Oljeprisene steg noe på fredag, men var på vei til å oppleve sin andre ukentlige nedgang på rad, ettersom forventninger om et potensielt forsyningsoverskudd og utsikter til en fredsavtale mellom Russland og Ukraina demper oppgangen, til tross for bekymringer om mulige forsyningsforstyrrelser knyttet til en blokade av venezuelanske oljetankere.

Innen klokken 12:30 GMT steg Brent-råoljefutures med 25 cent, eller 0,4 %, til 60,07 dollar per fat, mens amerikansk West Texas Intermediate-råolje steg med 20 cent, eller 0,4 %, til 56,35 dollar per fat.

På ukebasis var Brent og WTI ned henholdsvis 1,7 % og 1,9 %.

Analytikere forventer et globalt overskudd i oljeforsyningen neste år, drevet av høyere produksjon fra OPEC+-produsentgruppen, sammen med USA og andre produsenter.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa: «At disse lave nivåene holder seg, tyder på at markedet for øyeblikket er godt forsynt. Det er nok olje tilgjengelig til å absorbere eventuelle forstyrrelser.»

Tony Sycamore, en analytiker hos IG, sa fredag at usikkerheten rundt hvordan USA vil implementere president Donald Trumps intensjon om å forhindre sanksjonerte tankskip fra å komme inn i eller forlate Venezuela har bidratt til å dempe geopolitiske risikopremier.

Kilder med kjennskap til venezuelansk oljeeksport sa at Venezuela, som produserer omtrent 1 % av den globale oljeforsyningen, tillot to ikke-sanksjonerte laster å seile mot Kina på torsdag.

Optimisme rundt muligheten for en USA-ledet fredsavtale om Ukraina har også bidratt til å dempe bekymringene rundt forsyningsrisiko, ifølge Sycamore.

Analytikere i Bank of America forventer derimot at lave oljepriser vil dempe tilbudsveksten, noe som kan forhindre at prisene går inn i en skarp og uordnet nedadgående bane.

Yenen falt i urolig handel fredag etter at Bank of Japan kom med en allment forventet renteheving, mens sentralbanksjef Kazuo Ueda ga begrenset veiledning om tidspunktet for fremtidige økninger, selv om han holdt døren åpen for ytterligere pengepolitiske innstramminger.

Yenen svekket seg først mot dollaren etter at Bank of Japan hevet styringsrenten til 0,75 % fra 0,5 %, et trekk som hadde blitt tydelig signalisert av politikere, noe som fikk tradere til å selge valutaen på nyhetene.

Tapene i den japanske valutaen forverret seg etter Uedas pressekonferanse etter møtet, hvor han forble vag om den nøyaktige tidspunktet og tempoet for fremtidige renteøkninger. I sin siste handel var yenen ned 0,6 % til 156,53 per dollar.

Euroen klatret til en rekordhøy verdi på 183,25 yen, mens pundet steg med 0,52 % til 209,16 yen.

I en uttalelse fredag opprettholdt Bank of Japan sitt syn om at kjerneinflasjonen vil konvergere mot målet på 2 % i andre halvdel av den treårige prognoseperioden frem til regnskapsåret 2027.

To andre haukeaktige styremedlemmer, Hajime Takata og Naoki Tamura, var imidlertid uenige. Takata sa at kjerneinflasjonen allerede hadde nådd målet, mens Tamura hevdet at den ville gjøre det tidligere, rundt midten av den treårige prognoseperioden.

Bart Wakabayashi, leder for Tokyo-handelen på State Street, kommenterte Bank of Japans beslutning tidligere på fredag og sa: «Det føles som om det er en pågående debatt, og markedsreaksjonen vi ser, etter min mening, handler egentlig om Bank of Japans neste skritt ... Det ser ikke ut som de helt har bestemt seg for en ny renteøkning.»

Han la til: «Jeg tror det er en viss enighet om at 1 % eller 1,25 % er omtrent den nøytrale renten på dette stadiet, men det ser ut til at veien for Bank of Japan dit vil være litt brattere.»

