Gullprisene steg med mer enn 1 % i den europeiske handelen torsdag og er på vei mot sin andre oppgang på tre økter, støttet av en svakere amerikansk dollar og lavere oljepriser. Dette kommer etter at en våpenhvileavtale ble inngått i Sør-Libanon, noe som forsterker forventningene om at USA og Iran kan være på vei nærmere en bredere fredsavtale.

Hvis oljeprisene fortsetter å synke, vil inflasjonspresset på beslutningstakere i Federal Reserve sannsynligvis avta, noe som reduserer sannsynligheten for en renteheving i USA i desember.

Prisoversikt

• Gull steg med 1,1 % til 4 484,08 dollar, opp fra et åpningsnivå på 4 434,81 dollar. Sesjonsbunnen var 4 424,23 dollar.

• Ved onsdagens oppgjør falt gullprisen med 1,2 % ettersom fornyede militære spenninger i Gulf-regionen økte etterspørselen etter trygge havner. Metallet hadde steget med 0,1 % i forrige sesjon.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,2 % torsdag, etter å ha falt tilbake fra en tomåneders topp på 99,55 og er på vei mot sitt første fall på fire økter. Dette gjenspeiler en svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

I tillegg til gevinsttaking kom dollaren under press ettersom risikosentimentet bedret seg etter kunngjøringen av en amerikansk-meglet våpenhvileavtale mellom Hizbollah og Israel.

Globale oljepriser

Oljeprisene falt med mer enn 2,0 % torsdag, fra de høyeste nivåene på nesten to uker og er på vei mot sitt første daglige fall på fire økter.

Nedgangen gjenspeiler økende optimisme om at USA og Iran kan komme til enighet om en fredsavtale som inkluderer gjenåpning av Hormuzstredet.

Utviklingen av Iran-krigen

• Trump-administrasjonen kunngjorde sent onsdag at Israel og Libanon hadde blitt enige om å iverksette en våpenhvile for å avslutte fiendtlighetene, noe som økte håpet om en bredere avtale som kan bringe Iran-konflikten til slutt.

• Trump sa at Iran hadde gått med på å gi opp atomvåpen, samtidig som han advarte om at landets posisjon fortsatt kunne endre seg. Han uttalte også at Hormuzstredet ville gjenåpnes «umiddelbart» når Iran signerer avtalememorandumet.

• Det republikansk-kontrollerte amerikanske representanthuset godkjente onsdag en resolusjon som har som mål å hindre president Donald Trump i å fortsette krigen mot Iran.

Amerikanske renter

• Presidenten for New Yorks sentralbank, John Williams, sa at han ikke forventer at inflasjonsrisikoen som følge av konflikten i Midtøsten vil være langvarig, og gjentok at det for øyeblikket ikke er behov for å endre kursen i pengepolitikken.

• Ifølge CMEs FedWatch-verktøy sank sannsynligheten for en renteheving fra Federal Reserve på desembermøtet fra 59 % til 55 %.

• Markedene fortsetter å prise en 96 % sannsynlighet for at rentene vil forbli uendret på junimøtet, mens sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter er 4 %.

• Investorer fortsetter å overvåke innkommende økonomiske data fra USA og kommentarer fra tjenestemenn i Federal Reserve for å revurdere renteforventningene.

• Ukentlige tall for arbeidsledighetssøknader kommer senere torsdag, mens rapporten om lønnsstatistikk utenfor landbruket i USA for mai offentliggjøres fredag.

Gullutsikter

Tim Waterer, sjefsmarkedsanalytiker hos KCM Trade, sa at gull fortsatt er sterkt påvirket av bevegelser i amerikanske dollar og oljepriser, ettersom edelmetallet har en tendens til å dra nytte av når begge deler faller. Han la til at opprettholdelsen av den nåværende oppadgående momentumet vil avhenge av fortsatt positiv utvikling i forholdet mellom USA og Iran.

Matt Simpson, senior markedsanalytiker hos StoneX, sa at han ikke tror det bredere oksemarkedet er over, men bemerket at en markedsomfattende korreksjon ser ut til å være nødvendig. Han forventer betydelig volatilitet gjennom resten av året, samtidig som han opprettholder en bullish tendens som kan presse gullprisen mot 5000-dollarnivået innen årets slutt.

