Palladiumprisene fortsatte nedgangen fredag, presset av en sterkere amerikansk dollar, usikkerhet rundt etterspørselen og forventninger om høyere tilbud.

Reuters rapporterte, med henvisning til informerte kilder, at USA privat presser Ukraina til å godta en våpenhvileavtale med Russland. En slik utvikling vil sannsynligvis øke den globale forsyningen av industrimetaller etter hvert som sanksjonene mot Russland – en av verdens største palladiumeksportører – lettes.

Ifølge Capital.com har palladiumprisene steget med omtrent 26 % siden begynnelsen av oktober til omtrent 1500 dollar per unse. Oppgangen kom samtidig med gevinster i platinamarkedet og bredere lettelser i de globale økonomiske forholdene.

Veddemål på amerikanske rentekutt og tidligere svakhet i dollaren har også støttet palladium som en del av den såkalte «gull + likviditet»-rallyet som har løftet edle metaller de siste ukene.

Palladium brukes nesten utelukkende i katalysatorer for bensinmotorer, noe som betyr at enhver prisvolatilitet direkte påvirker kostnadsstrukturene for amerikanske bilprodusenter og elektronikkprodusenter.

Teknisk analyse fra Monex indikerer motstand mellom 1500 og 1520 dollar per unse, med forventninger om en generell bullish trend, men fortsatt urolig handel fremover. Analytikere hos CPM Group bemerket at palladiums nylige styrke er «nært knyttet til platinas ytelse», samtidig som de advarer om at et svekket amerikansk arbeidsmarked og vedvarende inflasjon kan tynge etterspørselen.

Til tross for en nylig annonsert handelshvile mellom USA og Kina, tyder kommentarer fra amerikanske tjenestemenn på at spenningene fortsatt er høye. Den amerikanske finansministeren sa at Kina fortsatt er en upålitelig handelspartner, mens president Donald Trump gjentok at hans administrasjon ikke vil tillate eksport av avanserte Nvidia-brikker til Kina eller andre land.

Indeksen for amerikanske dollar steg med 0,1 % til 100,2 klokken 14:43 GMT, og ble handlet mellom en topp på 100,4 og en bunn på 99,9.

Palladium-futures for levering i desember falt med 0,9 % til 1 374 dollar per unse klokken 14:43 GMT.

Bitcoin falt kort til 81 871,19 dollar tidlig fredag før den stabiliserte seg nær 82 460 dollar, ned omtrent 10,2 % de siste 24 timene.

Etter nesten en måned med vedvarende salg handles Bitcoin nå 10 % under nivået ved starten av året, etter å ha visket ut mesteparten av gevinsten den oppnådde etter Donald Trumps valgseier i fjor.

Sist gang Bitcoin falt under 82 000 dollar var i april – da den falt til 75 000 dollar – under et bredt markedssalg utløst av Trumps kunngjøring om omfattende tollsatser på «Liberation Day»-arrangementet.

Basert på data fra Deribit – opsjons- og futuresbørsen eid av Coinbase – rapporterte CoinDesk at tradere posisjonerer seg for ytterligere nedside.

Ethereum, den nest største kryptovalutaen etter markedsverdi, falt under 2740 dollar, ned mer enn 9,6 % over 24 timer. Andre store tokens kom også under sterkt press, med XRP, BNB og SOL som falt henholdsvis 9,1 %, 8,4 % og 10,6 %. Dogecoin – den største meme-mynten – falt 10,3 % i samme periode.

Etter å ha nådd nye rekordhøyder tidlig i forrige måned, har kryptomarkedet opplevd jevne nedganger etter et enestående endagskrakk 10. oktober, da 19,37 milliarder dollar i gearede posisjoner ble likvidert i løpet av 24 timer. Hendelsen ble utløst av Trumps kunngjøring om en ytterligere 100 % toll på kinesisk import – et trekk han senere trakk tilbake. Digitale eiendeler har også blitt fanget i bredere markedsvolatilitet de siste dagene, med mer enn 2,2 milliarder dollar likvidert i løpet av 24 timer, ifølge CoinGlass.

Den totale markedsverdien av alle kryptovalutaer er nå på 2,92 billioner dollar, ifølge CoinGecko – et fall på 33 % fra toppen på omtrent 4,38 billioner dollar som ble nådd tidlig i oktober. Siden starten av denne måneden har Bitcoins markedsverdi falt med omtrent 25 %, noe som markerer den bratteste månedlige nedgangen siden kryptokrasjet i 2022, ifølge Bloomberg.