Bank of Japan gjentok at realrentene forblir på «betydelig lave» nivåer selv etter økningen, og lovet å fortsette å stramme inn dersom de økonomiske og inflasjonsmessige forholdene utvikler seg i tråd med prognosene.

Euroen stabiliserer seg ettersom Lagarde presser tilbake mot haukepresset.

I løpet av natten svekket dollaren seg kort etter et kraftig og uventet fall i den amerikanske inflasjonen, men investorer stilte spørsmål ved påliteligheten til dataene på grunn av forstyrrelser forårsaket av nedstengningen av den amerikanske regjeringen, og bevegelsen avtok raskt.

Pundet svingte mellom oppgang og tap før det endte på 1,3374 dollar, etter at Bank of England kuttet renten til 3,75 % som forventet. Beslutningen ble imidlertid vedtatt med et knappere flertall enn markedene hadde forventet, noe som potensielt begrenset muligheten for ytterligere lettelser.

Euroen var stabil på 1,1719 dollar i asiatisk handel, etter at presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, avsto fra å gi fremtidsrettet veiledning og sa at alle alternativer forble på bordet, en holdning som markedene tolket som en motstand mot mer haukeaktige stemmer.

Analytikere hos ANZ sa i et notat til klientene: «De siste ukene har haukeaktige kommentarer fra ECB-styremedlem Schnabel endret markedets vurdering av fremtidige politiske risikoer. Men den balanserte tonen antyder at Schnabels syn på at det neste trekket mer sannsynlig vil være en renteheving ikke har bred støtte i rådet.»

ECB holdt styringsrenten uendret på 2 %, i tråd med forventningene.

På den politiske fronten ble EU-lederne fredag enige om å låne midler for å finansiere Ukrainas forsvar mot Russland de neste to årene, i stedet for å bruke frosne russiske eiendeler. Dermed unngår man uenigheter om en enestående plan om å finansiere Kyiv med russiske statsmidler.

Norge og Sverige holder rentene uendret

Den norske kronen falt litt til 10,18 per dollar etter at sentralbanken holdt renten uendret på 4 % og signaliserte at den ikke hadde noen hast med å kutte den. Den svenske kronen viste liten reaksjon etter at rentene også ble holdt uendret, som forventet.

Den australske dollaren falt med 0,2 % til 0,6601 dollar, mens den newzealandske dollaren falt med 0,5 % til 0,5748 dollar.

Den kinesiske yuanen holdt seg sterk i handelen på land, og lå nær den høyeste kursen på over ett år som ble nådd torsdag. Dollarindeksen steg med 0,2 % til 98,64.

Kryptovalutaene steg igjen på fredag, med bitcoin opp 2,5 % til 87 752,22 dollar, mens ether klatret mer enn 4 % til 2 951,26 dollar.

Gullprisene falt i den europeiske handelen fredag, og fortsatte tapene for andre dag på rad og trakk seg tilbake fra en tomåneders topp, midt i korrigerende bevegelser og gevinsttaking, i tillegg til press fra den sterkere amerikanske dollaren mot en kurv av globale valutaer.

Til tross for en nedgang i konsumprisveksten i USA som var lavere enn forventningene i november, utelukker markedene fortsatt et rentekutt fra Federal Reserve på januarmøtet.

Prisoversikt

• Gullprisene i dag: Gull falt med rundt 0,55 % til 4 309,39 dollar, fra åpningsnivået på 4 332,72 dollar, og registrerte en økthøyde på 4 336,95 dollar.

• Ved torsdagens oppgjør falt gullprisene omtrent 0,15 % på grunn av korrigerende trekk og gevinsttaking, etter tidligere å ha nådd en tomåneders topp på 4 374,66 dollar per unse.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % fredag, og opprettholdt oppgangen for tredje sesjon på rad. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Utover å kjøpe fra lavere nivåer, drar dollaren også nytte av at inflasjonspresset i noen globale sentralbanker lettes, noe som forsterker forventningene om fortsatt pengepolitisk lettelse og rentekutt.

Amerikanske renter

• Amerikanske konsumpriser steg med 2,7 % fra år til år i november, under økonomenes forventninger om en økning på 3,1 %, etter at prisene hadde steget med 3,0 % i oktober.

