Palladiumprisene falt under tirsdagens handel på grunn av en økning i den amerikanske dollaren mot de fleste større valutaer, men palladium nærmer seg en viktig terskel på grunn av bekymringer om forsyningsforstyrrelser.

USAs president Donald Trump satte i går en ny frist på 10 til 12 dager for at Russland skal inngå en fredsavtale med Ukraina for å avslutte den pågående krigen mellom de to naboene siden tidlig i 2022.

Dette kommer som en forkortelse av Trumps tidligere gitte frist til Russland, som hadde vart 50 dager – og endte tidlig i september – for å avslutte krigen med Ukraina, ellers møte 100 % toll på land som importerer varer fra Russland.

Søndag ble det annonsert en handelsavtale mellom USA og EU som fastsetter en toll på 15 % på de fleste europeiske varer, i stedet for 30 %. USAs president Donald Trump indikerte også at avtalen inkluderer en forpliktelse fra EU til å kjøpe amerikanske energiprodukter til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de kommende årene.

I mellomtiden skal høytstående tjenestemenn fra USA og Kina møtes i Stockholm i dag, mandag, i et forsøk på å forlenge handelshvilen før fristen 12. august.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) holder også sitt møte, som starter i dag og fortsetter til onsdag, med forventninger om at renten vil holdes i intervallet 4,25 % til 4,5 %.

Tradere vil fokusere på ordlyden i uttalelsen og de tilhørende bemerkningene på jakt etter potensielle signaler for senere rentekutt i år. En dueaktig tone fra Fed kan ytterligere støtte Bitcoin ved å redusere avkastningen på lavrente sikre aktiva.

På den annen side steg dollarindeksen med 0,4 % til 99,01 poeng klokken 16:24 GMT, med en topp på 99,1 poeng og en bunn på 98,5 poeng.

Når det gjelder handel, falt palladium-futures for levering i september med 1,3 % til 1275 dollar per unse klokken 16:24 GMT.

Bitcoin holdt seg relativt stabil de siste 24 timene, og fortsatte å handles over 118 000 dollar til tross for rapporter om et større salg fra Galaxy Digital.

Bitcoin roer seg ned mot 119 000 dollar

Kryptovalutaen falt kraftig torsdag og fredag etter et massivt salg på 80 000 BTC ledet av Galaxy Digital på vegne av en tredjepart, noe som presset Bitcoin til et toukers lavpunkt på 114 500 dollar.

Etter at salget var fullført, gjenvant Bitcoin raskt momentum og steg tilbake til sitt vanlige område rundt 117 000 dollar i løpet av helgen. Gevinsten fortsatte inn i mandag morgen, med priser som nærmet seg 120 000 dollar før de møtte motstand og falt tilbake til 117 500 dollar, for senere å stabilisere seg rundt 119 000 dollar – noe som resulterte i en daglig endring på nesten 0 %.

Analytikere forventer ytterligere volatilitet de neste to dagene, mens markedene venter på den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) sin beslutning om hvorvidt de skal kutte renten eller opprettholde dagens nivå.

Med Bitcoin som jevnt og trutt nærmer seg terskelen på 120 000 dollar, øker optimismen i kryptomarkedet, spesielt ettersom institusjonelle investeringer og store kjøp av statsobligasjoner vokser.

Bitcoin-momentum gjenoppliver interessen for altcoins

Bitcoin handles for tiden til 118 888,16 dollar, en økning på 0,69 % i løpet av dagen, med en markedsverdi på over 2,36 billioner dollar. Det daglige handelsvolumet økte med 33,22 % til over 61,39 milliarder dollar.

Denne aktiviteten har vekket fornyet interesse for å identifisere de beste kryptovalutaene å investere i, spesielt blant digitale statsobligasjoner som søker alternativer til Bitcoin og Ethereum. Det er et økende fokus på prosjekter som tilbyr lave gassavgifter, desentraliserte finansplattformer (DeFi) og flerkjedeapplikasjoner.

