Oljeprisene steg med mer enn én dollar mandag, og gjenvant noe av forrige ukes tap, etter at OPEC+ kunngjorde en mer begrenset produksjonsøkning enn forventet, samtidig som frykten for muligheten for ytterligere sanksjoner mot russisk råolje økte.

OPEC+ signaliserte planer om en ytterligere produksjonsøkning fra oktober, selv om volumet var mindre enn noen analytikere hadde forventet. Reuters rapporterte tidligere denne måneden at medlemmene vurderte en ny runde med produksjonsøkninger.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa: «Markedet overvurderte tydeligvis økningen i OPEC+, og i dag ser vi den klassiske reaksjonen 'selg ryktet, kjøp fakta'.»

Brent-råolje steg med 1,16 dollar, eller 1,8 %, til 66,66 dollar per fat innen 08:58 GMT, mens den amerikanske West Texas Intermediate (WTI) steg med 1,09 dollar, eller 1,8 %, til 62,96 dollar.

Begge referanseindeksene hadde falt med mer enn 2 % på fredag etter en svak amerikansk jobbrapport som sådde tvil om etterspørselsutsiktene, med ukentlige tap på over 3 %.

OPEC+, som inkluderer Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) sammen med Russland og andre allierte, ble søndag enige om å implementere en ytterligere produksjonsøkning fra oktober.

Siden april har OPEC+ gradvis økt produksjonen etter år med kutt i tilbudet som var ment å stabilisere oljemarkedet. Den siste avgjørelsen kommer til tross for risikoen for overforsyning i vintermånedene på den nordlige halvkule.

Produksjonen fra de åtte OPEC+-medlemmene vil øke med 137 000 fat per dag fra oktober. Denne økningen er langt mindre enn tidligere økninger på rundt 555 000 fat per dag i september og august, og 411 000 fat per dag i juli og juni.

Analytikere bemerket at effekten kan være begrenset ettersom noen medlemmer allerede produserer over kvoten, noe som betyr at de høyere nivåene kan gjenspeile fat som allerede er på markedet.

Toshitaka Tazawa, analytiker hos Fujitomi Securities, sa: «Forventninger om strammere forsyninger fra mulige nye amerikanske sanksjoner mot Russland gir også støtte til markedet.»

USAs president Donald Trump sa søndag at han var forberedt på å gå over til en andre fase av sanksjoner mot Russland, og markerte dermed hans klareste signal hittil om planer om å trappe opp restriksjonene mot Moskva eller kjøpere av landets olje på grunn av krigen i Ukraina.

Frederic Lasserre, leder for global forskning og analyse hos Gunvor, sa mandag at nye sanksjoner mot russiske oljekjøpere kan forstyrre råoljestrømmene.

Russland iverksatte søndag sitt største luftangrep siden krigens begynnelse. Hovedregjeringsbygningen i sentrale Kyiv ble antent og minst fire mennesker drept, ifølge ukrainske tjenestemenn.

Trump sa også at europeiske ledere ville besøke USA mandag og tirsdag for å diskutere måter å løse konflikten på.

I en helgemelding anslo Goldman Sachs et litt større oljeoverskudd i 2026, med økende forsyninger i Amerika som motvirket nedjusteringer av russisk produksjon og høyere global etterspørsel. Banken lot sine Brent/WTI-prisprognoser for 2025 være uendret og forventer gjennomsnittspriser i 2026 på $56/$52 per fat.

Dollarindeksen forble under press mandag og holdt seg negativt på 97,7 poeng, noe som forlenger den nylige svakheten til å nærme seg nivåer som ikke har vært sett på flere måneder. Denne nedgangen tilskrives en kombinasjon av markedsforventninger til Federal Reserves politikk, politisk press og den potensielle effekten av tollsatser.

Signalene fra Fed og arbeidsmarkedet

Investorer følger nøye med på et potensielt rentekutt fra Fed på det kommende møtet. Som vist i grafen, intensiverte spekulasjonene seg etter at de siste rapportene om ikke-landbrukslønninger (NFP) signaliserte en avtagende jobbvekst. Juli-data viste en beskjeden økning på 79 000 jobber, mens august forsterket nedgangen med bare 22 000 nye jobber og en arbeidsledighet som steg til 4,3 %.

Fed-sjef Jerome Powell understreket arbeidsmarkedets betydning i politiske beslutninger. Dette har drevet forventningene om et rentekutt på møtet 16.–17. september, med kumulative kutt som anslås å utgjøre rundt 151 basispunkter innen utgangen av 2026. Selv om Fed lot rentene være uendret i juli, indikerte Powell at restriktiv politikk fortsatt kan være berettiget, men lot døren stå åpen for kutt dersom svakheten i arbeidsmarkedet vedvarer.

