Mens markedene har fokusert på den nylige kraftige nedgangen i gullprisene, har den bredere sektoren for edelmetaller også kommet under sterkt salgspress, med platinagruppemetaller blant de hardest rammede, ifølge en rapport fra Bank of America.

Både platina og palladium falt nylig til årets laveste nivåer ettersom presset fra avtagende global økonomisk vekst og geopolitiske spenninger fortsatte å tynge sektoren.

Økonomisk nedgang og spenninger i Midtøsten tynger platinagruppemetallene

Bankens råvareanalytikere sa at oppgangen i platinagruppens metaller har mistet momentum siden slutten av januar, hovedsakelig på grunn av bevegelser i gull og vedvarende økonomiske motvind knyttet til konflikten i Midtøsten, som fortsetter å påvirke industriell etterspørsel etter disse metallene negativt.

Til tross for den nylige svakheten, opprettholdt banken sine langsiktige optimistiske utsikter for sektoren, og bemerket at den fortsatt er optimistisk med tanke på gullprisen inn i fjerde kvartal. Bank of America mener at enhver fornyet oppgang i gullprisen kan trekke investorer tilbake til platinametaller og støtte prisene.

Spotprisen på platina falt til rundt 1 711 dollar per unse, en nedgang på mer enn 2 % i løpet av handelen, mens palladium ble handlet nær 1 203 dollar per unse, en oppgang på omtrent 0,5 %.

Siden det kraftige nedgangen på fredag har platina mistet mer enn 9 % av verdien sin, mens palladium har falt med mer enn 6 %.

Ambisiøse prismål til tross for svak etterspørsel fra industri og smykker

Til tross for dagens press, forventer Bank of America fortsatt at platina vil koste rundt 3000 dollar per unse mellom fjerde kvartal 2026 og første halvdel av 2027.

Banken anslår også at palladium vil ligge på rundt 2200 dollar per unse i løpet av årets tre siste måneder.

Platinagruppens metaller leverte sterke oppganger i 2025 ettersom økende globale handelsspenninger og trusler om tollsatser på edle metaller forårsaket betydelige forstyrrelser i den fysiske markedslikviditeten.

Analytikere bemerket imidlertid at de fleste av disse bekymringene bleknet etter at tolltruslene ikke materialiserte seg i bred skala.

Ifølge rapporten førte fraværet av tollsatser til at mer enn 200 000 unser platina forlot NYMEXs lagre, tilsvarende omtrent halvparten av tilstrømningen som ble registrert i løpet av andre halvdel av 2025.

Palladium opplevde utstrømning i slutten av januar før stemningen snudde etter at det amerikanske handelsdepartementet innførte endelige antidumpingtoll på 133 % og utjevningstoll på 109 % på russisk palladium.

Strukturelle endringer i etterspørselen

Banken fremhevet også strukturelle endringer i etterspørselen etter platinagruppemetaller.

Platina forventes å registrere et beskjedent tilbudsunderskudd i år, mens palladium forventes å forbli i et lite overskudd.

Analytikere pekte på Kinas raske overgang til elbiler som en viktig kilde til markedsvolatilitet, gitt den reduserte etterspørselen etter kjøretøy med forbrenningsmotorer, som er sterkt avhengige av platinagruppemetaller i katalysatorer.

Elbiler forventes å utgjøre omtrent 40 % av Kinas produksjon av lette kjøretøy i år, og dermed overgå tradisjonelle kjøretøy med forbrenningsmotor for første gang. Konvensjonelle kjøretøy forventes å representere 36 % av produksjonen, mens hybridbiler står for de resterende 24 %.

Produksjonen av kjøretøy med forbrenningsmotor i Kina har allerede falt til rundt 14 millioner enheter i 2025, sammenlignet med 21 millioner enheter i 2020.

Til sammenligning går overgangen til elbiler fortsatt tregere i Europa og USA, spesielt etter at Washington rullet tilbake noen av sine tidligere elektrifiseringsinitiativer.

Svak etterspørsel etter smykker i Kina

Etterspørselen etter platinasmykker har også avtatt, spesielt i Kina, hvor økte varelagre akkumulert under produksjonsboomen i midten av 2025 fortsetter å tynge markedet.

Selv om noen av disse lagrene har blitt resirkulert, har detaljister fortsatt store lagre på grunn av svak forbrukeretterspørsel, noe som øker risikoen for en betydelig nedgang i kinesisk smykkeproduksjon i år.

Energikostnader truer sørafrikansk produksjon

Til tross for usikkerhet rundt global etterspørsel, mener Bank of America at risikoer på tilbudssiden kan bli stadig viktigere i den kommende perioden.

Banken bemerket at vedvarende spenninger i Midtøsten, høyere energipriser og inflasjonspress kan påvirke produksjonen negativt, spesielt i Sør-Afrika, en av verdens største produsenter av platinametaller.

Sør-Afrika er sterkt avhengig av importert olje og står fortsatt overfor begrensninger i innenlandsk raffineringskapasitet, noe som gjør gruvesektoren svært følsom for stigende drivstoffkostnader.

Diesel er fortsatt mye brukt i gruvedrift, transportnettverk og reservekraftproduksjon, spesielt midt i landets pågående strømmangel.

Dieselprisene har steget kraftig siden konflikten startet, mens det statseide forsyningsselskapet Eskom økte strømtariffene med 8,76 % fra april 2026, noe som økte gruvekostnadene betydelig.

I denne sammenhengen rapporterte Sibanye-Stillwater en økning på 13 % i driftskostnadene per enhet i løpet av første kvartal sammenlignet med året før, med henvisning til vedvarende inflasjonspress, inkludert høyere lønns- og energikostnader.