SPDR Gold Trust

Beholdningene i SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, falt med 1,14 tonn onsdag, noe som markerer den femte daglige reduksjonen på rad. Totale beholdninger falt til 1 026,86 tonn, det laveste nivået siden 15. oktober 2025.

Euroen steg mot en kurv av globale valutaer i europeisk handel torsdag og er på vei til å registrere sin første oppgang på fire økter mot amerikanske dollar, støttet av forbedret risikosentiment ettersom håpet om en fredsavtale som kan få slutt på konflikten i Midtøsten vokser, spesielt etter kunngjøringen om en amerikansk-meglet våpenhvile mellom Hizbollah og Israel.

Forventningene om en renteheving fra Den europeiske sentralbanken senere denne måneden har også styrket seg, spesielt etter at nylige data fra eurosonen viste at inflasjonen akselererte forrige måned, drevet av høyere energi- og tjenestepriser.

Prisoversikt

• Euroen steg med omtrent 0,15 % mot dollaren til 1,1613 dollar, opp fra et åpningsnivå på 1,1597 dollar. Bunnkursen ved børsnoteringen var 1,1595 dollar.

• Euroen endte onsdag ned 0,3 % mot dollaren, noe som markerer den tredje daglige nedgangen på rad. Dette skjedde midt i militære utvekslinger mellom USA og Iran, samt iranske angrep rettet mot Kuwait og Bahrain.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt rundt 0,15 % torsdag, etter å ha falt tilbake fra en tomåneders topp på 99,55, og er på vei mot sitt første tap på fire økter. Dette gjenspeiler en nedgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

I tillegg til gevinsttaking svekket dollaren seg ettersom risikoappetitten økte etter nyheten om at amerikansk mekling hadde sikret en våpenhvileavtale mellom Hizbollah og Israel.

Globale oljepriser

Globale oljepriser falt med omtrent 1,5 % torsdag, fra de høyeste nivåene på nesten to uker og er på vei mot sitt første daglige fall på fire økter.

Nedgangen kommer midt i økende optimisme om at USA og Iran kan komme til en bredere fredsavtale som vil inkludere gjenåpning av Hormuzstredet.

Utviklingen av Iran-krigen

• Trump-administrasjonen kunngjorde sent onsdag at Israel og Libanon hadde blitt enige om å iverksette en våpenhvile for å avslutte fiendtlighetene, noe som økte håpet om en bredere avtale for å få slutt på den Iran-relaterte konflikten.

• Trump sa at Iran hadde gått med på å gi opp atomvåpen, selv om han advarte om at landets posisjon fortsatt kunne endre seg. Han uttalte også at Hormuzstredet ville gjenåpnes «umiddelbart» når Iran signerer avtalememorandumet.

• Det republikansk-kontrollerte amerikanske representanthuset godkjente onsdag en resolusjon som har som mål å hindre president Donald Trump i å fortsette krigen mot Iran.

Europeiske renter

• Data som ble offentliggjort denne uken viste at inflasjonen i eurosonen akselererte forrige måned, drevet av stigende energi- og tjenestepriser knyttet til virkningen av Iran-konflikten.

• Etter disse tallene økte pengemarkedene sannsynligheten for en renteøkning på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i juni fra 90 % til 95 %.

• Reuters-kilder indikerte at ECB med stor sannsynlighet vil heve renten i juni, gitt inflasjonsforventningene som beveger seg mot et uønsket scenario.

Den japanske yenen steg mot en kurv av store og små valutaer i den asiatiske handelen torsdag. Den startet en oppgang fra et fem ukers lavpunkt mot amerikanske dollar og var på vei mot sin første oppgang på fire økter. Bevegelsen ble støttet av kjøp av røverkjøp etter at valutaen falt inn i et område som i stor grad ble sett på som en potensiell utløser for japanske myndigheter til å gripe inn nær ¥160-nivået.

I mellomtiden falt den amerikanske dollaren fra sitt høyeste nivå på to måneder, mens de globale oljeprisene falt etter hvert som håpet om en fredsavtale mellom USA og Iran økte, spesielt etter kunngjøringen om en amerikansk-meglet våpenhvile mellom Hizbollah og Israel.