Analyse av det amerikanske arbeidsmarkedet

Diagrammet fremhever trender i nøkkelindikatorer – lønnsutgifter utenfor landbruket, arbeidsledighet og gjennomsnittlig timelønn kontra den amerikanske sentralbankens rente. Det viser at jobbveksten har avtatt kraftig de siste månedene, mens arbeidsledigheten har steget noe. Disse signalene peker på et svekkende arbeidsmarked, noe som potensielt kan presse sentralbanken mot pengepolitiske lettelser.

Divisjoner innen Fed

Fed-representanter er stort sett enige om sannsynligheten for kutt, men er fortsatt delte om veien videre. Christopher Waller støttet et kutt i september, med henvisning til svakhet på arbeidsmarkedet, mens Raphael Bostic, til tross for at han støttet et kutt i år, understreket at inflasjon fortsatt er den viktigste risikoen. Neel Kashkari erkjente den økende kompleksiteten i kalibreringen av politikken, mens Charles Evans uttrykte tvil på grunn av tolleffekter.

Politisk press og tollrisiko

Fed-uavhengighet står overfor økende utfordringer fra politisk press. Offentlig kritikk og utnevnelse av allierte til nøkkelroller kan presse sentralbanken til å være mer lydhør overfor administrasjonens krav, noe som øker risikoen for raskere kutt enn forventet.

Tariffer legger til et nytt lag med usikkerhet. Selv om de er politisk tiltalende på kort sikt, kan den langsiktige effekten være høyere forbrukerkostnader og lavere økonomisk vekst. En svakere dollar kan øke eksporten, men å flytte produksjonen til et annet land er en kompleks og kostbar prosess som ikke er lett å løse bare gjennom tariffer.

Tekniske utsikter og fremtidsutsikter

Fra et teknisk synspunkt er dollaren fortsatt i en skjør posisjon. Som illustrert i grafen, handles DXY-indeksen under sine 55-, 100- og 200-dagers enkle glidende gjennomsnitt, noe som forsterker den bredere bearish-bias. Et brudd under 96,37 (2025-bunnen) kan åpne veien mot støtte ved 95,13 og 94,62.

På oppsiden ligger motstanden på 100,26, etterfulgt av 100,54 og 101,97. Momentumindikatorer reflekterer også svakt oppadgående potensial, med 14-dagers RSI på 46,90 og ADX (14) på 10,34, som signaliserer en svak trend.

Hva blir det neste for markedet?

I dagene som kommer vil oppmerksomheten rette seg mot viktige inflasjonsdata i USA, inkludert konsumprisindeksen (KPI), produsentprisindeksen (PPI) og ukentlige arbeidsledighetskrav. Disse rapportene vil gi mer klarhet i Feds politiske utvikling.

Dollarens nåværende svakhet stammer fra et samspill mellom økonomiske og politiske krefter. Selv om konsensus peker på fortsatt nedside, kan det høye volumet av åpne shortposisjoner begrense omfanget av ytterligere fall.

Gullprisene steg i det europeiske markedet mandag i begynnelsen av uken, og fortsatte oppgangen for andre dag på rad til å brøt over det sentrale psykologiske nivået på 3 600 dollar per unse for første gang i historien. Dette fortsatte å sette nye rekorder, støttet av den nåværende svakheten til den amerikanske dollaren.

En rekke svake tall for det amerikanske arbeidsmarkedet økte sannsynligheten for at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten med 25 basispunkter neste uke, med økende forventninger om et kutt på 50 basispunkter.

Prisoversikt

• Gullprisene i dag: Gull steg med 1,2 % til 3 617,19 dollar, det høyeste nivået noensinne, fra åpningsnivået på 3 586,48 dollar, med et bunnnivå på 3 579,72 dollar.

• Ved fredagens oppgjør steg gullprisen med 1,2 % etter svakere enn forventede amerikanske jobbtall.

• Forrige uke steg gullprisen med 4,05 %, den tredje ukentlige oppgangen på rad og den største siden mai, støttet av akselererende kjøp av trygge havner.

Amerikansk dollar

Dollarindeksen falt med 0,2 % mandag, og forlenget dermed tapet for andre gang på rad. Den nærmet seg et femukers lavpunkt på 97,43 poeng. Dette gjenspeiler den fortsatt svake dollaren mot en kurv av store og små valutaer.

Denne nedgangen fulgte en rekke svake tall for det amerikanske arbeidsmarkedet i august, som fornyet bekymringen om veksttakten i verdens største økonomi i løpet av årets tredje kvartal.

