomisk medvind, møter Bitcoin og andre digitale eiendeler motvind som følge av likviditetsbegrensninger, regulatorisk usikkerhet og skiftende risikoappetitt hos investorer. Denne divergensen understreker viktigheten av å omkalibrere investeringsporteføljer i tråd med utviklende makroøkonomiske forhold og endrede risikoprofiler.

Edelmetaller: en makrodrevet trygg havn

Gull har i 2026 dukket opp som en sentral pilar i makroøkonomisk robusthet. Ifølge en rapport fra FX Empire steg gullprisene med 65 % i 2025, og prognoser peker mot en potensiell bevegelse mot 6000 dollar per unse i 2026. Denne utviklingen er underbygd av vedvarende inflasjonsrisiko, likviditetsinnsprøytninger fra Federal Reserve og et svekkende arbeidsmarked, som alle styrker etterspørselen etter trygge investeringer. Sentralbankkjøp, spesielt i fremvoksende markeder, forsterker gullets strukturelle appell ytterligere.

Til tross for høyere volatilitet har sølv også vist sterk momentum, med en oppgang på 142,6 % i 2025. Dens doble rolle som en industriell råvare og et spekulativt aktivum skaper en unik dynamikk, selv om prisutviklingen fortsatt er mer følsom for økonomiske sykluser i industriell etterspørsel og spekulativ posisjonering enn gull, ifølge markedsanalyser.

Det makroøkonomiske miljøet i 2026 – preget av økende geopolitiske spenninger, en svakere dollar og forventninger om rentekutt fra Federal Reserve – posisjonerer gull som en primær sikring mot systemiske risikoer. Samlet sett tyder disse faktorene på at edle metaller vil forbli en strategisk aktivaklasse for investorer som ønsker å redusere nedsiderisiko i en fragmentert global økonomi.

Kryptovalutaer: korreksjon, usikkerhet og en vei til gjenoppretting

Bitcoins ytelse i 2025 var betydelig svakere, med priser som korrigerte seg med 22 % i fjerde kvartal, og ble handlet nær 87 000 dollar i desember 2025, godt under oktobertoppen på 125 000 dollar. Denne underprestasjonen fremhever Bitcoins følsomhet for likviditetsforhold og regulatorisk utvikling. Ifølge analytikere på StockTwits-plattformen gjenspeiler korreksjonen en bredere tilpasningsfase drevet av endret investoratferd og strammere pengepolitiske forhold.

Risikoen rundt kryptovalutamarkedet forblir forhøyet i 2026. Regulatorisk usikkerhet, spesielt i USA, fortsetter å tynge institusjonell adopsjon, mens spekulativ posisjonering gjør markedet sårbart for ytterligere volatilitet. Når det er sagt, er utsiktene ikke uten optimisme. Grayscales 2026-prognoser antyder en løsning på den fireårige markedssyklusen, med muligheten for at Bitcoin når en ny rekordhøyde i første halvdel av 2026, støttet av et tydeligere regulatorisk rammeverk og økende institusjonell kapitalinnstrømning.

Strategiske implikasjoner for investorer

De ulike utviklingsbanene for edle metaller og kryptovalutaer krever en nyansert tilnærming til porteføljeposisjonering. For investorer som prioriterer makroøkonomisk stabilitet, tilbyr gull en pålitelig sikring mot inflasjon, valutasvekkelse og geopolitiske sjokk. Gulls rolle som verdiskaper forsterkes av sentralbanketterspørsel og tekniske utbrudd i pristrender.

I motsetning til dette er kryptovalutaer fortsatt høyrisikoaktiva med høy avkastning. Selv om Bitcoins langsiktige potensial ikke har forsvunnet, er utsiktene på kort til mellomlang sikt fortsatt overskygget av likviditetsbegrensninger og regulatoriske utfordringer. Investorer med høyere risikotoleranse kan vurdere selektiv eksponering mot kryptovalutaer, spesielt etter hvert som institusjonell infrastruktur modnes – som børsnoterte fond og stablecoins – i henhold til markedets forventninger, men bare innenfor et strengt rammeverk for risikostyring.