I løpet av torsdagens handelsdag steg spotprisen på palladium med 1,5 % til 1 264 dollar per unse klokken 16:00 GMT.

Amerikanske produsentpriser økte mer enn forventet i mai, og viste den største årlige økningen på tre og et halvt år ettersom energikostnadene steg på grunn av konflikten i Midtøsten.

Arbeidsdepartementets kontor for arbeidsstatistikk sa torsdag at produsentprisindeksen for sluttetterspørsel steg med 1,1 % i mai, som samsvarer med en nedjustert økning på 1,1 % i april.

Økonomer spurt av Reuters hadde forventet at indeksen bare ville stige 0,7 %, etter en tidligere rapportert økning på 1,4 % i april.

På årsbasis økte produsentprisene med 6,5 % i løpet av de tolv månedene frem til mai, noe som er den største økningen siden november 2022.

Mesteparten av økningen var drevet av høyere varepriser, spesielt energiprodukter. Vareprisene steg med 2,8 % og sto for omtrent 80 % av den totale økningen i indeksen, mens tjenesteprisene steg med 0,3 %.

Den amerikansk-israelske krigen mot Iran har drevet opp prisene på energiprodukter, inkludert bensin og diesel. Globale forsyningskjeder har også kommet under press på grunn av restriksjoner på skipsfart gjennom Hormuzstredet, noe som har ført til mangel på et bredt spekter av produkter, inkludert gjødsel, aluminium og forbruksvarer.

Onsdag rapporterte den amerikanske regjeringen at forbrukerinflasjonen steg til over 4 % i mai for første gang på tre år.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) overvåker prisindeksen for personlig forbruk (PCE) som sin foretrukne målestokk for å nå inflasjonsmålet på 2 %.

Akselerasjonen i inflasjonen, kombinert med et robust arbeidsmarked, har ført til at finansmarkedene har økt prisingen for muligheten for en renteheving fra Federal Reserve. Mange økonomer tror imidlertid fortsatt at sannsynligheten for ytterligere pengepolitisk innstramming er begrenset, og hevder at oljeprissjokket fortsatt i stor grad er begrenset til transportsektoren.

Det er allment forventet at den amerikanske sentralbanken vil holde sin styringsrente innenfor intervallet 3,50–3,75 % på neste ukes møte, selv om det forventes at politikerne vil oppgi sin tidligere tendens til fremtidige rentekutt.

Etter publiseringen av forbrukerinflasjonsdata anslo økonomer at PCE-prisindeksen steg med 0,4 % i mai, tilsvarende økningen som ble registrert i april.

Den årlige PCE-inflasjonsraten forventes også å akselerere til 4,0 % i mai, den raskeste veksten siden mai 2023, sammenlignet med 3,8 % i april.

Den europeiske sentralbanken kunngjorde sin rentebeslutning torsdag etter rentemøtet 10.–11. juni, og hevet styringsrenten med 25 basispunkter til 2,40 %.

Dette er den første renteøkningen i eurosonen siden juli 2023, og den var i hovedsak i tråd med markedets forventninger.

Bitcoin har gått inn i en ny nedadgående bevegelse under $62 500-sonen, med negative tekniske signaler som tyder på at prisen kan møte ytterligere tap hvis den faller under $61 200-nivået.

Bekymringer om renteøkning

Selv om den amerikanske konsumprisindeksen steg med 4,2 % i løpet av de 12 månedene frem til mai, noe som er den høyeste årlige inflasjonsraten siden april 2023, ser økonomer fortsatt begrensede utsikter for ytterligere pengepolitisk innstramming.

Kjerneinflasjonen, som ekskluderer mat- og energipriser, økte med 0,2 % i løpet av måneden etter å ha steget med 0,4 % i april, noe som gir håp om at inflasjonspresset som følge av energiprissjokket kan begrenses.

James Knightley, sjefsøkonom internasjonalt i ING, sa at lønnskostnadene fortsatt er den største byrden for amerikanske bedrifter, og med lønnsveksten som fortsetter å avta, kan dette bidra til å lette presset på kjerneinflasjonen.

«Alt dette burde bidra til å holde inflasjonsforventningene under kontroll. Derfor, selv om vi ikke lenger forventer at Fed vil kutte renten i år på grunn av sterkere økonomisk momentum, forventer vi heller ikke en renteheving», sa han.

Markedene priser for tiden inn en renteøkning på hele 25 basispunkter i desember, et betydelig skifte fra tidligere forventninger som hadde pekte på to rentekutt i år før utbruddet av Iran-konflikten i slutten av februar.

Bitcoin trekker seg tilbake mot støttenivåer

Bitcoin klarte ikke å holde seg over støtteområdet på 63 500 dollar, og holdt seg innenfor et bearish handelsområde og utvidet tapene sine under 63 200 dollar-nivået før det også brøt under 62 500 dollar.

Kryptovalutaen falt under 61 200 dollar og nådde et bunnpunkt på 60 746 dollar, mens tekniske indikatorer fortsetter å gjenspeile vedvarende salgspress.

Bitcoin hadde en begrenset oppgang over Fibonacci retracement-nivået på 23,6 % etter nedgangen fra toppen på 64 613 dollar til bunnen på 60 746 dollar.

Kryptovalutaen handles for tiden under $62 500-nivået og under det enkle glidende gjennomsnittet over 100 timer. En bearish trendlinje har også dannet seg, med motstand som dukker opp nær $62 400 på timediagrammet for BTC/USD.