Oljeprisene falt torsdag og ga etter seg oppgangen fra forrige sesjon, etter at USAs president Donald Trump myknet opp retorikken sin om både Grønland og Iran, mens investorer revurderte tilbuds- og etterspørselsutsiktene i markedet.
Brent-råolje falt med 1,25 dollar, eller 1,92 %, til 63,99 dollar per fat innen 13:01 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje for levering i mars falt med 1,24 dollar, eller 2,05 %, til 59,38 dollar per fat.
Begge referanseindeksene hadde steget med mer enn 0,4 % onsdag, etter et sterkt hopp på 1,5 % i forrige sesjon etter at Kasakhstan – et medlem av OPEC+ – stanset produksjonen ved oljefeltene Tengiz og Korolev på grunn av problemer med strømforsyningen.
Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa: «Det har vært en reduksjon i risikopremien knyttet til Grønlandskrisen, og forsyningsrisikoen fra Iran har også avtatt.»
Onsdag utelukket Trump bruk av makt for å ta kontroll over Grønland og trakk tilbake trusler om tollsatser rettet mot europeiske allierte.
Den amerikanske presidenten sa også at han håpet at det ikke ville bli noen ytterligere amerikanske militæraksjoner mot Iran, samtidig som han understreket at Washington ville reagere dersom Teheran skulle gjenoppta sitt atomprogram.
På bakgrunn av utviklingen knyttet til Grønland og synkende odds for militæraksjon mot Iran, sa Tony Sycamore, analytiker hos IG, at oljeprisene sannsynligvis vil stabilisere seg rundt 60 dollar per fat.
I en separat utvikling sa Trump onsdag at USA var «rimelig nær» å komme til enighet om å avslutte krigen mellom Russland og Ukraina, og la til at han ville møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj senere på dagen.
En slutt på krigen vil sannsynligvis føre til oppheving av amerikanske sanksjoner mot Russland, noe som vil lette på forsyningsforstyrrelsene og legge press nedover på oljeprisene.
Det internasjonale energibyrået (IEA) oppjusterte onsdag sin prognose for veksten i global oljeetterspørsel i 2026 i sin siste månedlige oljemarkedsrapport, og peker mot et litt mindre overskudd i markedet i år.
I USA økte lagrene av råolje og bensin, mens destillatlagrene falt forrige uke, ifølge markedskilder onsdag som viste til data fra American Petroleum Institute.
Ifølge dataene økte råoljelagrene med 3,04 millioner fat i uken som sluttet 16. januar, opplyser kilder på betingelse av anonymitet.
Bensinlagrene økte med 6,21 millioner fat, mens destillatlagrene falt med rundt 33 000 fat, la kildene til.
I en Reuters-undersøkelse blant åtte analytikere forventet respondentene at råoljelagrene ville øke med gjennomsnittlig rundt 1,1 millioner fat i uken som endte 16. januar.
Yang An, analytiker hos Haitong Futures, sa: «Økningen i råoljelagrene begrenser ytterligere økning i oljeprisene i et marked som allerede står overfor overforsyning.»
Den amerikanske dollaren falt noe torsdag i forkant av viktige økonomiske datapublikasjoner, ettersom såkalte «Selg Amerika»-handler avtok etter at USAs president Donald Trump rullet tilbake tolltrusler og utelukket bruk av makt for å ta kontroll over Grønland.
Dollaren hadde hentet seg inn mot euroen onsdag etter Trumps uttalelser, etter å ha falt i underkant av 1 % mellom mandag og tirsdag.
Andre steder steg den australske dollaren til en 15-måneders topp, støttet av data som viste en uventet nedgang i arbeidsledigheten. Den japanske yenen forble under press etter at statsminister Sanae Takaichi denne uken utlyste nyvalg og lovet tiltak for å lette finanspolitikken.
Trumps tidligere trusler om å innføre tollsatser på allierte land som motsetter seg hans ambisjoner om Grønland, hadde rystet markedene og utløst et bredt salg av amerikanske aktiva. Noen analytikere sa imidlertid at det var begrenset bevis for et reelt skifte bort fra amerikanske dollar.
Bob Savage, sjefsstrateg i BNY, sa: «Hele denne debatten om europeiske investorer som selger amerikanske eiendeler er vanskelig å støtte.»
Han la til: «Dette er ikke en «Sell America»-historie. Det er en historie om risikostyring. Det vi ser er en økning i sikringsaktivitet etter at volatiliteten tok seg opp, etter ekstremt lave nivåer på slutten av fjoråret.»
Amerikanske data igjen i fokus
Gullprisene falt litt, mens aksjemarkedene tok seg opp igjen torsdag. Dollaren falt med 0,10 % til 1,1698 dollar per euro, etter å ha steget med 0,35 % i forrige sesjon. Den falt også med 0,25 % til 0,7932 sveitsiske franc, etter å ha steget med 0,7 % tidligere.
