Gullprisene falt i den europeiske handelen onsdag, og gjenopptok tapene som hadde en kort pause i forrige økt, og nådde et toukers lavpunkt, ettersom fornyet korreksjon og gevinsttaking dukket opp i årets siste handelsøkter, under press fra en sterkere amerikansk dollar mot en kurv av globale valutaer.

Til tross for den beskjedne tilbakegangen ved årsslutt, forbereder edelmetallet gull seg på å levere sin sterkeste årlige ytelse siden 1979, støttet av eksepsjonell og rekordstor etterspørsel etter gullbarrer som en av de mest fremtredende trygge havn-aktivaene, midt i geopolitisk uro og globale økonomiske endringer som gjorde gull til det foretrukne verktøyet for formuebeskyttelse i 2025.

Prisoversikt

• Gullprisene i dag: gull falt med 1,5 % til 4 274,23 dollar, det laveste nivået siden 16. desember, fra et åpningsnivå på 4 339,10 dollar, etter å ha nådd en intradagshøyde på 4 373,24 dollar.

• Ved tirsdagens oppgjør steg edelmetallet litt med 0,2 %, etter å ha falt kraftig på 4,45 % på mandag. Dette er det største daglige tapet siden oktober i fjor, drevet av akselerert korreksjon og gevinsttaking fra rekordhøyden på 4 550,04 dollar per unse.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med mer enn 0,2 % onsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre økt på rad og nådde en ukes høyeste punkt på 98,44 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Ifølge referatet fra det siste møtet i den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), som ble holdt 9.–10. desember og offentliggjort tirsdag, gikk den amerikanske sentralbanken med på å kutte renten etter en grundig diskusjon om risikoene den amerikanske økonomien står overfor.

Referatet avslørte at beslutningen om å kutte renten med 25 basispunkter til 3,75 %, det laveste nivået siden 2022, møtte betydelig motstand, med ni medlemmer som stemte for og tre som stemte imot – det største antallet medlemmer som stemte imot siden 2019.

Referatet indikerte også en preferanse for forsiktighet i kommende møter, ettersom noen deltakere antydet at det å holde renten uendret «en stund» etter desemberkuttet ville være det mest passende alternativet.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Open Market Committee) anslo bare ett ytterligere rentekutt i løpet av 2026, noe som signaliserer en mer forsiktig og haukeaktig tilnærming sammenlignet med tidligere forventninger.

Amerikanske renter

• Ifølge CME FedWatch Tool er markedsprisingen for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 84 %, mens sannsynligheten for et kutt på 25 basispunkter er priset til 16 %.

• Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av neste år, mens Federal Reserves prognoser peker mot bare ett kutt på 25 basispunkter.

• For å prise disse forventningene på nytt, følger investorene nøye med på kommende økonomiske data fra USA, samt kommentarer fra tjenestemenn i Federal Reserve.

Gullutsikter

Den uavhengige analytikeren Ross Norman sa at gull opplever kraftige prissvingninger drevet av gevinsttaking samt åpning av nye posisjoner. Han la til at høyere marginkrav ved Chicago Mercantile Exchange sannsynligvis har dempet de store oppgangsbevegelsene som var forventet i edle metaller.

Norman bemerket også at tollsatser, ønsket om å bygge innenlandske lagre og skjøre forsyningskjeder alle har fremhevet den strategiske betydningen av visse nøkkelmetaller.

Han la til at i 2026 vil konsekvensene av disse faktorene bli tydeligere, ikke bare gjennom høyere priser ettersom land konkurrerer om å bygge strategiske lagre, men også gjennom alternative mekanismer for å sikre essensielle varer.

Årlig ytelse

I løpet av 2025, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, har edelmetallet gull steget med mer enn 64 %, og er på vei til å oppnå sin tredje årlige oppgang på rad og sin største årlige økning siden 1979.

