Oljemarkedet kan være på vei mot en kraftig økning dersom Hormuzstredet forblir stengt utover mars, ettersom massive forsyningstap ennå ikke har blitt fullt reflektert i prisene.
Krigen i Midtøsten har forstyrret store forsyningsvolumer, noe som allerede påvirker Asia, som er sterkt avhengig av olje og gass fra Gulfregionen. Noen land har begynt å rasjonere drivstoff, innføre eksportforbud og betale høye premier for å sikre alternativ råolje for å kompensere for mangel forårsaket av den nesten stengte oljestrømmen gjennom Hormuzstredet.
I mellomtiden ser det ut til at tradere og spekulanter i det svært volatile futuresmarkedet følger nøye med på uttalelsene fra Donald Trump, til tross for blandede signaler som spenner fra militære trusler til fredsforslag og påstander om pågående forhandlinger med Iran.
Denne uenigheten i budskapet har gjenspeilet seg i markedsbevegelsene, med kraftige priser som svinger både oppover og nedover. Mellom mandag og onsdag falt prisene med omtrent 10 % i håp om fremgang i forhandlingene.
Spekulasjon kontra virkelighet
Den fysiske markedsvirkeligheten er imidlertid betydelig forskjellig fra det som gjenspeiles i futureshandel. Det faktiske tilbudet reduseres med millioner av fat per dag i Midtøsten, ettersom produsenter er tvunget til å kutte produksjonen på grunn av vanskeligheter med å eksportere olje til regionen.
Effekten av denne mangelen har allerede begynt å merkes i Asia og forventes snart å spre seg til Europa. Papirmarkedet er imidlertid fortsatt relativt dempet, sannsynligvis fordi den fulle effekten av forsyningsforstyrrelsene vil nå USA på et senere tidspunkt.
I denne sammenhengen har differansen mellom West Texas Intermediate og den globale referanseoljen Brent økt til over 10 dollar per fat, et gap som ikke har vært sett på flere år. Dette skyldes at asiatiske raffinerier ikke trenger mesteparten av amerikansk lett råolje, men i stedet foretrekker tyngre kvaliteter fra Midtøsten.
Som et resultat kan WTI fortsette å handles med en betydelig rabatt, mens prisene på Brent-olje og råolje fra Midtøsten stiger. Jo lenger Hormuzstredet forblir stengt, desto sterkere blir presset oppover på disse prisene.
Amrita Sen, grunnleggeren av Energy Aspects, sa at Asia «konkurrerer aggressivt om alle tilgjengelige fat i det globale markedet».
Forventninger om kraftig prisøkning
Anslag tyder på at oljeprisene kan nå 150 dollar per fat eller høyere hvis krigen fortsetter til slutten av mars, ifølge Kpler. Firmaet la til at det «bare er et spørsmål om tid» før prisene fullt ut gjenspeiler det faktiske tilbudsunderskuddet.
Så langt er det ingen klare tegn til en løsning, ettersom Hormuzstredet i praksis er stengt for de fleste oljetankere, bortsett fra de som Iran har tillatelse til å passere til «vennlige land» som Kina og noen asiatiske nasjoner.
Tidlige tegn på reell forsyningsmangel
Innen 20. mars hadde markedene allerede mistet mer enn 130 millioner fat olje fra Midtøsten. Prognoser indikerer at de totale forstyrrelsene kan overstige:
250 millioner fat innen utgangen av mars
400 millioner fat innen midten av april
600 millioner fat innen utgangen av april
hvis strømningene forblir stoppet.
Produksjonen på rundt 10,7 millioner fat per dag er allerede stengt ned, og tallet kan potensielt stige til 11,5 millioner fat per dag innen utgangen av mars dersom forholdene i Hormuzstredet ikke bedrer seg.
Problemet er ikke begrenset til eksportrestriksjoner, ettersom flere raffinerier i regionen, spesielt i Saudi-Arabia og Bahrain, også har blitt skadet, noe som har tvunget til nedstengninger eller redusert drift.
Akselererende globale konsekvenser
Mangel på forsyninger har drevet asiatiske raffinerier til å betale rekordhøye premier for alternativ råolje, som for eksempel Johan Sverdrup i Norge. Noen raffinerier har også begynt å redusere driftsratene på grunn av mangel på råolje, mens drivstoffprisene har steget kraftig.
Som svar på krisen har myndighetene vedtatt innstrammingstiltak som:
Redusere arbeidsdager
Utvidelse av fjernarbeid
Utvidelse av nasjonale helligdager
Flere land har også innført eksportforbud mot drivstoff, noe som øker presset på de globale markedene, spesielt for jetdrivstoff og diesel.