Prisoversikt

• Dollaren falt med 0,15 % mot yenen til ¥159,83, ned fra et åpningsnivå på ¥160,06, etter å ha nådd en intradagshøyde på ¥160,08.

• Yenen endte onsdag ned 0,1 % mot dollaren, som er det tredje daglige fallet på rad, og nådde et femukers lavpunkt på ¥160,09 midt i økende militære spenninger i Gulfregionen.

Terskelen på ¥160

Japanske myndigheter fortsetter å overvåke valutamarkedene nøye, spesielt ettersom yenen handles rundt det viktigste nivået på ¥160 per dollar, som lenge har blitt sett på som en terskel som kan føre til fornyet intervensjon for å støtte valutaen.

Reuters rapporterte tidligere at Tokyo intervenerte flere ganger i slutten av april og begynnelsen av mai for å stoppe yenens fall. Valutaens gjenoppretting viste seg imidlertid å være kortvarig. På den tiden nådde valutakursen ¥159,25 per dollar, det svakeste nivået siden 30. april.

Japanske tjenestemenn har advart mot overdreven volatilitet i yenen og indikert at myndighetene kan iverksette avgjørende tiltak mot urolige markedsbevegelser.

Finansminister Satsuki Katayama gjentok at regjeringen er «forberedt på å iverksette passende tiltak» dersom valutamarkedene opplever overdrevne eller spekulative bevegelser.

Japanske renter

• Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda sa onsdag at sentralbanken må fortsette å heve renten som svar på den økonomiske utviklingen og inflasjonsutviklingen.

• Ueda bemerket at oppsiderisikoen for prisene ser ut til å være større enn nedsiderisikoen, og at den kan materialisere seg raskere enn forventet.

• Etter disse kommentarene steg markedsprisingen for en renteøkning på 25 basispunkter på Bank of Japans møte i juni fra 65 % til 80 %.

• Bank of Japan skal etter planen møtes 15.–16. juni for å gjennomgå pengepolitikken og vurdere utviklingen i verdens fjerde største økonomi.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen falt rundt 0,15 % torsdag, etter å ha falt tilbake fra en tomåneders topp på 99,55 og er på vei mot sitt første tap på fire økter. Dette gjenspeiler en svakere utvikling mot en kurv av store valutaer.

Utover profitttaking kom dollaren under press ettersom risikoappetitten økte etter kunngjøringen om at amerikansk mekling hadde sikret en våpenhvileavtale mellom Hizbollah og Israel.

Globale oljepriser

Globale oljepriser falt med omtrent 1,5 % torsdag, og beveget seg bort fra de høyeste nivåene på nesten to uker og mot sitt første daglige fall på fire økter.

Nedgangen var drevet av økende optimisme om at USA og Iran kunne komme til en fredsavtale som ville inkludere gjenåpning av Hormuzstredet.

Utviklingen av Iran-krigen

• Trump-administrasjonen kunngjorde sent onsdag at Israel og Libanon hadde blitt enige om å iverksette en våpenhvile for å avslutte fiendtlighetene, noe som økte håpet om en bredere avtale for å få slutt på den Iran-relaterte konflikten.

• Trump uttalte at Iran hadde gått med på å gi opp atomvåpen, samtidig som han advarte om at landets posisjon fortsatt kunne endre seg. Han sa også at Hormuzstredet ville gjenåpnes «umiddelbart» når Iran signerer avtalememorandumet.

• Det republikansk-kontrollerte amerikanske representanthuset godkjente onsdag en resolusjon som har som mål å hindre president Donald Trump i å fortsette krigen mot Iran.

Amerikanske aksjer falt onsdag fra rekordhøye nivåer, ettersom økende spenninger i Midtøsten og stigende råoljepriser ga næring til inflasjonsbekymringer og fikk investorer til å ta gevinst.

Markedsytelse

Dow Jones Industrial Average falt 620,72 poeng, eller 1,21 %, til 50 687,07. S&P 500 falt 56,06 poeng, eller 0,74 %, til 7 553,72, mens Nasdaq Composite falt 239,92 poeng, eller 0,89 %, til 26 853,98.

