Oljeprisene steg med rundt 2 % i løpet av onsdagens handel, støttet av potensielle forsyningsrisikoer dersom spenningene mellom USA og Iran eskalerer, sammen med tegn på bedre etterspørsel ettersom lagrene synker på noen viktige knutepunkter.

Brent-råoljefutures steg med 1,41 dollar, eller 2,1 %, til 70,21 dollar per fat innen 11:56 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate-råolje steg med 1,36 dollar, eller rundt 2,1 %, til 65,31 dollar.

Giovanni Staunovo, oljeanalytiker hos UBS, sa at pågående spenninger i Midtøsten fortsetter å støtte prisene, til tross for at det ikke har vært noen faktiske forstyrrelser i forsyningen så langt.

En forsiktig diplomatisk vei

I denne sammenhengen sa talspersonen for det iranske utenriksdepartementet tirsdag at atomforhandlingene med USA har gitt Teheran mulighet til å vurdere Washingtons alvor og har vist tilstrekkelig samordning til å fortsette det diplomatiske sporet.

I mellomtiden sa president Donald Trump at han vurderer å sende et andre hangarskip til Midtøsten, samtidig som Washington og Teheran forbereder seg på å gjenoppta forhandlinger med sikte på å unngå en ny konflikt.

Tamas Varga, analytiker hos PVM Oil Associates, sa at den politiske retorikken fortsatt er skarp til tider, men at det fortsatt ikke er noen konkrete tegn på reell eskalering, og bemerket at Trump mener Iran til slutt vil søke en avtale om sitt atom- og missilprogram.

Ytterligere støttefaktorer

Prisene fikk også støtte fra en beskjeden nedgang i den amerikanske dollaren, ettersom en sterkere dollar vanligvis svekker etterspørselen etter dollardenominert olje fra utenlandske kjøpere.

Oljeprisen ble ytterligere støttet av tegn på at overskuddstilbudet minker, ettersom markedene absorberer deler av den økte produksjonen som oppsto i løpet av siste kvartal av 2025.

Staunovo bemerket at nedgangen i råoljelagrene ved raffinerings- og lagringsknutepunktet Amsterdam–Rotterdam–Antwerpen (ARA), samt i Fujairah, gjenspeiler relativt strammere markedsforhold.

Fokus på amerikanske lagerdata

Tradere venter på de ukentlige tallene for amerikanske oljelager fra Energy Information Administration, som kommer senere onsdag.

Amerikanske råoljelagre økte med 13,4 millioner fat i uken som sluttet 6. februar, ifølge markedskilder som viser til data fra American Petroleum Institute som ble offentliggjort tirsdag.

Den amerikanske dollaren falt generelt under onsdagens handel, spesielt mot den japanske yenen og den australske dollaren, mens den japanske valutaen fortsatte å prestere bedre etter statsminister Sanae Takaichis overlegne valgseier.

Dollaren falt med 0,75 % mot yenen til 153,25, noe som bringer det totale tapet til rundt 2,5 % siden fredagens slutt, som kom før Takaichis seier i helgen.

Euroen falt også med 0,6 % mot yenen til 182,46, noe som bringer den totale nedgangen til omtrent 1,8 % siden valget.

Mange analytikere hadde forventet at yenen ville svekkes dersom Takaichi vant, gitt hennes støtte til skattekutt til tross for Japans tunge gjeldsbyrde. Markedsbevegelsene gikk imidlertid imot disse forventningene og begynte å forsterkes.

Lee Hardman, senior valutaanalytiker hos MUFG, sa at yenens manglende svekkelse til tross for at Takaichi strammet inn maktgrepet, oppmuntret spekulanter til å kutte ned på shortposisjoner i yen på kort sikt.

Bredere dollarsvakhet

Dollaren mistet ytterligere momentum mot andre store valutaer, med en økning på 0,16 % til 1,1914 dollar, og det britiske pundet som steg 0,3 % til 1,3680 dollar.