Aksjene i Strategy (tidligere MicroStrategy) – mye sett på som en proxy for Bitcoin på grunn av dens massive beholdninger – falt med 2,44 % i førmarkedshandelen på fredag, etter å ha falt med 11 % den siste uken og 41 % de siste 30 dagene. Selskapet eier for tiden 649 870 BTC til en gjennomsnittlig kjøpspris på 74 430 dollar.

I et notat tidligere denne uken advarte JPMorgan-analytikere om at Strategy står overfor en risiko for å bli fjernet fra store indekser som Nasdaq 100 og MSCI USA. En slik ekskludering kan føre til ytterligere fall i aksjen, og potensielt tynge kryptomarkedene hvis selskapet blir tvunget til å selge deler av sine Bitcoin-beholdninger.

Oljeprisene falt med mer enn 2 % fredag, noe som forlenget tapene for tredje økt på rad. Amerikansk press for å sikre en fredsavtale mellom Russland og Ukraina skapte bekymring for økt globalt tilbud, mens usikkerheten rundt renten fortsatte å svekke risikoappetitten.

Brent-råoljefutures falt med 1,40 dollar, eller 2,2 %, til 61,98 dollar per fat innen 10:10 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje falt med 2,5 %, eller 1,48 dollar, til 57,52 dollar.

Begge referanseindeksene er på vei mot en ukentlig nedgang på rundt 4 %, og dermed viskes det ut gevinsten fra forrige uke.

Markedsstemningen har endret seg avgjørende negativt ettersom Washington presser på for en fredsramme mellom Ukraina og Russland for å avslutte den tre år lange konflikten – akkurat idet amerikanske sanksjoner mot de russiske oljegigantene Rosneft og Lukoil skal tre i kraft fredag.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa at han ville samarbeide med Washington om en plan for å få slutt på krigen.

«Med rapporter om samtaler som dukker opp samtidig som amerikanske sanksjoner mot Russlands to største oljeselskaper trer i kraft i dag, så oljemarkedene en viss lettelse fra bekymringer om forsyningsrisiko», sa Jim Reid, administrerende direktør i Deutsche Bank. «Men en fredsavtale virker fortsatt fjern.»

Analytikere hos ANZ gjentok denne advarselen og fortalte klientene at «en avtale fortsatt er langt fra sikker», og bemerket Kyivs gjentatte avvisning av Moskvas krav som uakseptabelt.

De la til at markedet også har blitt skeptisk til hvor effektive de nye restriksjonene på Rosneft og Lukoil vil være. Lukoil har frem til 13. desember med å selge sin store internasjonale portefølje.

En sterkere dollar tynget også råolje, og valutaen går inn i sin beste uke på over en måned ettersom investorer i økende grad forventer at Federal Reserve vil holde renten uendret neste måned.

Kelvin Wong, senioranalytiker hos OANDA, sa at CME FedWatch-verktøyet nå viser at sannsynligheten for et rentekutt i desember har falt kraftig til rundt 35 %, ned fra nesten 90 % for en måned siden.

Etter måneder med kraftig sikring utløst av tollsjokket som rystet dollaren tidligere i år, bremser utenlandske investorer som hastet med å beskytte sine amerikanske beholdninger mot ytterligere svekkelse nå disse anstrengelsene kraftig – en tillitserklæring som har hjulpet dollaren med å komme seg etter det verste fallet på mange år.

Analytikere understreker at sikringsnivåene fortsatt er over historiske normer, men aktiviteten har tydeligvis falt fra toppen som ble nådd rett etter «frigjøringsdagen» 2. april, da president Donald Trump kunngjorde omfattende handelstariffer.

På den tiden møtte utenlandske investorer som holdt amerikanske aktiva et dobbelt slag: fallende aksje- og obligasjonskurser, og et kraftig fall i dollaren. De som drev raskest med det hastet med å sikre seg mot ytterligere valutatap, og mange forventet at bølgen ville forsterke seg. I stedet avtok den – og dollaren stabiliserte seg.

David Lee, leder for valuta- og fremvoksende markedsanalyse hos Nomura, sa: «Samtalene våre med kunder tyder nå på at det er mindre sannsynlig at disse sikringsstrømmene kommer inn så raskt som vi forventet i mai.»

Dollarindeksen – som følger den amerikanske valutaen mot store konkurrenter – har klatret med omtrent 4 % siden slutten av juni, da den var ned omtrent 11 % etter sitt verste halvår siden tidlig på 1970-tallet.