Drivkreftene bak denne historiske overprestasjonen

• Sentralbankkjøp: Den viktigste faktoren var den fortsatte akkumuleringen av gullreserver av sentralbanker over hele verden på rekordnivåer uten sidestykke. Dette skiftet mot dedollarisering og diversifisering bort fra fiatvalutaer skapte sterk og vedvarende strukturell etterspørsel, i stor grad isolert fra kortsiktige spekulative svingninger.

• Globalt monetært miljø: Gull dro sterkt nytte av at store sentralbanker, ledet av Federal Reserve, gikk i retning av rentekutt. Ettersom gull ikke gir noen inntekt, reduserer lavere renter alternativkostnaden ved å holde det, noe som får store investeringsfond til å omdirigere betydelig likviditet fra obligasjoner til det gule metallet.

• Eskalerende geopolitiske spenninger: Midt i politisk ustabilitet og konflikter gjennom hele 2025 intensiverte gulls rolle som et pålitelig globalt trygt tilfluktssted seg, med investorer og institusjoner som tyr til det som beskyttelse mot kriger, økonomiske sanksjoner og plutselig volatilitet i finansmarkedene.

• Inflasjonssikring: Med vedvarende inflasjonspress og økende global statsgjeld mistet fiat-valutaer deler av kjøpekraften sin, noe som fikk enkeltpersoner og institusjoner til å øke etterspørselen etter fysiske gullbarrer og -mynter som et håndgripelig verdilager og en beskyttelse mot potensielle økonomiske sammenbrudd.

• Fysisk knapphet og produksjonsbegrensninger: Gruvesektoren møtte vanskeligheter med å utvide den globale produksjonen i 2025 på grunn av uttømming ved store gruver og økende utvinningskostnader. Denne relativt stabile forsyningen mot økende etterspørsel ga ekstra drivstoff til at gullprisene brytte over historiske nivåer utover 4000 dollar per unse.

• Svakhet i den amerikanske dollaren: drevet av rentekutt fra Federal Reserve, økende bekymring for finansiell stabilitet i USA, ustabil handelspolitikk under Donald Trump og økende tvil om Federal Reserves uavhengighet under Trump-administrasjonen.

SPDR Gold Trust

Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, var uendret tirsdag, og holdt den totale beholdningen på 1 071,99 tonn, det høyeste nivået siden 21. juni 2022.

Euroen falt i den europeiske handelen onsdag mot en kurv av globale valutaer. Den forverret dermed tapet for andre gang på rad mot amerikanske dollar og traff et ukes lavpunkt, midt i relativt aktiv etterspørsel etter amerikanske dollar, spesielt etter publiseringen av Federal Reserves siste møtereferat, som avslørte en skarp splittelse blant tjenestemenn om rentekuttet i desember.

Til tross for denne tilbakegangen er den europeiske fellesvalutaen, euroen, på vei til å registrere sin største årlige oppgang siden 2017. Disse oppgangene støttes av en kombinasjon av faktorer, særlig forbedrede økonomiske vekstindikatorer i hele eurosonen, den relativt haukeaktige pengepolitikken som Den europeiske sentralbanken inntok i løpet av andre halvdel av året, og den brede svakheten som dominerte den amerikanske dollarens utvikling i de globale markedene.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: euroen falt 0,15 % mot dollaren til 1,1733, det laveste nivået siden 22. desember, fra et åpningsnivå på 1,1748, etter å ha registrert en øktopp på 1,1749.

• Euroen endte tirsdagens handel ned 0,2 % mot dollaren, som markerer sitt tredje tap på fire dager, presset av referatet fra Federal Reserve.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med mer enn 0,1 % onsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre økt på rad og nådde en ukes høyeste punkt på 98,33 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Ifølge referatet fra det siste møtet i Federal Reserve, som ble holdt 9.–10. desember, gikk den amerikanske sentralbanken med på å kutte renten etter grundige diskusjoner om risikoene den amerikanske økonomien står overfor.

Referatet viste at beslutningen om å kutte renten med 25 basispunkter til 3,75 %, det laveste nivået siden 2022, møtte betydelig motstand, med ni medlemmer som stemte for og tre som stemte imot – det største antallet dissenter siden 2019.