Konklusjon

Investeringslandskapet i 2026 fremhever en kritisk kontrast mellom makrodrevne muligheter i edle metaller og det korrigerende presset kryptovalutaer står overfor. Gulls vedvarende appell som en trygg havn står i klar kontrast til Bitcoins sykliske volatilitet og regulatoriske hindringer. For investorer ligger den optimale veien i å tilpasse aktivaallokeringen til makroøkonomiske grunnleggende forhold, samtidig som man opprettholder disiplinert risikostyring. Etter hvert som året utfolder seg, vil samspillet mellom disse aktivaklassene forbli et definerende trekk ved globale markeder.

Bitcoin versus gull: hvilken eiendel kan overgå i 2026?

Gull har klart overgått Bitcoin i år, selv om begge for tiden er i korrigerende faser. Bitcoin-konsolideringen risikerer et brudd nedover, mens gull venter på en fornyet økning i momentum. Med forventninger om rentekutt fra Federal Reserve, er begge aktivaene fortsatt posisjonert for styrke på lengre sikt.

Gull og Bitcoin blir ofte sett på som konkurrenter om investorkapital, men det er viktig å fremheve flere grunnleggende forskjeller, særlig volatilitet og den rådende oppfatningen av Bitcoin som et høyrisikoaktivum. Ser man på avkastningen for hele året, har gull vært den klare vinneren, med en økning på mer enn 65 %, mens Bitcoin fortsetter å slite med sin nåværende nedgang på 5 %. Den brede korreksjonen i Bitcoin og den lokale, dynamiske tilbakegangen i gull skaper overbevisende betingelser for langsiktig reposisjonering til mer attraktive prisnivåer. Mot denne bakgrunnen er en analyse av det nåværende tekniske oppsettet for begge aktiva og deres utsikter for det kommende året berettiget.

Bitcoin venter på et utbrudd fra konsolideringsområdet

Når man sammenligner Bitcoins nylige oppførsel med dens historiske sykluser over mer enn et tiår, peker mange analytikere på et tilbakevendende mønster som tyder på at markedet for tiden er i en korrigerende fase som kan vare gjennom store deler av det kommende året. Dette scenariet blir mer sannsynlig hvis Bitcoin bryter under sitt nåværende konsolideringsintervall mellom 80 000 og 94 000 dollar per mynt. Et slikt brudd nedover kan åpne døren for salgspress mot 74 000 dollar-nivået.

På kort sikt sliter etterspørselen tydeligvis med å gjenvinne kontroll, hovedsakelig på grunn av fortsatt utstrømning fra børsnoterte fond (ETF), som alene så rundt 780 millioner dollar i forvaltede midler i løpet av høytiden.

Basisscenarioet forutsetter derfor en ytterligere forsterkning av korreksjonen, samtidig som synet om at den langsiktige trenden fortsetter oppover, og at dypere tilbakeganger kan gi muligheter til å bygge lange posisjoner til gunstigere priser, opprettholdes.

Gullprisen trekker seg tilbake mot slutten av året

Juleperioden var preget av en fortsettelse av gullets bredere opptrend, med et utbrudd til nye høyder rett under 4600 dollar per unse. Disse nivåene viste seg imidlertid å være kortvarige, ettersom en kraftig nedgang visket ut alle gevinster fra juleperioden og presset prisene tilbake mot området rundt 4300 dollar per unse.

Starten på det nye året endrer ikke de konstruktive utsiktene for gull på mellomlang sikt vesentlig, gitt forventninger om ytterligere rentekutt og finanspolitisk ekspansjon i USA, sammen med vedvarende geopolitiske spenninger, spesielt knyttet til Taiwan. Under et konservativt målscenario, forutsatt at de støttende vekstforholdene vedvarer, kan gull bevege seg mot det psykologisk viktige nivået på 5000 dollar per unse.

