Gullprisene steg i den europeiske handelen tirsdag, og holdt seg over det to ukers laveste nivået som ble nådd tidligere i den asiatiske sesjonen, og er på vei mot sin første oppgang på tre dager, støttet av kjøp i kuponger og en pause i den amerikanske dollarens oppgang mot en kurv av globale valutaer.

Sentralbanksjef Christopher Waller sa at renten kan bli nødt til å heve seg dersom viktige inflasjonstall for juni, som kommer senere tirsdag, kommer inn sterkere enn forventet.

Prisen

• Gullprisen steg med 0,8 % til 4 034,17 dollar per unse, fra åpningsnivået på 4 002,12 dollar, etter å ha nådd et bunnnivå på 3 983,64 dollar, det svakeste nivået siden 1. juli.

• Ved mandagens oppgjør falt gullprisene med 2,9 %, og rapporterte dermed sitt andre daglige fall på rad. Dette ble presset av en sterkere dollar og høyere oljepriser ettersom militære spenninger mellom USA og Iran eskalerte.

Amerikanske dollar

Dollarindeksen falt med rundt 0,25 % på tirsdag, etter en tilbakegang fra en toukers topp på 101,33, og reflekterte en pause i den amerikanske valutaens fremgang mot en kurv av store og små valutaer.

Som det er allment kjent, gjør en svakere amerikansk dollar dollardenominert gull mer attraktivt for kjøpere som eier andre valutaer.

I tillegg til gevinsttaking svekket dollaren seg ettersom investorer avsto fra å bygge nye lange posisjoner i forkant av publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for juni, som kan gi avgjørende ledetråder om hvorvidt den amerikanske sentralbanken vil heve renten i år.

Globale oljepriser

Oljeprisene steg med mer enn 3 % tirsdag, og forlenget oppgangen for andre gang på rad og nådde sitt høyeste nivå på en måned ettersom militærangrepene mellom USA og Iran fortsatte å intensivere seg rundt Hormuzstredet.

Høyere globale oljepriser fornyer bekymringen for akselererende inflasjon, noe som kan føre til at sentralbanker over hele verden hever renten på kort sikt.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• Amerikanske styrker gjennomførte en intensiv fem timer lang bombekampanje rettet mot militære steder til Den islamske revolusjonsgarden i flere iranske byer.

• USAs president Donald Trump foreslo å innføre en toll på 20 % på varer som passerer gjennom Hormuzstredet og gjeninnføre blokaden mot Iran.

• Den amerikanske sentralkommandoen kunngjorde offisielt at de ville gjenoppta marineblokaden av fartøy som reiser til og fra iranske havner klokken 16.00 ET tirsdag.

• Irans revolusjonsgarde annonserte oppskytning av ytterligere missiler og droner mot amerikanske baser i flere gulfstater, samtidig som de også var rettet mot oljetankere som forsøkte å passere Hormuzstredet.

Amerikanske renter

• Sentralbanksjef Christopher Waller sa mandag at den amerikanske sentralbanken kan bli nødt til å heve renten «på kort sikt» dersom innkommende data viser at inflasjonen holder seg godt over 2 %-målet.

• Etter disse merknadene viste CME Groups FedWatch-verktøy at sannsynligheten for at Federal Reserve forlot rentene uendret på julimøtet falt fra 68 % til 59 %, mens sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter økte fra 32 % til 41 %.

• Sannsynligheten for at Fed holder renten uendret på desembermøtet falt også fra 24 % til 10 %, mens sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter økte fra 76 % til 90 %.

• Investorer venter på publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for juni senere tirsdag for å revurdere disse forventningene.

Kevin Warsh

Klokken 14:00 GMT skal den nye sentralbanksjefen i Federal Reserve, Kevin Warsh, holde sin første halvårlige vitneforklaring for finanskomiteen i Representantenes hus i Washington, DC.

Gullutsikter

Finansmarkedsstrateg Ilya Spivak sa at markedene kan være motvillige til å ta avgjørende grep gitt det brede spekteret av potensielle risikoer.

Spivak la til at investorer vil følge med på både Warshs vitnesbyrd og konsumprisindeksdataene, i tillegg til utviklingen i Midtøsten.

SPDR-fondet

Beholdningene til SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, var lite endret mandag på 1 002,45 tonn, det laveste nivået siden 2. juli.

Euroen steg noe mot en kurv av store globale valutaer under europeisk handel tirsdag, i et forsøk på å hente seg inn igjen fra et to ukers lavpunkt mot amerikanske dollar og på vei mot sin første daglige oppgang på tre økter, støttet av en pause i dollarens nylige oppgang før publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for juni.

Etter hvert som de globale oljeprisene fortsetter å stige, øker inflasjonspresset på beslutningstakere i Den europeiske sentralbanken, noe som forsterker forventningene om at ECB kan heve renten på septembermøtet.

Prisen

• Euroen steg rundt 0,15 % mot amerikanske dollar til 1,1397 dollar, etter å ha åpnet på 1,1382 dollar og nådd et intradagsbunnpunkt på 1,1378 dollar.

