Gullprisene steg med nesten 2,5 % i den europeiske handelen mandag, og forlenget dermed oppgangen for andre gang på rad. Prisene ble støttet av sterk etterspørsel etter trygge havner etter at USA utførte et komplekst militærangrep i Venezuela og arresterte president Nicolás Maduro i helgen.

Fremgangen kom til tross for en sterk økning i den amerikanske dollaren mot en kurv av store globale valutaer, i forkant av publiseringen av et svært viktig sett med amerikanske økonomiske data som forventes å gi sterke ledetråder til Federal Reserves renteutvikling i år.

Prisoversikt

• Gullpriser i dag: Gullprisene steg med rundt 2,5 % til 4 434,50 dollar, fra et åpningsnivå på 4 332,32 dollar, og registrerte et bunnnivå på 4 332,32 dollar.

• Ved fredagens oppgjør steg edelmetallet med 0,3 %, som er den andre oppgangen i løpet av de tre siste øktene, som en del av en oppgang fra et to ukers lavpunkt.

Det amerikanske angrepet i Venezuela

Amerikanske styrker utførte en storstilt militæroperasjon tidlig lørdag morgen, der de arresterte Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone, Cilia Flores, og fraktet dem med helikopter til New York for å møte tiltalt knyttet til narkotikahandel og terrorisme.

Rapporter sa at det amerikanske angrepet resulterte i sivile tap. I etterkant kunngjorde visepresident Delcy Rodríguez at hun hadde overtatt presidentskapet midlertidig, samtidig som hun understreket at Maduro fortsatt er landets legitime president.

Den amerikanske dollaren

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,25 % mandag, og forlenget dermed oppgangen for fjerde økt på rad og nådde en fireukers topp på 98,49 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Dette skjer samtidig som investorer fokuserer på et viktig sett med amerikanske makroøkonomiske indikatorer som kommer senere denne uken, og som i stor grad blir sett på som nøkkelen til å forme forventningene til amerikansk pengepolitikk i år.

Referatet fra møtet i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) i desember viste en tendens blant amerikanske politikere til å gå forsiktig frem i kommende møter, og noen deltakere foretrakk å holde renten uendret «en stund» etter rentekuttet i desember.

Amerikanske renter

• Anna Paulson, president i Federal Reserve Bank of Philadelphia, sa lørdag at ytterligere rentekutt fra sentralbankene kan ta tid etter den aggressive lettelsessyklusen som ble sett i fjor.

• Ifølge CME FedWatch-verktøyet fra CME Group priser markedene for tiden en sannsynlighet på 83 % for at amerikanske renter vil forbli uendret på møtet i januar 2026, og en sannsynlighet på 17 % for et rentekutt på 25 basispunkter.

• Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av neste år, mens Federal Reserves egne prognoser peker mot bare ett kutt på 25 basispunkter.

• For å revurdere disse forventningene venter investorene senere i dag på publiseringen av Institute for Supply Management-data om amerikansk produksjonsaktivitet for desember.

Gullutsikter

Tim Waterer, sjefsanalytiker i KCM Trade, sa at hendelsene i Venezuela har gjenopplivet etterspørselen etter trygge havner, med gull og sølv blant de viktigste vinnerne, ettersom investorer søker beskyttelse mot geopolitiske risikoer.

SPDR Gold Trust

Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, falt med rundt 5,43 tonn fredag, noe som brakte den totale beholdningen ned til 1 065,13 tonn, det laveste nivået siden 22. desember.

Euroen falt i den europeiske handelen mandag mot en kurv av globale valutaer, og forverret dermed tapene for fjerde økt på rad mot amerikanske dollar og traff et fireukers lavpunkt, noe som markerer en negativ start på uken. Dette kommer samtidig som investorer fortsetter å favorisere den amerikanske valutaen, midt i svake forventninger om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten på januarmøtet.

Samtidig har forventningene om et rentekutt fra Den europeiske sentralbanken i februar falt, særlig gitt den nylige forbedringen i den økonomiske aktiviteten i eurosonen, sammen med forventninger om at denne forbedringen vil fortsette etter hvert som nedsiderisikoen avtar.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt 0,4 % mot dollaren til 1,1672 dollar, det laveste nivået siden 10. desember, fra en åpningskurs på 1,1720 dollar, etter å ha nådd en sesjonshøyde på 1,1721 dollar.

• Euroen avsluttet fredagens handel med en nedgang på rundt 0,2 % mot dollaren, noe som markerer det tredje daglige fallet på rad.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,25 % mandag, og forlenget dermed oppgangen for fjerde økt på rad og nådde en fireukers topp på 98,49 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Valutahandlere ignorerte i stor grad den politiske utviklingen i Venezuela i helgen, inkludert den amerikanske militæroperasjonen og arrestasjonen av Venezuelas president Nicolás Maduro.

Markedsdeltakerne fokuserer i stedet på et sett med viktige amerikanske makroøkonomiske indikatorer som skal offentliggjøres senere denne uken, og som forventes å gi viktige ledetråder om retningen for pengepolitikken til Federal Reserve i år.

Referatet fra desembermøtet i Federal Reserve viste en tendens blant amerikanske politikere til å innta en mer forsiktig holdning i kommende møter, og noen deltakere antydet at det å holde renten uendret «en stund» etter desemberkuttet kunne være det mest passende alternativet.

Ifølge CME FedWatch Tool er markedsprisingen for sannsynligheten for at amerikanske renter vil forbli uendret på januarmøtet for tiden stabil på 83 %, mens sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter er 17 %.

Europeiske renter

• Pengemarkedsprisingen for sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i februar holder seg under 10 %.

• For å revurdere disse forventningene venter investorene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen, særlig om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst.

Renteforskjell

Etter den siste beslutningen fra Federal Reserve har renteforskjellen mellom Europa og USA blitt mindre til 160 basispunkter i favør av amerikanske renter, det minste forskjellen siden mai 2022, noe som støtter en sterkere euro-dollarkurs på mellomlang sikt.

Den japanske yenen falt i den asiatiske handelen mandag i starten av uken mot en kurv av store og små valutaer, og nådde et toukers lavpunkt mot amerikanske dollar, ettersom etterspørselen etter den amerikanske valutaen holdt seg sterk og investorer i stor grad ignorerte den amerikanske operasjonen i Venezuela i løpet av helgen.

Med flertallet av styremedlemmene i Bank of Japan som heller mot fortsatte renteøkninger frem til 2026, følger de globale markedene nøye med på klarere bevis på den fremtidige veien for normalisering av Japans pengepolitikk.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren steg 0,3 % mot yenen til ¥157,30, det høyeste nivået siden 22. desember, fra et åpningsnivå på ¥156,81, mens handelsbunnen var ¥156,68.

• Yenen avsluttet fredagens handel med en oppgang på mindre enn 0,1 % mot dollaren, som var den første oppgangen på tre sesjoner, midt i svak handel på grunn av en ferie i det japanske markedet.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med 0,25 % mandag, og forlenget dermed oppgangen for fjerde økt på rad og nådde en fireukers topp på 98,49 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Valutahandlere overså i stor grad den politiske utviklingen i Venezuela i helgen, inkludert den amerikanske militæroperasjonen og arrestasjonen av Venezuelas president Nicolás Maduro.

Markedsdeltakerne fokuserer i stedet på et kritisk sett med amerikanske makroøkonomiske indikatorer som skal offentliggjøres senere denne uken, og som forventes å gi viktige signaler om retningen for pengepolitikken til Federal Reserve i år.

Japanske renter

• Forrige uke i Tokyo ble sammendraget av meningene fra Bank of Japans siste pengepolitiske møte – holdt 18. og 19. desember – offentliggjort. Dette viser at sentralbanken hevet styringsrenten til 0,75 %, det høyeste nivået siden 1995.

• Sammendraget viste et klart haukeaktig skifte blant de fleste styremedlemmene, og mange fremhevet behovet for ytterligere renteøkninger i fremtiden. Medlemmene var enige om at gradvis renteheving og nedtrapping av pengepolitiske stimuli er nødvendig for å sikre langsiktig prisstabilitet.

• Markedsprisingen av sannsynligheten for en renteheving på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på januarmøtet holder seg stabil på rundt 20 %.

• For å revurdere disse forventningene, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan.

Når handelen i 2025 nærmer seg slutten, er analytikere og investorer på tvers av globale markeder enige om én klar konklusjon: dette var uten tvil sølvets år.

Mens andre aktiva fanget overskriftene tidlig på året, bygde sølv i stillhet en historisk lanseringsbase som til slutt leverte ekstraordinære årlige gevinster på over 150 %, noe som markerte metallets sterkeste ytelse på mer enn fire tiår, nærmere bestemt siden 1979.

Bryter historiske barrierer

Året 2025 var ikke en typisk oppgang, men snarere en periode med ekte prisfrigjøring. I oktober brøt sølv avgjørende over 49,76 dollar per unse, den langvarige rekordhøyden som hadde holdt seg siden april 2011.

Etter dette utbruddet gikk sølv inn i en kraftig og uavbrutt oppadgående fase, og satte gjentatte ganger nye rekorder og nådde til slutt en rekordhøyde på 83,97 dollar per unse 29. desember 2025.

Viktige drivkrefter bak rallyet

Mens den globale oppmerksomheten var rettet mot rekordhøye gullpriser, leverte sølv årets største overraskelse, med oppganger som sjokkerte markedene. Denne eksplosive utviklingen ble drevet av en sjelden konvergens av strukturelle utfordringer og investeringsmuligheter i løpet av 2025, som gjenopprettet sølvs status som et strategisk metall. De viktigste drivkreftene inkluderte:

1. Etterspørsel fra privatinvestorer

Sølv opplevde en enestående økning i etterspørselen fra private investorer og individuelle kjøpere, spesielt etter fysiske gullbarrer og mynter.

Denne fremdriften ble drevet av sølvs langvarige undervurdering i forhold til gull, der prisene allerede hadde nådd historiske høyder. Som et resultat av dette fremstod sølvbarrer som et mer tilgjengelig og attraktivt alternativ for investorer som ønsket å bevare formuen mot erosjon av fiatvalutaens kjøpekraft.

2. Sterk industriell etterspørsel

Sølv befestet sin rolle som en kritisk innsatsfaktor for fremtidige teknologier, med en industriell etterspørsel som nådde en historisk topp i 2025 midt i en rask ekspansjon innen solenergi og produksjon av elbiler.

I tillegg ble sølv i økende grad integrert i infrastruktur knyttet til kunstig intelligens-teknologier, sektorer som forbruker store volumer langt utover det dagens forsyning komfortabelt kan dekke.

3. Globalt forsyningsunderskudd

Tilbudspresset intensiverte seg da sølvmarkedet gikk inn i sitt femte år på rad med strukturelt underskudd.

Synkende produksjon fra store gruver og uttømming av tilgjengelige globale lagre gjorde det umulig for tilbudet å holde tritt med den økende etterspørselen, noe som drev prisene til enestående nivåer.

4. Globale endringer i pengepolitikken

Året 2025 markerte et vendepunkt i global pengepolitikk, da den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) og andre store sentralbanker fortsatte en syklus med rentekutt.

Dette miljøet reduserte alternativkostnaden ved å holde edle metaller kraftig, noe som fikk store investeringsfond til å kanalisere betydelig likviditet inn i både gull- og sølvmarkedene.

Ytterligere støttende faktorer

Etterspørselen etter trygge havner økte kraftig midt i økende geopolitiske spenninger gjennom 2025, noe som drev kapitalstrømmer til edle metaller som beskyttelse mot økonomisk ustabilitet.

Nedgangen i den amerikanske dollaren, drevet av rentekutt, økte sølvs appell til internasjonale kjøpere ved å senke prisen i ikke-dollartermer og øke den globale etterspørselen.

Aggressive prisprognoser og omfattende mediedekning spilte også en rolle, ettersom dristige prognoser fra fremtredende analytikere fikk bred oppmerksomhet, forsterket spekulativ etterspørsel og bidro til å gjøre forventningene til virkelighet før årets slutt.

Sølv overgår gull

Spotprisene på sølv steg med omtrent 150 % i 2025, og overgikk dermed gull, som steg med over 70 %. Denne overavkastningen ble støttet av sterk investeringsetterspørsel, sølvs inkludering blant USAs kritiske mineraler og vedvarende kjøp fra store fond.

Kiyosakis kall og utsiktene for 2026

Finansforfatteren Robert Kiyosaki, best kjent for Rich Dad Poor Dad, var blant de mest høylytte forkjemperne for sølvs oppgang, og spådde nøyaktig en bevegelse til 70 dollar per unse før slutten av 2025.

Nå som året avsluttes på rekordnivåer, har oppmerksomheten flyttet seg til hans mer ambisiøse prognose for 2026, som ser for seg at sølvprisen når 200 dollar per unse.

Selv om et slikt mål kan virke ekstremt, tyder den nåværende markedsdynamikken på at sølvprisbunnen permanent har blitt høyere. Med pågående erosjon i fiatvalutaens kjøpekraft og økende industriell avhengighet, ser det ut til at sølv har lagt bak seg sin langvarige status som et undervurdert metall, og gått inn i en ny æra med prisledelse i globale markeder.

Bullish forventninger for 2026

Prognosene for 2026 varierer mellom forsiktig optimisme og sterk optimisme. Selv om de fleste institusjoner ikke når Kiyosakis mål på 200 dollar, er det bred enighet om at sølv vil forbli på en oppadgående bane. Viktige institusjonelle utsikter inkluderer:

Goldman Sachs forventer at sølv vil være det primære strategiske metallet for den grønne overgangen, og anslår et gjennomsnittlig prisintervall på 85–100 dollar per unse i 2026, støttet av AI-relatert etterspørsel og solcelleutvidelse. Banken mener at det strukturelle tilbudsunderskuddet vil gjøre vedvarende bevegelser under 70 dollar stadig vanskeligere.

UBS forventer fortsatt bedre avkastning enn gull i 2026, med et mål på rundt 95 dollar per unse, med henvisning til pågående lettelser i den amerikanske sentralbanken, en svakere dollar og økte institusjonelle allokeringer til sølv.

Citigroup har oppjustert sine utsikter og varsler potensialet for at prisene kan nå 110 dollar per unse i andre halvdel av 2026, drevet av eksplosiv etterspørsel fra elbilsektoren og risikoen for akutt mangel på leverbart fysisk sølv.

Sølvinstituttet avsto fra å sette et spesifikt prismål, men advarte om at gapet mellom tilbud og etterspørsel kunne nå kritiske nivåer i 2026. De antydet at priser over 120 dollar per unse kan være nødvendige for å stimulere til høyere gruveproduksjon eller oppmuntre investorer til å frigjøre beholdninger for å møte industriell etterspørsel.

Commerzbank har en mer konservativ holdning og forventer at prisene vil stabilisere seg rundt 80–85 dollar per unse. Banken advarte om at de kraftige økningene i 2025 kunne utløse gevinsttaking tidlig i 2026 før den bredere opptrenden gjenopptas.