Sammenlignet med Bitcoin ser det for øyeblikket ut til at gull vil fortsette sin oppadgående trend. Dersom Bitcoins korreksjon imidlertid forverres ytterligere, kan det prosentvise oppsidepotensialet bli betydelig høyere, gitt bullish momentum-avkastning. I begge markeder vil en dueaktig holdning fra Federal Reserve – med markeder som priser inn minst to rentekutt i løpet av de neste tolv månedene – generelt favorisere kjøpere.

Hva vil drive valutamarkedene i 2026?

1. Rentesatsenes retning, ikke hastigheten

Innen 2026 er ikke lenger store sentralbanker i et kappløp om å heve renten. I stedet priser markedene inn gradvise og betingede lettelser, med tidsforskjeller på tvers av regioner. De viktigste institusjonene som former valutaforventningene inkluderer Federal Reserve, Bank of England og Den europeiske sentralbanken. Det som betyr noe nå er relativ posisjonering: hvem kutter først, hvem tar en lengre pause, og hvem signaliserer forsiktighet. Små forskjeller her kan påvirke valutakursene mer enn overskriftsnyheter.

2. Kapitalstrømmer og avkastningspreferanse

I roligere markedsforhold har investorer en tendens til å favorisere forutsigbare politiske utviklingstrekk, stabile avkastninger og klare oppgjørsrammeverk. Dette støtter de viktigste valutaene, men begrenser skarpe bevegelser med mindre nye risikoer dukker opp.

3. Handel, energi og forsyningskjeder

Energipriser og handelsruter fortsetter å påvirke valutaer, spesielt i Europa, men disse faktorene spiller nå mer en bakgrunnsrolle enn å fungere som primære drivere sammenlignet med tidligere år.

Utsikter for amerikanske dollar i 2026

Den amerikanske dollaren går inn i 2026 fra en styrkeposisjon, støttet av dype kapitalmarkeder, sterk etterspørsel etter amerikanske eiendeler og sin fortsatte rolle som verdens reservevaluta. Oppgangsmomentumet ser imidlertid ut til å være mer begrenset enn de siste årene.

Dollarutsikter for 2026:

– Gradvis depresiering er mulig dersom amerikanske renter faller raskere enn konkurrentenes.

– En kraftig nedgang er usannsynlig uten et politisk sjokk.

– Dollaren forblir attraktiv i perioder med usikkerhet.

For kjøpere av pund og euro kan det dukke opp gunstige vinduer, men de kan lukkes raskt.

Utsikter for pundet i 2026

Sterlings rolle i 2026 handler mer om relativ verdi enn innenlandsk debatt. Storbritannia drar nytte av et modent finanssystem, tydelig politisk kommunikasjon og vedvarende etterspørsel etter britiske eiendeler. Utfordringene gjenstår, men de er i stor grad forstått og allerede priset inn.

Utsikter for pundet for 2026:

– Sannsynlig å handle innenfor definerte intervaller mot dollar og euro.

– Mer følsom for endringer i renteforventninger enn for nyhetsoverskrifter.

– Muligheter pleier å oppstå rundt sentralbankmøter.

For eiendomsrelaterte transaksjoner vil planlegging sannsynligvis være mer effektivt enn spekulasjon i 2026.

Euroutsikter for 2026

Euroens utsikter forbedres etter hvert som renteforskjellene reduseres, selv om den fortsatt er selektiv. Styrker inkluderer en stor handelsblokk, forbedret finanspolitisk koordinering og redusert energikostnadspress sammenlignet med tidligere år. Begrensninger vedvarer på grunn av ujevn vekst mellom medlemslandene.

Euroutsikter for 2026:

– Mer stabil utvikling mot dollaren.

– Intervallbundet handel mot pundet.