Den amerikanske valutaen falt også med 0,25 % mot sveitsiske franc til 0,7659.

Presset på dollaren fulgte data som viste at detaljhandelen i USA avtok mer enn forventet i desember, sammen med en separat rapport som indikerte lavere vekst i lønnskostnadene i løpet av fjerde kvartal.

Data om kommende jobber

Markedene venter på januarrapporten om den amerikanske jobbmarkedet, som ble utsatt fra forrige uke på grunn av den korte nedstengningen av offentlige tjenester, som den neste viktige testen på dollarens svakhetstrend.

En Reuters-undersøkelse viste at lønnstallet utenfor landbruket forventes å ha økt med rundt 70 000 jobber forrige måned, etter en økning på 50 000 i desember. Enhver overraskelse opp eller ned kan endre forventningene til Federal Reserves politiske politikk.

Markedene priser for tiden inn rundt 60 basispunkter i rentekutt innen desember, til tross for signaler fra noen beslutningstakere om at rentene kan forbli uendret lenger.

Australsk dollar skiller seg ut

Den australske dollaren var blant de største stigerne, og brøt over 0,71 dollar for første gang siden februar 2023, og var sist opp 0,4 % til 0,7104.

Andrew Hauser, visesentralbanksjef i Reserve Bank of Australia, sa at inflasjonen fortsatt er for høy, og understreket at politikerne er forpliktet til å gjøre det som er nødvendig for å få den under kontroll.

Moh Siong Sim, valutastrateg hos OCBC, hevet sin årsprognose for den australske dollaren til 0,73 dollar fra 0,69 dollar, og bemerket at forrige ukes renteøkning til 3,85 % – den første blant G10-økonomiene utenom Japan – styrker argumentene for ytterligere innstramming.

Markedene priser en omtrent 70 % sannsynlighet for en ny renteøkning til 4,10 % på møtet i mai, etter inflasjonstallene for første kvartal.

Andre valutabevegelser

Den newzealandske dollaren steg med 0,2 % til 0,6054 dollar, etter forventninger om at Reserve Bank of New Zealand også kunne heve renten før årets slutt.

Den norske kronen gjorde det også bedre enn forventet etter at sterkere kjerneinflasjonstall førte til at markedene utelukket ytterligere pengepolitiske lettelser.

Dollaren falt med 0,6 % til 9,469 kroner, det laveste nivået siden 2022, mens euroen falt med 0,4 % til 11,28 kroner, noe som er det laveste nivået på ti måneder.

Gullprisene steg i den europeiske handelen onsdag, og gjenopptok oppgangen som midlertidig stoppet opp i går, og beveget seg tilbake i positivt territorium nær en toukers topp, støttet av den nåværende nedgangen i den amerikanske dollaren.

Senere i dag vil viktige tall for det amerikanske arbeidsmarkedet bli offentliggjort, nærmere bestemt januar-jobbrapporten, som forventes å gi sterke ledetråder om renteutviklingen til Federal Reserve i år.

Prisoversikt

Gullprisen i dag: Gull steg med 0,95 % til 5 072,19 dollar, fra et åpningsnivå på 5 025,48 dollar, med et bunnpunkt registrert på 5 025,48 dollar.

Ved tirsdagens oppgjør falt gullprisen med 0,7 %, som markerer det første daglige tapet på de tre siste øktene, en korrigerende tilbakegang og gevinsttaking.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen falt med 0,35 % onsdag og nådde et toukers lavpunkt på 96,57. Dette gjenspeiler en svakere utvikling for den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

En svakere amerikansk dollar gjør gullbarrer denominert i dollar mer attraktivt for innehavere av andre valutaer.

Dollarens fall kommer etter at svakere enn forventede tall for detaljhandel i USA styrket forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kan lempe på pengepolitikken og kutte renten minst to ganger i år.

Amerikanske renter

Presidenten for den amerikanske sentralbanken i San Francisco, Mary Daly, sa fredag at ett eller to ytterligere rentekutt kan være nødvendige for å håndtere svakheten i arbeidsmarkedet.