• Euroen falt mandag med 0,3 % mot dollaren. Dette markerte sitt andre daglige tap på rad og falt til et toukers lavpunkt på 1,1377 dollar, ettersom fornyede militære spenninger mellom USA og Iran økte etterspørselen etter dollaren.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,1 % tirsdag, etter å ha falt fra en toukers topp på 101,33, ettersom dollaren stoppet oppgangen mot en kurv av globale valutaer.

Ved siden av gevinsttaking har investorer avstått fra å legge til nye lange dollarposisjoner i forkant av publiseringen av junis amerikanske inflasjonsdata, som forventes å gi viktige ledetråder om hvorvidt Federal Reserve vil heve renten senere i år.

Sentralbanksjef Christopher Waller sa mandag at den amerikanske sentralbanken kan bli nødt til å heve renten «på kort sikt» dersom kommende data viser at inflasjonen holder seg godt over Feds mål på 2 %.

Globale oljepriser

Oljeprisene steg med over 2 % tirsdag, og forlenget oppgangen til sitt høyeste nivå på en måned for andre gang på rad, ettersom militærutvekslingene mellom USA og Iran fortsatte rundt Hormuzstredet.

Den fortsatte økningen i oljeprisene har gjenopplivet frykten for akselererende inflasjon, noe som øker sannsynligheten for at store sentralbanker kan heve renten i nær fremtid. Dette markerer en kraftig reversering fra forventningene om rentekutt eller en lengre pause i pengepolitikken før krigen.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• Amerikanske styrker gjennomførte en intensiv fem timer lang bombekampanje rettet mot militære stillinger i Revolusjonsgarden i flere iranske byer.

• President Donald Trump foreslo å innføre en toll på 20 % på varer som passerer gjennom Hormuzstredet og gjeninnførte sjøblokaden mot Iran.

• CENTCOM kunngjorde offisielt at de vil gjenoppta håndhevingen av marineblokaden på skip som reiser til og fra iranske havner fra klokken 16.00 amerikansk østlig tid på tirsdag.

• Irans revolusjonsgarde annonserte ytterligere missil- og droneangrep mot amerikanske baser i flere land i Gulfen, samtidig som de også var rettet mot oljetankere som forsøkte å passere Hormuzstredet.

Europeiske renter

• Midt i oppgangen i globale oljepriser har pengemarkedene økt sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i juli til over 35 %.

• Markedene priser nå sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra ECB på septembermøtet til over 95 %.

• Investorer venter på ytterligere data fra eurosonen om inflasjon, sysselsetting og lønnsvekst for å revurdere forventningene til ECBs politiske kurs.

Den japanske yenen styrket seg mot en kurv av store og små valutaer under asiatisk handel på tirsdag, og var på vei til å legge igjen sin tredje oppgang på de siste fire øktene mot den amerikanske dollaren, etter å ha nytt godt av en pause i dollarens nylige oppgang før publiseringen av viktige amerikanske inflasjonsdata for juni.

De globale oljeprisene fortsatte å stige etter hvert som militærutvekslingene mellom USA og Iran intensiverte seg rundt Hormuzstredet. Dette gjenopplivet bekymringer om økende inflasjonspress på sentralbankene og forsterket forventningene om at rentene vil forbli høye eller at ytterligere pengepolitiske innstramminger kan bli nødvendig på kort sikt.

Prisen

• Den amerikanske dollaren falt med rundt 0,15 % mot yenen til ¥162,22, etter å ha åpnet på ¥162,43 og nådd en intradagshøyde på ¥162,47.

• Yenen endte mandag ned 0,5 % mot dollaren, som markerte sitt første daglige tap i løpet av de tre foregående sesjonene, ettersom fornyede spenninger rundt Hormuzstredet økte etterspørselen etter den amerikanske valutaen.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med mer enn 0,1 % tirsdag, etter å ha falt fra en toukers topp på 101,33, ettersom dollaren stoppet oppgangen mot en kurv av globale valutaer.

I tillegg til gevinsttaking avsto investorene fra å bygge nye lange dollarposisjoner i forkant av publiseringen av junis amerikanske inflasjonsdata, som forventes å gi avgjørende veiledning om hvorvidt Federal Reserve vil heve renten senere i år.

Sentralbanksjef Christopher Waller sa mandag at den amerikanske sentralbanken kan bli nødt til å heve renten «på kort sikt» dersom kommende data viser at inflasjonen holder seg godt over Feds mål på 2 %.

Globale oljepriser

Oljeprisene steg med over 2 % tirsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad. De nådde sitt høyeste nivå på en måned, ettersom militærangrepene mellom USA og Iran fortsatte rundt Hormuzstredet.

Den vedvarende oppgangen i oljeprisene har fornyet frykten for akselererende inflasjon, noe som øker sannsynligheten for at sentralbanker kan heve renten i nær fremtid. Dette markerer en kraftig reversering fra forventningene om rentekutt eller en lengre pause i innstrammingen av politikken før krigen.