Referatet pekte også på en tendens til forsiktighet i kommende møter, ettersom noen deltakere antydet at det mest hensiktsmessige ville være å holde renten uendret «en stund» etter desemberkuttet.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Open Market Committee) anslo bare ett ytterligere rentekutt i løpet av 2026, noe som signaliserer en mer forsiktig og haukeaktig tilnærming sammenlignet med tidligere forventninger.

Ifølge CME FedWatch Tool er markedsprisingen for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 84 %, mens sannsynligheten for et kutt på 25 basispunkter er priset til 16 %.

Europeiske renter

• Pengemarkedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i februar 2026 holder seg stabil på under 10 %.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere økonomiske data fra eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønninger.

Renteforskjell

Etter den siste beslutningen fra Federal Reserve, ble renteforskjellen mellom Europa og USA redusert til 160 basispunkter i favør av amerikanske renter, den minste differansen siden mai 2022, noe som støtter oppsidepotensialet for euroen mot amerikanske dollar.

Årlig ytelse

I løpet av 2025, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, har den europeiske fellesvalutaen, euroen, steget med mer enn 13 % mot amerikanske dollar, og er på vei til å registrere sin andre årlige oppgang på de siste tre årene og sin største årlige økning siden 2017.

Drivkreftene bak denne historiske overprestasjonen

• Den europeiske økonomiens robusthet: Eurosonen hadde sterkere økonomisk vekst enn forventet i 2025, særlig med en oppgang i industriell og kommersiell aktivitet i Tyskland, regionens største økonomi.

• Den europeiske sentralbankens politikk: I motsetning til forventningene opprettholdt ECB en relativt haukeaktig holdning sammenlignet med Federal Reserve, spesielt i løpet av andre halvdel av året, og bevarte dermed euroens attraktivitet som en valuta med høyere avkastning og mer stabil rente.

• Svakhet i den amerikanske dollaren: drevet av rentekutt fra Federal Reserve, økende bekymring for finansiell stabilitet i USA, ustabil handelspolitikk under Donald Trump og økende bekymring for Federal Reserves uavhengighet under Trump-administrasjonen.

Den japanske yenen falt i den asiatiske handelen onsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forble i negativt territorium for andre gang på rad mot den amerikanske dollaren, midt i fornyet etterspørsel etter greenbacken, som økte oppgangen til en ukes høyeste nivå etter at publiseringen av referatet fra Federal Reserve viste en skarp splittelse blant tjenestemenn om rentekuttet i desember.

I de siste handelssesjonene i 2025 er valutamarkedene stort sett rolige på grunn av lav likviditet forårsaket av nyttårsferien, ettersom tradere ser fremover etter et vanskelig år for noen store valutaer, anført av amerikanske dollar.

Prisoversikt

• Japansk yen i dag: dollaren steg 0,2 % mot yenen til 156,64, fra et åpningsnivå på 156,33, med en bunnnotering på 156,30 i børsnoteringen.

• Yenen endte tirsdagens handel ned 0,2 % mot dollaren, og markerte dermed sitt andre tap på tre sesjoner, presset av referatet fra Federal Reserve.

Amerikansk dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med mer enn 0,1 % onsdag, og fortsatte dermed oppgangen for andre gang på rad og nådde en ukes høyeste punkt på 98,33 poeng. Dette gjenspeiler fortsatt styrke i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Ifølge referatet fra det siste møtet i Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve), som ble holdt 9.–10. desember, gikk den amerikanske sentralbanken med på å kutte renten etter grundige diskusjoner om risikoene den amerikanske økonomien står overfor.

Referatet avslørte at beslutningen om å kutte renten med 25 basispunkter til 3,75 %, det laveste siden 2022, møtte betydelig motstand, med ni medlemmer som stemte for og tre som stemte imot – det største antallet dissenter siden 2019.

Referatet pekte også på en mer forsiktig holdning fra Fed i kommende møter, og noen deltakere antydet at det å holde renten uendret «en stund» etter desemberkuttet ville være det mest passende alternativet.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Open Market Committee) anslo bare ett ytterligere rentekutt i løpet av 2026, noe som signaliserer en mer forsiktig og haukeaktig tilnærming sammenlignet med tidligere forventninger.