I Europa advarte Shells administrerende direktør Wael Sawan om potensiell energimangel før slutten av april, og bemerket at krisen startet i Sør-Asia, spredte seg gradvis over resten av det asiatiske kontinentet, og forventes å nå Europa snart.
Konklusjon
Jo lenger Hormuzstredet forblir stengt, desto alvorligere blir den globale energikrisen. Med Iran som kontrollerer denne viktige passasjen, er geopolitiske faktorer fortsatt den primære driveren for markedets retning, uavhengig av politiske uttalelser om muligheten for å oppnå en fredsavtale.
Amerikanske aksjeindekser falt fredag, og både S&P 500 og Nasdaq falt til sine laveste nivåer på over seks måneder, ledet av tap i teknologiaksjer, ettersom den pågående krigen i Midtøsten tynget investorenes tillit.
USAs president Donald Trump ga Iran en ekstra frist på ti dager til å gjenåpne Hormuzstredet, ellers risikerer de å risikere ødeleggelse av landets energianlegg, etter at Teheran avviste hans forslag om å avslutte krigen som ble startet i samarbeid med Israel.
Til tross for forlengelsen klarte ikke markedene å stabilisere seg, ettersom investorer stilte spørsmål ved sannsynligheten for å nå en avtale, mens oljeprisene steg med mer enn 2 %.
Ukentlige tap vedvarer midt i enestående usikkerhet
S&P 500 og Nasdaq var fortsatt på vei til å registrere sitt femte ukentlige tap på rad, mens Dow Jones Industrial Average forventes å avslutte uken lite endret.
Bill Mann, sjefsinvesteringsstrateg hos Motley Fool Asset Management, sa: «Vi står overfor et enestående nivå av usikkerhet ... tvetydigheten i den nåværende krigen er langt større enn noen konflikt de siste 50 til 60 årene.»
CBOE-volatilitetsindeksen, kjent som Wall Streets fryktmåler, steg med 1,57 poeng til 29,01.
Markedsutviklingen i løpet av sesjonen
Fra klokken 11:40 i New York-tid:
Dow Jones-indeksen falt med 305,57 poeng, eller 0,66 %, til 45 651,29 poeng.
S&P 500 falt med 45,10 poeng, eller 0,70 %, til 6 432,06 poeng.
Nasdaq falt med 236,47 poeng, eller 1,10 %, til 21 171,61 poeng.
Teknologisektoren leder tapene
Teknologisektoren ble hardest rammet, med en nedgang på 0,9 %, mens Nvidia falt med 1 % og Microsoft falt med 1,7 %.
Programvareaksjer kom også under fornyet salgspress, med iShares Expanded Tech-Software ETF som falt med 3,4 % til det laveste nivået på over en måned.
Alphabet falt med 1,1 %, mens Meta falt med 3,5 %, noe som tynget S&P 500-kommunikasjonstjenestesektoren, som falt med 1,3 %.
Ytterligere press fra andre sektorer
Konsumvareaksjer falt med 2 %, mens Carnival-aksjer falt med rundt 4 % etter at selskapet kuttet sin justerte inntjeningsprognose for hele året.
Nasdaq hadde allerede gått inn i korreksjonsterritorium torsdag, etter å ha falt mer enn 10 % fra rekordhøye nivåer, mens Russell 2000 hadde gått inn i den fasen forrige uke.
Inflasjon og pengepolitikk under press
Stigende oljepriser på grunn av krigen har forsterket inflasjonsbekymringene, noe som kompliserer veien for rentekutt fra sentralbankene.
Data fra CME FedWatch-verktøyet viste at markedene ikke lenger forventer noen rentekutt fra Federal Reserve i år, sammenlignet med forventningene om to kutt før konflikten, med en 32 % sannsynlighet for en renteheving i desember.
Den amerikanske forbrukertilliten falt også til et tremåneders lavpunkt i mars, noe som gjenspeiler økende bekymring for økonomien på grunn av krigen.
I mellomtiden steg Unity Software-aksjene med 10,5 % etter at selskapet rapporterte foreløpige inntekter for første kvartal som overgikk analytikernes forventninger.
På det bredere markedet var det 1,85 til 1 flere fallende aksjer enn oppgående aksjer på New York-børsen og 2,5 til 1 på Nasdaq, mens S&P 500 registrerte omtrent 21 nye 52-ukers høydepunkter mot 16 nye bunnivåer, og Nasdaq registrerte 21 høydepunkter mot 262 nye bunnivåer.
ING-analytikere sa at kobberprisene steg fredag og er på vei mot sin første ukentlige oppgang denne måneden etter at USAs president Donald Trump forlenget fristen for Iran til å komme til enighet, noe som øker håpet om deeskalering og støtter risikoappetitten i markedene.