Amerikanske renter

• Den amerikanske økonomien skapte færre jobber enn forventet i august, med en økning i arbeidsledigheten til 4,3 % fra 4,2 % i juli, ifølge de siste dystre arbeidsmarkedstallene.

• I følge dataene, og i henhold til CME FedWatch-verktøyet: sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter i september økte fra 98 % til 100 %, mens oddsen for uendret rente falt fra 2 % til 0 %. Forventningene om et kutt på 50 basispunkter økte fra 0 % til 10 %.

• Sannsynligheten for et kutt på 25 basispunkter i oktober økte også fra 99 % til 100 %, med oddsen for uendret rente falt fra 1 % til 0 %. Forventningene om et kutt på 50 basispunkter økte fra 0 % til 8 %.

• For å bekrefte disse sannsynlighetene, venter investorene på viktige amerikanske inflasjonsdata for august denne uken, før møtet i Federal Reserve neste uke.

Utsikter for gull

Kyle Rodda, markedsanalytiker hos Capital.com, sa: «Hoveddriveren er amerikanske jobbtall og den nye muligheten for et rentekutt på 50 basispunkter fra Fed i september. Det er en liten sjanse, men det er et stort skifte fra før jobbtallene.»

Han la til: «I utgangspunktet støtter alle de gunstige faktorene gull akkurat nå. Til tross for at vi venter på inflasjonsdata denne uken, vil vi se sterke forsøk på å presse oss forbi 3600 dollar.»

SPDR Gold Trust

Beholdningene i SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, var uendret fredag, med en totalsum på 981,97 tonn.

Euroen falt ved åpningen av det europeiske markedet mandag mot en kurv av globale valutaer, og beveget seg bort fra femukers høydepunkt mot amerikanske dollar, ettersom gevinsttaking og korreksjonsaktivitet økte, sammen med risikoaversjon i forkant av en viktig politisk avstemning i Frankrike, eurosonens nest største økonomi.

Senere i dag vil markedene rette fokuset mot tillitsavstemningen for den franske statsministeren François Bayrou i parlamentet, med sterke forventninger om at han ikke vil klare å sikre den, noe som vil føre til regjeringens kollaps og forverre den politiske usikkerheten i Frankrike.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: euroen falt mot dollaren med 0,15 % til 1,1703 dollar, fra fredagens sluttkurs på 1,1718 dollar, og noterte sitt høyeste nivå i løpet av dagens handel på 1,1720 dollar.

• Euroen avsluttet fredagens handel med en økning på 0,6 % mot dollaren, og nådde en femukers topp på 1,1759 dollar, støttet av dystre tall for det amerikanske arbeidsmarkedet.

• I løpet av den siste uken steg euroen med 0,3 % mot dollaren, noe som markerer den fjerde ukentlige oppgangen i løpet av de siste fem ukene, midt i reduserte forventninger om et europeisk rentekutt.

Stem på Bayrous regjering

Senere i dag vil markedene fokusere på tillitsavstemningen om statsminister François Bayrou, som det er sterkt forventet vil mislykkes. Dette kommer etter uker med politisk uro og splittelse i det franske parlamentet, hvor Bayrou og hans regjering mangler flertallet som trengs for å vedta lover konsekvent.

Regjeringens kollaps vil sannsynligvis forverre den politiske usikkerheten i Frankrike, eurosonens nest største økonomi, spesielt gitt dagens økonomiske press som avtagende vekst, økende arbeidsledighet og pågående debatter om finans- og skattereformer.

Investorer frykter også at en eventuell langvarig politisk krise kan hindre koordineringen med Brussel om utgifts- og finansdisiplinpolitikk, noe som kan legge ytterligere press på euroen og utløse volatilitet i de europeiske obligasjonsmarkedene.

Mulige scenarier

Analytikere mener at Bayrous fiasko i tillitsavstemningen kan åpne døren for to hovedscenarier: enten går regjeringen av og en ny koalisjon dannes, eller, hvis det viser seg umulig, kan den franske presidenten bli tvunget til å vurdere å oppløse parlamentet og utskrive nyvalg – et scenario som kan forsterke ustabiliteten.

Europeiske renter

• Data som ble offentliggjort forrige uke viste en uventet økning i kjerneinflasjonen i eurosonen i løpet av august, noe som fremhever det vedvarende inflasjonspresset på Den europeiske sentralbanken.

• Etter disse dataene falt prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i september fra 30 % til 10 %.

• Fem kilder fortalte Reuters at ECB sannsynligvis vil holde renten uendret på denne ukens møte, men diskusjoner om ytterligere kutt kan gjenopptas til høsten dersom eurosonens økonomi svekkes.