Alle de tre store amerikanske indeksene endte i negativt territorium, tynget av tap i finans- og teknologisektorene. Russell 2000-indeksen for små selskaper gjorde det dårligere enn sine motparter for store selskaper.

I motsetning til dette steg Philadelphia Semiconductor Index med 1,4 %, noe som signaliserer fortsatt entusiasme rundt kunstig intelligens. Seks av de såkalte «Magnificent Seven» AI-relaterte aksjene endte imidlertid lavere, med Meta Platforms som den eneste som steg, med 4,2 %.

Ross Mayfield, investeringsstrategianalytiker hos Baird i Louisville, Kentucky, sa at AI-aksjer handles i en egen verden, og i stor grad ignorerer makroøkonomiske og geopolitiske risikoer innenfor visse grenser. Han la til at investorer fortsetter å favorisere disse aksjene, spesielt på dager da det bredere markedet virker mindre attraktivt.

Programvare- og tjenesteindeksen falt med 4 % etter å ha møtt press de siste månedene på grunn av bekymringer om virkningen av kunstig intelligens på sektoren.

Spenninger i Midtøsten

Spenningene i Midtøsten intensiverte seg etter at USA og Iran utvekslet en ny runde med luftangrep, som testet en allerede skjør våpenhvile.

Oljeprisene steg, noe som skapte bekymring for at høyere energikostnader kunne utvikle seg til en bredere og mer vedvarende inflasjonsbølge.

Bill Northey, investeringssjef i US Bank Wealth Management i Montana, sa at markedet fortsatt er fanget mellom sterke økonomiske fundamentale forhold i USA og bekymringer om at en langvarig konflikt i Midtøsten kan skape nedsiderisiko.

Han la til at nøkkelfaktoren for inflasjonsforventningene er varigheten av Hormuzstredets stenging, og bemerket at en langvarig forstyrrelse ville redusere sannsynligheten for rentekutt fra Federal Reserve i 2026.

Finansmarkedene priser nå inn en sannsynlighet på 41,1 % for en renteheving fra Federal Reserve etter desembermøtet, opp fra bare 9,1 % for en måned siden, ifølge CMEs FedWatch-verktøy.

I mellomtiden gjentok John Williams, president i New Yorks sentralbank, at sentralbanken ikke trenger å justere renten til tross for oppadgående inflasjonsrisiko, og argumenterte for at pengepolitikken fortsatt er «på rett sted».

Økonomiske data viste at det amerikanske arbeidsmarkedet forblir stabilt og at tjenestesektoren fortsetter å vokse. Innsatskostnadene forble imidlertid høye, mens bedriftenes utgiftsplaner virket dempet på grunn av stigende energipriser og vedvarende geopolitisk usikkerhet.

Den amerikanske sentralbankens Beige Book indikerte også at den økonomiske aktiviteten akselererte de siste ukene, mens sysselsettingen stort sett holdt seg stabil. Virkningen av høyere energipriser knyttet til krigen ble imidlertid beskrevet som utbredt.

Blant S&P 500s elleve hovedsektorer rapporterte teknologi og finans de bratteste nedgangene, mens energiaksjer gjorde det bedre takket være høyere oljepriser.

I halvledersektoren steg aksjene til Marvell, Intel, Qualcomm og Sandisk med mellom 3,7 % og 6,7 %.

Broadcom falt imidlertid med 4,5 % i etterkant av børshandelen etter at resultatene ble offentliggjort.

GameStop steg med 6 % etter at det opprinnelige meme-aksjeselskapet rapporterte høyere kvartalsinntekter og annonserte et tilbakekjøpsprogram for aksjer på 2 milliarder dollar.

Samtidig fortalte kilder Reuters tirsdag at Elon Musks SpaceX planlegger å prise børsnoteringen til 135 dollar per aksje, med mål om å hente inn rekordhøye 75 milliarder dollar.

S&P 500 registrerte 33 nye 52-ukers topper og 19 nye bunner, mens Nasdaq registrerte 90 nye topper og 137 nye bunner.

Handelsvolumet på amerikanske børser var på totalt 19,81 milliarder aksjer, sammenlignet med et gjennomsnitt på 20,12 milliarder aksjer i løpet av de foregående 20 fulle handelssesjonene.