Fremvoksende tokens som Remittix (RTX) får oppmerksomhet som lovende alternativer på grunn av deres virkelige løsninger innen global finans.

I mellomtiden forblir Bitcoins dominans over altcoin-markedet over 59 %, med en markedsverdi stabil på 2,365 billioner dollar, ifølge CoinGecko-data.

Hvor høyt kan Bitcoin gå? Citi-prognoser peker mot 200 000 dollar

Citi Group-analytikerne Alex Sanders og Nathaniel Robert ga ut ulike prognoser for Bitcoins fremtid, og satte et basismål på 135 133 dollar, med et optimistisk scenario som når 199 340 dollar innen årets slutt.

De bemerket at dette synet markerer et fundamentalt skifte i hvordan tradisjonelle finansinstitusjoner ser på kryptomarkedet – ikke lenger som et spekulativt aktivum, men som en integrert del av den globale finansielle infrastrukturen.

«Kryptoaktiva representerer nå en betydelig andel av kapitalen», la de til, «og den totale kryptomarkedsverdien er på nivå med verdens største børsnoterte selskaper.»

Citis prognose samsvarer med andre optimistiske rapporter, inkludert en Bridge Capital-analyse av Anthony Scaramucci som spår 200 000 dollar, og VanEcks prognose på 180 000 dollar.

ETF-innstrømning driver Bitcoins prisoppgang

Et sentralt poeng i Citis analyse er at tilstrømning til børsnoterte fond (ETF-er) har blitt hoveddriveren bak Bitcoins nylige prisoppgang. Data viser at 41 % av Bitcoins prisvolatilitet utelukkende kan forklares av ETF-aktivitet siden lanseringen.

Citi bemerket at markedet har sett 19 milliarder dollar i tilstrømning så langt i år, inkludert 5,5 milliarder dollar de siste ukene. De anslår at hver milliard dollar i ukentlig ETF-tilstrømning tilsvarer en prisøkning på 3,6 % for Bitcoin, noe som understreker en direkte matematisk kobling mellom institusjonell etterspørsel og prisvekst.

Oljeprisene steg tirsdag, drevet av optimisme om å lette handelsspenningene mellom USA og landets viktigste handelspartnere, mens USAs president Donald Trump økte presset på Russland på grunn av krigen i Ukraina.

Brent-råoljefutures steg med 47 cent, eller 0,7 %, til 70,51 dollar per fat innen 09:24 GMT, etter å ha nådd sitt høyeste nivå siden 18. juli. Amerikanske West Texas Intermediate (WTI) råoljefutures steg med 53 cent, eller 0,8 %, til 67,24 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde avsluttet forrige økt mer enn 2 % høyere.

Den siste økningen kom etter kunngjøringen av en handelsavtale mellom USA og EU, som innførte 15 % tollsatser på de fleste europeiske varer, men unngikk en fullverdig handelskrig mellom de to store allierte. En slik konflikt ville ha påvirket nesten en tredjedel av den globale handelen og svekket utsiktene for drivstoffetterspørsel.

Avtalen inkluderer også et løfte fra EU om å kjøpe amerikansk energi til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de neste tre årene – et tall analytikere sier at EU så godt som ikke har noen sjanse til å innfri. Den fastsetter også at europeiske selskaper skal investere 600 milliarder dollar i USA i løpet av Trumps andre periode.

I mellomtiden fortsatte økonomiske toppledere fra USA og Kina sin andre dag med samtaler i Stockholm, der de forsøkte å løse langvarige handelstvister og komme seg fra randen av en eskalerende handelskrig mellom verdens to største økonomier.

Trump annonserte separat mandag en ny frist på «10 eller 12 dager» for Russland til å gjøre fremskritt mot å avslutte krigen i Ukraina, og truet med sanksjoner mot Russland og dets eksportkjøpere hvis det ikke gjøres konkrete fremskritt.

ING Group skrev i et notat: «Oljeprisene steg etter president Trumps bemerkninger om å forkorte fristen for Russland til å inngå en avtale med Ukraina for å avslutte krigen, noe som utløste bekymringer om forsyningen.»