Analytikerne bemerket imidlertid at de fleste industrimetallene fortsatt er under press på grunn av den vedvarende usikkerheten rundt forholdet mellom USA og Iran, i tillegg til virkningen av konflikten som har vart i omtrent en måned, som tynger etterspørselen og de globale vekstforventningene.
Geopolitiske spenninger og vekstbekymringer tynger markedet
Rapporten slo fast at «kobber steg på fredag og er på vei mot sin første ukentlige oppgang denne måneden etter at Trump forlenget fristen for å inngå en avtale med Iran, noe som støttet håp om deeskalering og forbedret vekstsentiment.»
Imidlertid har «de fleste industrimetaller falt denne måneden, ettersom usikkerheten rundt forhandlingene mellom Washington og Teheran, sammen med den pågående konflikten, fortsatt er en nøkkelfaktor som holder risikoappetitten skjør.»
Analytikerne la til at «eskalerende geopolitiske spenninger har skapt bekymring for inflasjon og økt bekymring for en nedgang i den globale industrielle aktiviteten, noe som legger press på forventningene til etterspørsel».
Månedlige tap til tross for nylig forbedring
I denne sammenhengen har kobberprisene falt med omtrent 7 % siden begynnelsen av måneden, noe som gjenspeiler en bredere revurdering av vekstrelaterte eiendeler i markedet for basismetaller, midt i et økonomisk miljø preget av forhøyede risikoer og usikkerhet.
Bitcoin falt under 67 000 dollar-nivået, mens Ethereum nærmet seg 2000 dollar-terskelen, midt i fallende aksjer og oljepriser som steg til over 100 dollar per fat, samtidig som storstilt avvikling av gearede lange posisjoner, noe som gjenspeiler en skjør investorstemning.
Kryptovalutamarkedet falt til sitt laveste nivå på over to uker, med Bitcoin som ble handlet rundt 66 572 dollar, mens Ethereum falt til nær 2000 dollar. CoinDesk 20-indeksen falt også med 2,2 % siden midnatt UTC, og nådde sitt laveste nivå siden 9. mars.
Denne nedgangen kom sammen med et fall i amerikanske aksjer, med Nasdaq 100-futures handlet til 23 760 poeng, omtrent 10 % under toppnivåene registrert i januar i år.
Krig og oljepress tynger risikoappetitten
Risikoaversjonen økte etter hvert som oljeprisene steg, og bekymringene for at krigen i Iran kunne vare lenger enn forventet, økte. Dette forsterket inflasjonspresset og tynget høyrisikoaktiva som kryptovalutaer.
Altcoins ble hardest rammet, med et fall i ETHFI på 6 %, mens WLD, WIF, SEI og FET falt mellom 3,6 % og 4,7 %.
Storskala likvidering av lange posisjoner
Longposisjoner i futuresmarkedene led store tap, med omtrent 300 millioner dollar likvidert i løpet av de siste 24 timene, sammenlignet med bare 50 millioner dollar i shortposisjoner.
Dette markerer femte gang på ti dager at lange posisjoner har blitt utsatt for slike likvidasjoner, noe som gjenspeiler tidligere veddemål på prisstigninger drevet av krigen som ikke har materialisert seg.
Stigende bearish-spill
XRP falt med mer enn 2,5 % de siste 24 timene, mens åpen interesse i futures økte med 2 % til 1,95 milliarder enheter, det høyeste nivået siden 2. februar, noe som indikerer en økning i shortposisjoner.
Bitcoin-, Solana-, Dogecoin- og BNB-futures viste lignende bearish signaler.
Shiba Inu registrerte de største negative strømmene, noe som gjenspeiler høyt salg og risikoreduksjon.
I motsetning til dette viste CC, tokenet til Canton Network, positive signaler, med stigende finansieringsrenter og økt åpen interesse, noe som indikerer økende etterspørsel etter lange posisjoner.
Lav volatilitet til tross for nedgangen
Til tross for prisfallet fortsatte 30-dagers implisitte volatilitetsindikatorer for både Bitcoin og Ethereum å synke, noe som tyder på at markedene ikke forventer et kraftig salg for øyeblikket.
Bitcoin-opsjoner verdt mer enn 15 milliarder dollar utløp på Deribit, noe som fjernet innflytelsen fra 75 000-dollarnivået som en prismagnet og åpnet døren for ytterligere fall midt i en forverret makroøkonomisk utsikt.
Data om risikoreversering viser at Bitcoin- og Ethereum-salgsopsjoner handles med en volatilitetspremie på 6 % til 8 % over kjøpsopsjoner, noe som gjenspeiler fortsatt etterspørsel etter nedsidebeskyttelse.