Ifølge CME FedWatch-verktøyet er prisingen for å holde amerikanske renter uendret på marsmøtet 79 %, mens sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter er priset til 21 %.

Amerikanske jobbdata

For å gjenprise ovennevnte forventninger, venter markedene på den månedlige amerikanske jobbrapporten senere i dag, som vil inkludere viktige arbeidsmarkedstall, spesielt lønninger utenfor landbruket, sammen med arbeidsledighet og gjennomsnittlig timelønn.

Lønnstall utenfor landbruket ventes klokken 13:30 GMT. Forventningene tyder på at den amerikanske økonomien vil legge til 66 000 jobber i januar, opp fra 50 000 i desember, med en stabil arbeidsledighet på 4,4 % og en forventet gjennomsnittlig timelønn på 0,3 %.

Gullutsikter

Carsten Menke, analytiker hos Julius Baer, sa at den nylige svake svekkelsen av den amerikanske dollaren bidro til å støtte gullprisene og sannsynligvis vil løfte prisene i dag.

Giovanni Staunovo, analytiker i UBS, sa at forventningene om lavere jobbvekst i USA, som skal bekreftes senere i dag, støtter synet om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil fortsette å kutte renten i år.

SPDR-fondet

Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede ETF, falt tirsdag med omtrent 0,34 tonn, noe som brakte den totale beholdningen ned til 1 079,32 tonn.

Euroen steg i den europeiske handelen onsdag mot en kurv av globale valutaer, og gjenopptok oppgangen som hadde stoppet opp kort mot den amerikanske dollaren, støttet av at dollaren falt til et to ukers lavpunkt, før publisering av viktige data for det amerikanske arbeidsmarkedet.

Presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, bagatelliserte eurokursens innvirkning på pengepolitikken, og sa at valutaens nylige oppgang allerede er innarbeidet i nåværende inflasjonsprognoser.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen steg mot dollaren med 0,2 % til 1,1918 dollar, fra et åpningsnivå på 1,1895 dollar, og registrerte et lavpunkt i handelsdagen på 1,1886 dollar.

• Euroen endte tirsdag ned mer enn 0,15 % mot dollaren, det første tapet på tre dager, på grunn av korreksjon og gevinsttaking, etter å tidligere ha nådd en toukers topp på 1,1928 dollar.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt med 0,35 % onsdag, til en toukers lavpunkt på 96,57 poeng. Dette gjenspeiler en bred svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Nedgangen fulgte svakere enn forventede tall for detaljhandel i USA, noe som økte forventningene om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kan lempe på pengepolitikken og kutte renten minst to ganger i år.

For å gjenskape disse forventningene, venter tradere på den amerikanske januar-jobbrapporten senere i dag, som ble utsatt fra fredag på grunn av den midlertidige nedstengningen av den amerikanske regjeringen.

Christine Lagarde

Etter Den europeiske sentralbankens pengepolitiske møte forrige uke bagatelliserte president Christine Lagarde bekymringene om euro-dollar-kursens innvirkning på bankens politiske utvikling, og understreket at de siste valutabevegelsene ikke representerer et vesentlig skifte som ville kreve en justering av politikken.

Lagarde sa at euroen har steget i det siste, men holdt seg innenfor forventede områder, og at effektene av denne økningen allerede er tatt med i betraktning i nåværende inflasjonsprognoser, og understreket at pengepolitikken primært vil forbli dataavhengig snarere enn drevet av valutakursvolatilitet alene.

Hun la til at ECB følger nøye med på eurokursen, og bemerket at den sterke fellesvalutaen bidrar til å dempe importert inflasjon og kan fremskynde fremgangen mot mål uten behov for ytterligere innstramminger.

Europeiske renter

• Pengemarkedene priser sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i mars til under 30 %.

• For å kunne prise disse sannsynlighetene på nytt, venter investorene på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger.