Gullprisene steg mandag i starten av uken, og fortsatte oppgangen for sjette økt på rad og fortsatte å knuse rekordhøye nivåer etter å ha brutt det historiske psykologiske nivået på 5000 dollar per unse for første gang noensinne.

Prisene beveger seg nå kraftig nærmere 5 100 dollar per unse, støttet av sterk etterspørsel etter metallet som et trygt tilfluktssted midt i økende globale geopolitiske risikoer, sammen med en bred og vedvarende nedgang i den amerikanske dollaren.

Nylige avgjørelser fra USAs president Donald Trump har forverret tapet av tillit til den amerikanske administrasjonen og til dollardenominerte eiendeler, etter økt politisk forvirring og økonomisk usikkerhet.

Prisoversikt

• Gullprisen i dag: Gull steg med 2,15 % til 5 093,13 dollar per unse, noe som markerer en ny rekordhøyde, fra et åpningsnivå på 4 986,45 dollar, som også representerte sesjonsbunnen.

• Ved fredagens oppgjør steg edelmetallet med omtrent 1,0 %, og registrerte dermed sin femte daglige oppgang på rad, støttet av svakere amerikanske dollarnivåer.

• Gullprisene steg med 8,5 % forrige uke, og viste dermed en tredje ukentlig oppgang på rad og den sterkeste ukentlige økningen siden mars 2020, under utbruddet av koronaviruspandemien.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,5 % mandag, og forlenget dermed tapet for tredje gang på rad og nådde et firemåneders lavpunkt på 96,95 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Som allment kjent, gjør en svakere amerikansk dollar gullbarrer til dollarpris mer attraktivt for kjøpere som eier andre valutaer.

Nedgangen kommer midt i en akselerasjon i dollarsalget, drevet av økende bekymring for potensielle intervensjoner fra pengepolitiske myndigheter i både USA og Japan for å dempe volatiliteten og stabilisere valutakursene.

Dette forverres av økende politisk og økonomisk risiko i USA, sammen med avtagende tillit til dollar-denominerte eiendeler og økende global usikkerhet.

Trump-trusler

I løpet av helgen trappet USAs president Donald Trump kraftig opp truslene mot handelen og kunngjorde planer om å innføre 100 % toll på Canada dersom landet går videre med en handelsavtale med Kina.

Han truet også med å innføre 200 % toll på fransk vin og champagne. Dette trekket var ikke bare av økonomisk art, men et klart forsøk på å presse Frankrikes president Emmanuel Macron til å bli med på Trumps nye initiativ kjent som «Fredsrådet» for Gaza.

Amerikanske renter

• Årets første pengepolitiske møte i Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) begynner i morgen, tirsdag, med avgjørelser onsdag. Forventningene er fortsatt godt forankret rundt å holde renten uendret.

• Ifølge CME FedWatch-verktøyet er sannsynligheten for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 på 97 %, mens sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter er priset til 3 %.

• Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av det kommende året, mens prognoser fra Federal Reserve peker mot et enkelt rentekutt på 25 basispunkter.

• For å revurdere disse forventningene følger investorene nøye med på kommende økonomiske data fra USA.

Gullutsikter

Kyle Rodda, analytiker hos Capital.com, sa at den siste katalysatoren i praksis er en tillitskrise i den amerikanske administrasjonen og amerikanske eiendeler, forverret av en rekke uberegnelige beslutninger tatt av Trump-administrasjonen forrige uke.

Rodda la til at Trump-administrasjonen har skapt en varig splittelse i hvordan ting fungerer, noe som har fått investorer til å vende seg til gull som det eneste levedyktige alternativet.

HSBC bemerket i en rapport forrige uke at den nylige økningen i gull- og sølvprisene var drevet av geopolitiske spenninger knyttet til Grønland.

Analytikere hos UBP sa at gullprisene har blitt støttet av vedvarende etterspørsel fra både institusjonelle og private investorer. De la til at de forventer nok et sterkt år for gull, som gjenspeiler fortsatt investeringsetterspørsel fra sentralbanker og enkeltpersoner, med et prismål på 5200 dollar per unse ved årets slutt.

Goldman Sachs økte torsdag sin gullprisprognose for desember 2026 til 5 400 dollar per unse fra tidligere 4 900 dollar.

SPDR

Beholdningene til SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, økte med omtrent 6,87 tonn fredag, noe som markerer en andre daglig økning på rad og løfter den totale beholdningen til 1 086,53 tonn, det høyeste nivået siden 3. mai 2022.

Den japanske yenen steg bredt i den asiatiske handelen mandag i begynnelsen av uken mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar og nådde et tomåneders høydepunkt. Bevegelsen ble støttet av fortsatt salgspress på den amerikanske valutaen, samt økende spekulasjoner om mulig intervensjon fra amerikanske og japanske pengemyndigheter i valutamarkedet.

Federal Reserve Bank of New York gjennomførte en gjennomgang av dollar/yen-kursen med markedsdeltakere, et skritt som i stor grad blir sett på som et sterkt signal om potensiell intervensjon, midt i en pågående og intensivert koordinering mellom amerikanske og japanske myndigheter for å håndtere skarp markedsvolatilitet.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Dollaren falt med 1,25 % mot yenen til 153,81, det laveste nivået siden november i fjor, fra fredagens sluttkurs på 155,74. Dollaren registrerte en intradagshøyde på 155,34.

• Yenen avsluttet fredagens handel med en økning på 1,65 % mot dollaren. Dette markerte det første tapet for den amerikanske valutaen på tre dager og yenens største daglige gevinst siden august i fjor, drevet av økende spekulasjoner om valutaintervensjon.

• Yenen steg med 1,5 % mot dollaren forrige uke, og registrerte dermed sin første ukentlige oppgang på en måned, støttet av en akselerasjon i avviklingen av yen-carryhandler.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,5 % mandag, og forlenget dermed fallet for tredje gang på rad og nådde et firemåneders lavpunkt på 96,95 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Nedgangen kommer sammen med en akselerasjon i dollarsalget, midt i økende bekymring for mulige inngrep fra pengepolitiske myndigheter i både USA og Japan for å dempe volatiliteten og stabilisere prisbevegelsene.

Dette kommer i tillegg til økende politisk og økonomisk risiko i USA, ledsaget av synkende tillit til dollar-denominerte eiendeler og en økende usikkerhet på tvers av globale markeder.

Felles amerikansk-japansk intervensjon

Kilder fortalte Reuters at Federal Reserve Bank of New York hadde gjennomgått dollar/yen-kursnivåene med markedsdeltakerne, et trekk som ble sett på som et sterkt signal om potensiell intervensjon, midt i fortsatt og intensiv koordinering mellom amerikanske og japanske myndigheter for å motvirke skarpe markedssvingninger.

Høytstående japanske tjenestemenn, inkludert finansministeren og toppdiplomater, bekreftet mandag at de er i «nært samarbeid» med USA om valutaspørsmål, basert på en felles uttalelse fra september 2025.

Japans statsminister Sanae Takaichi advarte om at regjeringen ville «iverksette nødvendige tiltak» mot eventuelle unormale eller spekulative bevegelser i markedet.

Japanske renter

• I tråd med de fleste markedsforventningene lot Bank of Japan sin styringsrente uendret på 0,75 % fredag, det høyeste nivået siden 1995.

• Beslutningen om å holde renten uendret ble godkjent med 8–1 stemmer, hvor ett styremedlem krevde en økning på 25 basispunkter til 1,0 %. Banken valgte å sette renten på pause for å vurdere virkningen av renteøkningen som ble implementert i desember 2025.

• Bank of Japan oppjusterte sine prognoser for økonomisk vekst og inflasjon for regnskapsåret som slutter i mars 2026, noe som signaliserer at de er klare til å fortsette å stramme inn pengepolitikken og gradvis øke lånekostnadene.

• Sentralbanksjef Kazuo Ueda sa at sentralbanken ville fortsette å heve renten dersom de økonomiske forholdene og prisene utvikler seg i tråd med forventningene, og understreket viktigheten av inflasjonstrender i politiske beslutninger.

• Markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter på Bank of Japans møte i mars er fortsatt under 20 %.

• Forventningene om en renteøkning på 25 basispunkter på aprilmøtet har steget til over 50 %.

• For å revurdere disse forventningene, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, sysselsetting og lønnsvekst i Japan.

Gull- og sølvprisene steg kraftig under fredagens handel, ettersom økende geopolitiske spenninger og markedsusikkerhet presset investorer mot trygge havner, noe som førte til at begge edelmetallene nådde rekordhøye nivåer.

Gevinstene kom midt i pågående tvister mellom USA og NATO om Grønland, samt økende bekymringer rundt den amerikanske sentralbankens uavhengighet.

Medierapporter indikerte separat at den amerikanske presidenten Donald Trumps administrasjon vurderer en plan om å innføre en marineblokade rundt Cuba i et forsøk på å kontrollere oljestrømmene.

I handelsaktiviteten endte gullfutures i februar opp 1,35 %, eller 66,3 dollar, til 4 979,70 dollar per unse, som markerer den sjette rekordsluttingen i 2026. Edelmetallet hadde også en ukentlig oppgang på 8,4 %, den sterkeste ukentlige ytelsen siden pandemikrisen startet i 2020.

I mellomtiden steg sølvfutures for mars med 5,2 % til 101,33 dollar per unse, og stengte over 100-dollarnivået for første gang noensinne og registrerte en ukentlig gevinst på 14,45 %.

«AGI er her … nå.» Med den frasen annonserte Sequoia Capital denne uken – et av Silicon Valleys mest anerkjente venturekapitalfirmaer og en storinvestor i OpenAI – at vi har krysset terskelen til kunstig generell intelligens (AGI).

I innlegget sitt uttalte firmaet tydelig og tydelig at de «ikke var opptatt av detaljer i det hele tatt». Når Sequoia snakker, lytter teknologiverdenen. Påstanden dominerte diskusjonene i AI-utviklermiljøet i flere dager.

Som en som samtidig er utvikler, risikokapitalist og AI-forsker, ser jeg denne erklæringen som svært nyttig på én måte – og svært farlig på en annen måte.

Hva er nyttig med Sequoias argument?

Sequoia tilbyr en praktisk definisjon av AGI: «evnen til å oppdage løsninger. Ikke noe mer.» Under denne rammen kan AI-systemer i dag søke i enorme mengder informasjon, bestemme en handlingsplan og deretter utføre den. Kjerneendringen, ifølge Sequoia, er at AI har gått fra å «snakke» til å «gjøre».

Firmaet peker på konkrete eksempler. De sier at plattformer som Harvey og Legora «fungerer som juridiske medarbeidere», Juicebox «fungerer som en rekrutterer» og OpenEvidences Deep Consult «fungerer som en spesialist». Dette er bokstavelige beskrivelser. Selv om jeg er skeptisk til denne konseptuelle innrammingen – mer om det snart – er selve provokasjonen viktig.

Det Sequoia gjør her er å utfordre utviklere direkte, og det er viktig. AI-systemer kan allerede gjennomgå kontrakter klausul for klausul og engasjere seg meningsfullt med potensielle kunder i sanntid. Dette er en påminnelse om at vi må tenke større om hva som nå er mulig, og at grenseovergangen har utvidet seg dramatisk på bare ett år.

Jeg sendte Sequoias innlegg til mine medgründere, ikke for å diskutere filosofi, men for å presse oss til å revurdere rammeverket for «utførelse versus samtale» som det foreslo. Vi må møte den utfordringen.

Men hvorfor er det farlig å kalle disse systemene AGI?

Å stemple disse systemene som «kunstig generell intelligens» forårsaker reell skade – både for troverdigheten til AI-revolusjonen og for sikker utplassering av disse teknologiene. Det tilslører hva såkalte AI-agenter faktisk kan gjøre i dag – og de er absolutt ikke generell superintelligens – samtidig som de ikke gir noen veiledning om hvordan mennesker bør samhandle med dem. Det korte svaret: ikke stol blindt på dem.

Tre eksempler illustrerer disse begrensningene tydelig.

Først: AI-systemer svikter utenfor opplæringsdistribusjonen sin

Jeg tok opp dette i en tidligere artikkel, men Grønlandskrisen gir et levende, utviklende eksempel. Jeg testet om generative AI-verktøy – inkludert ChatGPT 5.2 med maksimal «resonnement og forskning» aktivert – kunne analysere denne raskt utviklende geopolitiske hendelsen. Hvis disse systemene virkelig er AGI, kan de hjelpe meg å forstå hva som skjedde?

Svaret var nei. De kunne ikke engang forestille seg at hendelsene var mulige.

Jeg presenterte skjermbilder fra Wikipedia som dokumenterte krisen. Alle modellene fortalte meg at historien var oppdiktet, «tull» og umulig. Da jeg fortsatte å presse på, med henvisning til ekte nyhetskilder, oppfordret ChatGPT meg gjentatte ganger til å «roe meg ned» og insisterte på at «dette ikke er en reell krise».

Disse modellene er så tett forankret i tradisjonelle vestlige alliansrammeverk at de ikke kan generere kontekst som motsier treningsdataene deres – selv når de konfronteres med primærkilder. Når virkeligheten beveger seg utenfor treningsdistribusjonen deres, kollapser AI-«resonnementet». I stedet for å uttrykke usikkerhet, villeder systemet brukeren med selvtillit og fortsetter å resonnere mens det tar feil. Hvis beslutningstakere eller politikere stoler på disse verktøyene for å forstå Grønland akkurat nå, er det en reell risiko.

For det andre: AI-systemer gjenspeiler byggernes oppfatninger

En studie publisert i Nature for to uker siden gjorde dette tydelig. Forskere fant at store språkmodeller gjenspeiler utviklernes politiske ideologier. Kinesiske modeller var sterkt positive til Kina, mens vestlige modeller var tydelig negative.

Selv innenfor vestlige modeller er skjevheter tydelige. Grok, utviklet av Elon Musks xAI, viste negative skjevheter mot EU og multikulturalisme, noe som gjenspeiler en høyreorientert agenda. Googles Gemini, allment sett på som mer liberal, var mer positiv til begge deler.

Dette er nå allment akseptert i AI-miljøet: språkmodeller gjenspeiler ideologien til laboratoriene som bygger dem. Så hvordan kan vi stole på at en «agent» med et antatt blankt ark nøytralt kan «oppdage løsninger», spesielt når man analyserer komplekse data i stor skala?

Å erklære eksistensen av AGI forutsetter implisitt nøytralitet – eller i det minste gester mot det – mens bevisene peker i motsatt retning.

For det tredje: Deterministiske systemer kontra ikke-deterministiske systemer

Generativ AI er iboende ikke-deterministisk. Den samme inputen kan produsere litt forskjellige output, eller radikalt forskjellige output.

Mennesker forstår intuitivt hva som bør være deterministisk og hva som kan være kreativt. Skjortestørrelsen din når du bestiller på nett er deterministisk; valg av mønster eller farge er subjektivt. Selv de mest avanserte modellene blander fortsatt disse kategoriene stadig vekk. Vi har alle sett generativ AI behandle harde fakta som om de var kreative forslag.

Dette avdekker et kritisk gap i metakognisjon – bevisstheten om selve tankeprosessen. Uten evnen til å skille mellom hva som må fikses og hva som kan være generativt, kan ikke AI pålitelig «oppdage løsninger».

Så hva bør vi gjøre?

Vi har klare verktøy tilgjengelig.

Velg først smale, veldefinerte brukstilfeller der skjevhet og feil utenfor distribusjonen er mindre sannsynlig.

For det andre, gi AI-systemer full, tilpasset, virkelighetsnær kontekst i stedet for å la agenter operere i et vakuum. Som jeg har skrevet tidligere, er kontekst det viktigste for AI-agenter. Det tydeliggjør også hva som må være deterministisk og hva som kan være generativt.

For det tredje, distribuer regelbaserte filtre og tilsynsagenter som utløser menneskelig gjennomgang når det er nødvendig.

Til slutt må vi erkjenne en kjernevirkelighet: store språkmodeller vil alltid gjenspeile sine treningsdata og ideologiene til skaperne sine. Disse modellene – og utviklerne deres – er politiske aktører, enten de har til hensikt å være det eller ikke. AI bør derfor forbli under kontroll av individuelle menneskelige brukere, ikke påtvunget mennesker som et ugjennomsiktig system. Sporbarhet og ansvarlighet er avgjørende – evnen til å spore hver beslutning tilbake til et menneske, uansett hvor mange mellomtrinn som finnes – for å sikre styring og sikkerhet.

Til syvende og sist bryr jeg meg ikke så mye om hva vi kaller disse teknologiene – så lenge vi ikke kaller dem AGI. Det vi har i dag er usedvanlig kraftig AI, som er i stand til å snakke og utføre effektivt innenfor smale, veldefinerte domener. Med strenge sikkerhetstiltak, deterministiske filtre og «menneskelige systemer» kan disse verktøyene tilføre billioner av dollar til den globale økonomien.

Kall det smal AI. Det er der den milliardstore muligheten faktisk ligger i dag.