Samtidig venter markedsaktørene på resultatene fra møtet i den amerikanske sentralbankens Federal Reserves Federal Open Market Committee (FOMC), som er planlagt til 29.–30. juli.

Det er allment forventet at Fed vil holde renten uendret, men kan signalisere et dueaktig skifte i lys av tegn på avtagende inflasjon, ifølge Priyanka Sachdeva, senioranalytiker i meglerfirmaet Phillip Nova.

Euroen slet tirsdag med å komme seg etter de kraftige tapene, ettersom investorene begynte å innse at vilkårene i handelsavtalen mellom USA og EU i stor grad favoriserte Washington og ga liten forbedring for EUs økonomiske utsikter. I mellomtiden opprettholdt den amerikanske dollaren sin oppgang.

Frankrike beskrev mandag rammeavtalen for handelsavtalen som en «mørk dag for Europa», og sa at blokken hadde gitt etter for president Donald Trump under en ubalansert avtale som innførte 15 % toll på europeiske varer.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa at den tyske økonomien ville lide «betydelig» skade som følge av de avtalte tollsatsene.

Euroen hadde falt med 1,3 % i forrige sesjon, noe som markerte den største daglige nedgangen på over to måneder, midt i bekymringer om vekst og en nedgang i renten på statsobligasjoner i eurosonen.

Euroen klarte ikke å ta igjen disse tapene og ble nylig handlet litt lavere med 0,02 % til 1,1584 dollar.

Ray Attrill, leder for valutastrategi i National Australia Bank, sa: «Det tok ikke lang tid før markedene konkluderte med at selv om nyhetene virker relativt positive, er de til syvende og sist negative når det gjelder den kortsiktige effekten på veksten i eurosonen.»

Han la til: «Avtalen ble sterkt fordømt av Frankrike, mens andre – inkludert kansler Merz – snakket om de negative konsekvensene for eksportører og dermed økonomisk vekst.»

Euroens fall støttet dollaren, som steg med 1 % mot en kurv av valutaer over natten.

Dollaren holdt seg stabil tirsdag, og presset det britiske pundet til et tomåneders lavpunkt på 1,3338 dollar, mens den japanske yenen steg 0,2 % til 148,22 yen per dollar. Dollarindeksen holdt seg uendret på 98,66.

Thierry Wizman, global valuta- og rentestrateg hos Macquarie Group, sa:

«Selv om den amerikanske dollarens styrke kan gjenspeile oppfatningen om at den nye handelsavtalen mellom USA og EU heller i Washingtons favør, kan den også gjenspeile en følelse av at USA gjenopptar samarbeidet med EU og dens viktigste allierte.»

Trump sa imidlertid mandag at de fleste handelspartnere som ikke forhandler separate avtaler, snart vil møte tollsatser på mellom 15 % og 20 % på eksporten sin til USA – betydelig høyere enn den generelle tollsatsen på 10 % han innførte i april.

I andre valutamarkeder steg den australske dollaren med 0,04 % til 0,6524 dollar, mens den newzealandske dollaren var lite endret på 0,5970 dollar.

Den kinesiske yuanen i det innenlandske markedet traff et ukes lavpunkt på 7,1794 per dollar, mens investorer ventet på resultatet av handelssamtalene mellom Washington og Beijing.

Økonomiske toppledere fra USA og Kina møttes i Stockholm mandag til over fem timers samtaler med mål om å løse langvarige økonomiske konflikter bak den pågående handelskrigen mellom verdens to største økonomier, i et forsøk på å forlenge den nåværende tre måneder lange våpenhvilen.

Ved siden av handelsforhandlingene venter investorene denne uken også på rentebeslutninger fra både den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og Bank of Japan.

Begge sentralbankene forventes å holde renten uendret, men tradere vil følge nøye med på uttalelsene etter møtet for å få ledetråder om tidspunktet for fremtidige pengepolitiske trekk.