Fordi sikringsdata er sparsomme, stoler analytikere på brede indikatorer og rapporter fra depotmottakere og større banker.

Tall fra BNY – en av verdens største depotbanker – viser at kunder gikk inn i 2025 med sterk longposisjon i amerikanske aktiva, noe som indikerer liten forventning om ytterligere dollarsvekkelse og begrenset hastverk med å sikre seg. Dette endret seg i april, og presset sikringen over normalen, men fortsatt under høydepunktene fra slutten av 2023 da markedene forventet at Federal Reserve ville begynne å kutte renten.

«Det snakkes mye mer om dollardiversifisering i år enn det faktisk implementeres», sa Geoffrey Yu, senior markedsstrateg i BNY.

Andre forvaltere rapporterer lignende trender.

State Street Markets' analyse av eiendeler under forvaring viser at utenlandske aksjeforvaltere sikret 24 % av sin dollareksponering innen utgangen av oktober – en økning på fire prosentpoeng siden februar, men godt under tidligere nivåer som oversteg 30 %. Firmaet bemerket også at momentumet innen sikring avtok de siste ukene.

Det er forskjeller på tvers av markedene. En undersøkelse fra National Australia Bank av australske pensjonsfond fant «ingen signifikant endring» i sikringsatferd mot amerikanske aksjer. Samtidig viser data fra Danmarks sentralbank at pensjonsfondssikringen stabiliserte seg etter å ha hoppet opp i april.

William Davies, IT-sjef i Columbia Threadneedle, sa at selskapet i utgangspunktet handlet raskt for å sikre sin eksponering mot amerikanske aksjer da dollaren falt, men senere reduserte disse sikringene, i håp om at valutaen ikke ville falle mye ytterligere.

Ingen «snøballeffekt»

Sikringsstrømmer i seg selv flytter valutaer – å legge til sikringer mot en fallende dollar krever salg av dollaren, og å fjerne sikringer gjør det motsatte.

Hvis disse strømningene sammenfaller med endringer i renten, kan de snøballe seg inn i en selvforsterkende syklus som driver valutaen lavere.

Paul Mackel, leder for valutaforskning hos HSBC, sa: «Det var en tro tidligere i år at en snøballeffekt kunne utvikle seg, men det ble til slutt ikke noe av.»

«Det kan skje neste år», la han til. «Men det er ikke vårt utgangspunkt.»

Likevel kan investoratferden være i endring. BlackRock anslår at 38 % av strømmene til amerikanske aksje-ETF-er notert i Europa, Midtøsten og Afrika i år har gått til sikrede produkter – opp fra bare 2 % i 2024.

Kostnader, korrelasjoner og kompleksitet

Sikringskostnadene formes av renteforskjeller og fungerer ofte som en bremsekloss på sikringsappetitten.

Fan Luo, leder for rente- og valutaløsninger hos Russell Investments, anslår at japanske investorer betaler omtrent 3,7 % årlig for å sikre seg mot dollarsvekkelse – en høy kostnad.

Hvis USD/JPY forble uendret i et år, ville en sikret investor tape 3,7 % mot en usikret investor. Eurofinansierte investorer står overfor en sikringskostnad på omtrent 2 %.

«Min tommelfingerregel for europeiske investorer er denne: rundt 1 % bryr de seg ikke så mye om – 2 % blir meningsfullt», sa Luo.

Korrelasjoner mellom eiendeler har også betydning. Dollaren styrker seg vanligvis når aksjer faller, noe som gir en naturlig sikring for utenlandske investorer.

Det skjedde ikke i april, noe som forsterket hedgingrushet. Denne måneden holdt imidlertid dollaren seg stabil selv om aksjene falt igjen.

Det kan også være komplisert å endre sikringspolicyer for kapitalforvaltere som er benchmarket mot usikrede indekser.

Fidelity International anbefaler at europeiske investorer gradvis øker sikringen til 50 % av dollareksponeringen sin, men Salman Ahmed, leder for makro- og strategisk aktivaallokering, sier at prosessen er «ekstremt kompleks» og kan kreve endringer i styring og referanseindekser.

Hvis rentene beveger seg mot dollaren og valutaen svekkes igjen – noe som gjør sikring billigere – kan presset for å endre strategier øke.

«Det er fortsatt et enormt potensial for sikring av dollar-denominerte eiendeler», sa David Lee fra Nomura. «Men om det skjer – og hvor raskt – er fortsatt et åpent spørsmål.» «Det er det valutamarkedet prøver å finne ut av nå.»