• Etter dataene, og ifølge CME FedWatch-verktøyet, falt prisingen for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 fra 75 % til 73 %, mens prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter økte fra 25 % til 27 %.

• Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av det kommende året, mens Federal Reserves prognoser peker mot bare ett kutt på 25 basispunkter.

• For å revurdere disse forventningene følger investorene nøye med på kommende økonomiske data fra USA, samt kommentarer fra tjenestemenn i Federal Reserve.

Gullutsikter

• Tim Waterer, sjefsanalytiker i KCM Trade, sa at nedgangen i inflasjonen i USA har vært et tveegget sverd for gull og sølv, ettersom det rettferdiggjør en mer ekspansiv holdning fra Federal Reserve, men også reduserer deres appell ettersom de sikrer inflasjonen.

• Goldman Sachs sa i et notat torsdag at de forventer at gullprisene, i basisscenariet, vil stige med rundt 14 % til 4 900 dollar per unse innen desember 2026, samtidig som de markerte oppsiderisikoer for denne prognosen, drevet av den potensielle utvidelsen av diversifiseringsetterspørselen til å inkludere småinvestorer.

SPDR Gold Trust

Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede ETF, var uendret torsdag, og den totale beholdningen var stabil på 1 052,54 tonn.

Euroen falt i den europeiske handelen fredag mot en kurv av globale valutaer, og forlenget dermed tapet for fjerde dag på rad mot amerikanske dollar etter Den europeiske sentralbankens pengepolitiske møte, der resultatet i stor grad samsvarte med markedets forventninger.

På sitt siste møte i 2025 lot Den europeiske sentralbanken renten være uendret for fjerde gang på rad, samtidig som den økte vekstprognosene. Dette tyder på at veksten vil bli sterkere enn tidligere anslått, særlig drevet av innenlandsk etterspørsel.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt med rundt 0,1 % mot dollaren til 1,715, fra åpningsnivået på 1,1723, og registrerte en sesjonshøyde på 1,1729.

• Torsdag endte euroen ned 0,15 % mot dollaren, noe som markerte sitt tredje daglige tap på rad, midt i pågående korrigerende bevegelser og gevinsttaking fra en tremåneders topp på 1,1804.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen steg med 0,1 % fredag, og opprettholdt oppgangen for tredje sesjon på rad. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

I tillegg til å kjøpe fra lavere nivåer, drar dollaren nytte av at inflasjonspresset på noen globale sentralbanker lettes, noe som støtter forventningene om fortsatt pengepolitisk lettelse og ytterligere rentekutt.

Den europeiske sentralbanken

I tråd med forventningene holdt Den europeiske sentralbanken torsdag rentene uendret på 2,15 %, det laveste nivået siden oktober 2022. Dette markerer det fjerde møtet på rad uten endring.

ECB gjentok sin dataavhengige tilnærming basert på møte for møte uten å forplikte seg til en spesifikk rentebane, og bemerket at dagens rentenivåer er passende gitt stabil inflasjon og økonomisk vekst.

Christine Lagarde

ECB-president Christine Lagarde sa torsdag at banken fortsatt er i en «god posisjon», og understreket at det er enighet i styringsrådet om å holde alle alternativer åpne, inkludert muligheten for å heve renten om nødvendig.

Lagarde bemerket at den europeiske økonomien viser større motstandskraft enn forventet, med vekst støttet av innenlandsk etterspørsel. Hun unngikk å direkte ta opp muligheten for renteøkninger i 2026, men understreket forsiktighet på grunn av geopolitiske og handelsmessige risikoer.

Europeiske renter

Pengemarkedene priser for tiden sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i februar 2026 til mindre enn 10 %.

Synspunkter og analyser

Analytikere hos Barclays, ledet av Mariano Cena, sa i et notat til investorene at ECB-møtet ikke ga noen ny informasjon som ville endre deres syn på den mest sannsynlige retningen for pengepolitikken eller risikobalansen rundt den.

De la til at de fortsatt forventer at ECB vil holde renten uendret de neste to årene, og ser risikoen heller mot rentekutt snarere enn renteøkninger i løpet av prognosehorisonten.