Siste utvikling i Iran-konflikten

• Amerikanske styrker gjennomførte en intensiv fem timer lang bombekampanje rettet mot militære stillinger i Revolusjonsgarden i flere iranske byer.

• President Donald Trump foreslo å innføre en toll på 20 % på varer som passerer gjennom Hormuzstredet og gjeninnførte sjøblokaden mot Iran.

• CENTCOM kunngjorde offisielt at de vil gjenoppta håndhevingen av marineblokaden på skip som reiser til og fra iranske havner fra klokken 16.00 amerikansk østlig tid på tirsdag.

• Irans revolusjonsgarde annonserte ytterligere missil- og droneangrep mot amerikanske baser i flere land i Gulfen, samtidig som de også var rettet mot oljetankere som forsøkte å passere Hormuzstredet.

Japanske renter

• Midt i stigende globale oljepriser har markedene økt sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra Bank of Japan til over 30 %.

• Sannsynligheten for en renteøkning på et kvart prosentpoeng på Bank of Japans møte i oktober har klatret over 85 %.

• Investorer venter nå på ytterligere japanske data om inflasjon, sysselsetting og lønnsvekst for å kunne revurdere utsiktene for Bank of Japans politikk.

Oljeprisene steg med over 9 % mandag etter at USAs president Donald Trump kunngjorde gjeninnføringen av en marineblokade av Iran, samtidig som den militære konfrontasjonen mellom Washington og Teheran om kontrollen over Hormuzstredet intensiverte seg, noe som vekket ny bekymring om globale energiforsyninger.

Den globale referanseprisen for Brent-råolje steg 9,6 % til 83,30 dollar per fat, mens den amerikanske West Texas Intermediate (WTI)-råoljen steg 9,4 % til 78,14 dollar per fat.

I et innlegg på sin sosiale medieplattform sa Trump at USA «gjeninnfører den iranske blokaden», og la til at tiltaket «bare retter seg mot iranske fartøy og de som gjør forretninger med dem, mens alle andre nasjoner vil fortsette å nyte fri passasje gjennom Hormuzstredet».

Han sa også at USA ville garantere sikker navigasjon gjennom sundet, men ville kreve et gebyr tilsvarende 20 % av verdien av alle forsendelser som passerer gjennom vannveien, mot å stille sikkerhet.

Militær eskalering intensiveres

Kunngjøringen kom etter en ny utveksling av militære angrep mellom USA og Iran i helgen.

Den amerikanske sentralkommandoen (CENTCOM) sa at de søndag lanserte en ny bølge av luftangrep mot mål i Iran etter å ha angrepet 140 mål lørdag som svar på et angrep fra Irans revolusjonsgarde på et containerskip som seilte gjennom Hormuzstredet.

Som svar rapporterte Irans nyhetsbyrå Tasnim at Teheran hadde målrettet amerikanske militæranlegg i Jordan, Kuwait, Bahrain og Oman.

Iranske statsmedier kunngjorde også stengingen av Hormuzstredet «inntil videre», selv om det amerikanske militæret benektet påstanden og insisterte på at vannveien fortsatt er åpen for alle fartøy som opererer lovlig.

CENTCOM sa at styrkene deres «fortsatt er forberedt på å garantere fri navigasjon til tross for iranske trusler», og la til at «Iran kontrollerer ikke sundet, og sjøtrafikken fortsetter».

Sikkerhetsrisikoene er fortsatt forhøyede

Trump gjentok også i et intervju med NBCs Meet the Press at Hormuzstredet fortsatt er åpent.

Data fra det maritime etterretningsfirmaet Windward viste at ni fartøy passerte sundet lørdag.

I mellomtiden bekreftet Joint Maritime Information Center (JMIC), en USA-ledet maritim koalisjon med base i Bahrain, at den sørlige skipsleden gjennom omanske farvann fortsatt er åpen for både innkommende og utgående trafikk.

Senteret advarte imidlertid om at sikkerhetssituasjonen i sundet fortsatt er svært farlig, og oppfordret fartøyene til å utvise «største grad av forsiktighet».

Bakgrunnen for krisen

De siste angrepene markerte den fjerde bølgen av amerikanske angrep på Iran i løpet av en uke som svar på gjentatte angrep på kommersielle skip i Hormuzstredet.

Iran har krevd at skip bruker den nordlige skipsleden innenfor landets territorialfarvann, og argumenterer for at de har rett til å regulere trafikken gjennom sundet, mens USA fastholder at internasjonal skipsfart må fortsette uten restriksjoner.

Den nåværende eskaleringen stammer fra uenigheter mellom Washington og Teheran om mekanismen for gjenåpning av Hormuzstredet under en midlertidig våpenhvileavtale undertegnet 17. juni.

Før konflikten brøt ut, håndterte Hormuzstredet rundt 20 % av verdens oljeforsyninger. Skipstrafikken gikk kraftig ned etter at angrepene på kommersielle skip begynte tidlig i mars, før den delvis tok seg opp igjen etter den midlertidige avtalen mellom de to sidene.