Volkmar Baur, valutastrateg i Commerzbank, sa: «Fra et europeisk perspektiv er det fortsatt altfor tidlig å feire.»
Han la til at selv om detaljene i rammeavtalen med Grønland fortsatt er uklare, «er det mest sannsynlige utfallet at den neste spenningen vil avta etter en kort periode med volatilitet, og markedet vil fokusere på sentralbanker og renteforskjeller».
Økonomer jobber fortsatt med forvrengningene forårsaket av fjorårets nedstengninger i USA. Større klarhet forventes senere i sesjonen med publiseringen av inflasjonsanslagene for personlig forbruk for oktober og november, Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål.
Australsk dollar går mot fjerde daglige oppgang på rad
Den australske dollaren steg med hele 0,6 % til 0,6802 dollar, det sterkeste nivået siden oktober 2024, og var på vei mot sin fjerde daglige oppgang på rad, og overgikk selv om risikoaktiva kom under press tidligere i uken.
Med en fallende arbeidsledighet på syv måneder i desember og en sysselsettingsvekst som overgår prognosene, ser markedene nå sannsynligheten for en renteøkning neste måned på over 50 %, opp fra 29 % før dataene.
Jane Foley, leder for valutastrategi i Rabobank, sa: «Styrken til både australske og newzealandske dollar er det siste eksemplet på hvordan spekulasjoner i kortsiktige renter knyttet til sentralbankpolitikk fortsatt er i stor grad aktuelle.»
Den australske dollaren steg også med så mye som 1 % til 108,03 yen, det høyeste nivået siden juli 2024.
Til sammenligning falt den japanske yenen med 0,2 % til 158,68 per dollar, nær et 18-måneders lavpunkt på 159,45 som ble nådd forrige uke.
Analytikere forventer at Bank of Japan vil innta en mer haukeaktig tone på fredagens rentemøte for å bidra til å stabilisere yenen, som handles ubehagelig nær nivået 159–160, som i stor grad blir sett på som en potensiell utløser for offisiell intervensjon.
I mellomtiden fortsatte ultralange japanske statsobligasjoner oppgangen torsdag, midt i forventninger om at finansdepartementet kan ta grep for å dempe ytterligere økning i obligasjonsrentene.
Gullprisene falt generelt under torsdagens handel, og registrerte sin første nedgang på fire dager og trakk seg tilbake fra rekordhøye nivåer, midt i aktiv korreksjon og gevinsttaking, press fra en sterkere amerikansk dollar og avtagende etterspørsel fra trygge havner etter hvert som geopolitiske spenninger mellom USA og Europa over Grønland avtok.
USAs president Donald Trump trakk tilbake truslene om å innføre tollsatser på europeiske land som et grep for å ta kontroll over Grønland, utelukket bruk av makt og antydet at en avtale for å få slutt på konflikten om den danske øya kunne være nær.
Prisoversikt
Gullprisen i dag: Gull falt med omtrent 2,25 % til 4 722,48 dollar, fra åpningsnivået på 4 831,54 dollar, etter å ha registrert en intradagshøyde på 4 838,75 dollar.
Ved oppgjøret onsdag steg edelmetallet med rundt 1,45 %, noe som markerte sin tredje daglige oppgang på rad, og nådde en ny rekordhøyde på 4 888,41 dollar per unse, ettersom investorer strømmet til trygge havner midt i økende globale geopolitiske spenninger.
Den amerikanske dollaren
Den amerikanske dollarindeksen steg med mindre enn 0,1 % torsdag, og forlenget dermed oppgangen for andre gang på rad fra et toukers lavpunkt. Dette gjenspeiler fortsatt forbedring av dollaren mot en kurv av store og sekundære valutaer.
Denne oppgangen kommer sammen med en nedgang i salget av amerikanske eiendeler og en forbedring i den globale risikosentimentet, etter president Donald Trumps siste uttalelser på Verdens økonomiske forum i Davos.
Utviklingen på Grønland
Trump trakk tilbake trusselen om å innføre tollsatser på flere europeiske NATO-medlemmer, og kunngjorde en rammeavtale med NATO om kontroll over Grønland.
Trump sa på Truth Social: «Vi har på plass et rammeverk for en fremtidig avtale om Grønland, og vi vil ikke innføre tollsatsene som skulle tre i kraft 1. februar.»
Amerikanske renter
Amerikanske høyesterettsdommere uttrykte skepsis til Trumps enestående forsøk på å fjerne sentralbanksjef Lisa Cook, i en sak som truer sentralbankens uavhengighet.