– Sterkere gevinster knyttet til klarhet i politikken snarere enn overraskelser.

Hva betyr dette for store valutaoverføringer i 2026?

For enkeltpersoner og bedrifter som overfører 50 000 pund eller mer, blir valutabevegelser mer betydelige enn generelle prognoser. De største risikoene i 2026 inkluderer å vente uten en plan, stole på spotkurser i siste liten og ignorere verktøy for beskyttelse mot nedside.

Smartere tilnærminger inkluderer prisovervåking ved hjelp av betingede ordrer, terminkontrakter for å låse kjente kostnader og trinnvise overføringer for å redusere tidsrisiko. Disse strategiene tar sikte på å beskytte resultater i stedet for å jage topper.

Kortsiktig kontra langsiktig valutaplanlegging

På kort sikt, over uker til måneder, vil markedene sannsynligvis se rolige områder avbrutt av sporadiske topper, med sentralbankmeldinger som hovedkatalysator. På lengre sikt, seks til atten måneder, vil trendene bli drevet av relative politiske utviklingsbaner, med store bevegelser som krever strukturelle endringer snarere enn midlertidig støy.

Sluttpoeng: et praktisk syn på valutaer i 2026

Valutamarkedene i 2026 belønner forberedelse mer enn spådommer. Snarere enn å spørre om en valuta vil stige eller om i dag er den beste dagen, blir det mer relevante spørsmålet hvordan man skal håndtere eksponering effektivt i et miljø formet av relative politiske baner, disiplinert risikostyring og tydelig planlegging.

Pundet falt noe mot dollaren onsdag, men det er fortsatt på vei til å registrere sin største årlige oppgang på åtte år.

Pundet har imidlertid prestert dårligere enn euroen i 2025, og det forventes at det vil avslutte året som den svakeste store europeiske valutaen.

Pundet falt sist med 0,2 % mot dollaren til 1,3436 dollar. I løpet av året har pundet steget med 7,5 %, som er den største årlige økningen siden en økning på 9,5 % i 2017.

Til sammenligning har euroen, sveitsiske franc og norske og svenske kroner alle steget mellom 13 % og 19 % mot dollaren i år.

Mot euroen falt pundet med 0,1 % onsdag og er ned mer enn 5 % i forhold til 2025 til 87,24 pence, den største årlige nedgangen mot den felles valutaen siden 2020.

Finanspolitiske bekymringer gevinster i budsjettpolitikken

Til tross for pundets styrke mot en generelt svakere dollar, tynget innenrikspolitisk usikkerhet, bekymringer rundt britiske offentlige finanser og stagnerende vekst valutaen i løpet av andre halvdel av året.

Den viktigste hendelsen for valutahandlere var høstbudsjettet, men novembers finanspolitiske kunngjøring ble vedtatt uten større kontroverser, noe som lettet noe av presset som hadde bygget seg opp på pundet i siste del av året.

Sterlings prestasjoner i 2026 forventes å avhenge av pengepolitiske trekk fra Bank of England. Sentralbanken kuttet lånekostnadene fire ganger i 2025, inkludert i desember, selv om den pengepolitiske komiteen fortsatt er splittet, med beslutningstakere som signaliserer at tempoet i rentekuttene kan avta ytterligere.

Pengemarkedshandlere har ennå ikke fullt ut priset inn et nytt potensielt rentekutt før juni. Markedene priser for tiden rundt 40 basispunkter for lettelser innen årets slutt, noe som innebærer omtrent 60 % sjanse for et nytt rentekutt.

Kevin Thozet, medlem av investeringskomiteen i Carmignac, sa: «Med budsjettet bak oss, vil avtagende økonomisk vekst, et svekkende arbeidsmarked og stigende obligasjonsrenter tillate Bank of England å kutte renten ytterligere.»

Han la til: «Dilemmaet som politikerne står overfor har lettet, i hvert fall på kort sikt.»