Ifølge CMEs FedWatch-verktøy er prisingen av sannsynligheten for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 for tiden på 95 %, mens prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter forblir på 5 %.
Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av det kommende året, mens prognoser fra Federal Reserve peker mot et enkelt rentekutt på 25 basispunkter.
For å revurdere disse forventningene følger investorene nøye med på ytterligere økonomiske data fra USA. Senere i dag kommer viktige publiseringer om økonomisk vekst i tredje kvartal i fjor, samt personlig forbruk for oktober og november.
Det er allment forventet at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil holde renten uendret på møtet som er planlagt 27.–28. januar, til tross for Trumps oppfordringer om rentekutt.
Gullutsikter
ANZs råvarestrateg Soni Kumari sa at den amerikanske presidentens tilbaketrekning fra sine tidligere uttalelser var en av faktorene som bidro til at de geopolitiske spenningene ble mindre, og at prisene dermed faller.
Kumari la til at gull fortsatt er foretrukket på grunn av støtte fra sentralbanker, samt dets mer stabile posisjonering sammenlignet med andre edle metaller som er utsatt for påvirkning fra industrisektoren, midt i pågående geopolitiske spenninger.
Goldman Sachs oppjusterte torsdag sin prognose for gullprisene i desember 2026 til 5 400 dollar per unse, opp fra 4 900 dollar tidligere.
SPDR-fondet
Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, falt med rundt 4,00 tonn onsdag, noe som markerer den andre daglige nedgangen på rad, og bringer den totale beholdningen ned til 1 077,66 tonn.
Euroen falt i den europeiske handelen torsdag mot en kurv av globale valutaer. Den fortsatte dermed tapet mot amerikanske dollar for andre dag på rad og beveget seg bort fra en treukers topp, midt i fortsatt korreksjon og gevinsttaking. Den felles valutaen kom også under press etter hvert som bekymringene rundt Grønland avtok, spesielt etter at USAs president Donald Trump myknet opp sin tidligere hardnakkede holdning til å ta kontroll over øya.
Med avtagende inflasjonspress for beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, har forventningene om minst ett europeisk rentekutt i år økt. Markedene venter nå på ytterligere økonomiske data fra eurosonen for å få disse forventningene på nytt.
Prisoversikt
• Eurokursen i dag: Euroen falt med omtrent 0,1 % mot dollaren til 1,1670, fra et åpningsnivå på 1,1681, etter å ha nådd en intradagshøyde på 1,1694.
• Euroen endte onsdagens handel ned 0,35 % mot dollaren, som markerer sitt første tap på tre dager, etter å ha nådd en treukers topp på 1,1768 i forrige handel.
• Utover profitttaking svekket euroen seg etter kommentarer fra USAs president Donald Trump angående Grønland.
Den amerikanske dollaren
Dollarindeksen steg med mindre enn 0,1 % torsdag, og forlenget dermed oppgangen for andre gang på rad fra et toukers lavpunkt. Dette gjenspeiler en fortsatt oppgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.
Trump trakk tilbake trusselen om å innføre tollsatser på flere europeiske NATO-medlemmer, og kunngjorde en rammeavtale med NATO om kontroll over Grønland.
Trump sa på sin Truth Social-plattform at det var etablert en skisse for en fremtidig avtale om Grønland, og la til at tollsatsene som etter planen skal tre i kraft 1. februar ikke ville bli innført.
Senere i dag skal USA publisere flere viktige økonomiske rapporter, inkludert data om økonomisk vekst i tredje kvartal i fjor og personlig forbruk for oktober og november.
Disse pressemeldingene forventes å gi ytterligere og sterke signaler om den fremtidige pengepolitikken i Federal Reserve og retningen for amerikanske renter i løpet av året.
Europeiske renter
• Nylig publiserte data i Europa viste en nedgang i den samlede inflasjonen i desember, noe som fremhever et avtagende inflasjonspress på Den europeiske sentralbanken.
• Etter disse tallene økte pengemarkedene prisene for et europeisk rentekutt på 25 basispunkter i februar fra 10 % til 25 %.
• Traderne justerte forventningene fra at renten forblir uendret gjennom hele året til minst ett kutt på 25 basispunkter.
• For å kunne prise disse forventningene ytterligere, venter investorene på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger.
Synspunkter og analyser
Chris Weston, forskningssjef hos Pepperstone, sa at tradere raskt responderte på sterke markedsvendinger, reduserte nylig etablerte bearish-posisjoner, reduserte lange sikringer mot volatilitet, dekket delvis shortposisjoner i dollar og opprettholdt en mer balansert eksponering mot gull og sølv.
Weston la til at mellom Trumps tale i Davos og innleggene hans på sosiale medier har markedene i stor grad fjernet risikoen for en amerikansk konfrontasjon med sine NATO-partnere.