Ifølge CME FedWatch Tool er markedsprisingen for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 84 %, mens sannsynligheten for et kutt på 25 basispunkter er priset til 16 %.

Japanske renter

• Mandag ble sammendraget av meningene fra Bank of Japans siste pengepolitiske møte – holdt 18.–19. desember – offentliggjort i Tokyo. Dette bekreftet en renteheving til 0,75 %, det høyeste nivået siden 1995.

• Sammendraget viste et tydelig haukeaktig skifte blant de fleste styremedlemmene, og mange fremhevet behovet for ytterligere renteøkninger fremover. De var enige om at gradvis renteøkning og nedtrapping av pengepolitiske stimuli er nødvendig for å sikre langsiktig prisstabilitet.

• Markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på januarmøtet holder seg stabil på rundt 20 %.

• For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere japanske data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst.

Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) offentliggjorde tirsdag referatet fra sitt sterkt delte møte tidligere denne måneden, som ble avsluttet med en avstemning om å kutte renten igjen – en avgjørelse som ser ut til å ha vært mye nærmere enn den endelige avstemningen antydet.

Referatet, som ble publisert en dag tidligere enn vanlig på grunn av nyttårsferien, viste at tjenestemennene uttrykte et bredt spekter av synspunkter under møtet 9.–10. desember.

Til slutt stemte Federal Open Market Committee (FOMC) med 9–3 stemmer for å kutte styringsrenten med et kvart prosentpoeng, noe som var det høyeste antallet motstemmer siden 2019, midt i en intens debatt om behovet for å støtte arbeidsmarkedet kontra bekymringer om inflasjon. Beslutningen senket styringsrenten til et intervall på 3,5–3,75 %.

I følge referatet vurderte «de fleste deltakerne at ytterligere nedjusteringer av målintervallet for den føderale fondsrenten sannsynligvis ville være passende dersom inflasjonen fortsatte å bevege seg nedover over tid som forventet».

Dette synet ble imidlertid ledsaget av klare reservasjoner om tempoet og tidspunktet for eventuelle ytterligere trekk.

I referatet sto det også: «Når det gjelder omfanget og tidspunktet for ytterligere justeringer av målintervallet, bemerket noen deltakere at det, gitt deres økonomiske utsikter, kunne være passende å opprettholde målintervallet på dagens nivå en stund etter reduksjonen på dette møtet.»

Myndighetene uttrykte tillit til at økonomien ville fortsette å vokse i et «moderat» tempo, samtidig som de identifiserte nedsiderisikoer for sysselsettingen og oppsiderisikoer for inflasjonen. Ulike vurderinger av disse risikoene bidro til splittelsen i komiteen, med indikasjoner på at utfallet kunne ha gått begge veier til tross for at flertallet var for kuttet.

Referatet avslørte at «noen få deltakere som støttet reduksjonen i målintervallet på dette møtet, indikerte at avgjørelsen var svært velbalansert, eller at de kunne ha støttet å la målintervallet være uendret».

Avstemningen falt sammen med den kvartalsvise oppdateringen av sammendraget av økonomiske prognoser, inkludert det nøye overvåkede punktplottet som viser hver tjenestemanns forventninger til renteutviklingen.

Prognoser fra de 19 tjenestemennene som deltok på desembermøtet – inkludert 12 stemmeberettigede medlemmer – pekte på sannsynligheten for ett ytterligere rentekutt i 2026 etterfulgt av et annet i 2027, noe som potensielt kan bringe styringsrenten ned til rundt 3 %, et nivå tjenestemennene anser som «nøytralt», som betyr verken restriktivt eller stimulerende for økonomisk vekst.

De som gikk inn for å holde rentene uendret, «uttrykte bekymring for at fremgangen mot komiteens inflasjonsmål på 2 % kan ha stoppet opp i 2025, eller indikerte et behov for større tillit til at inflasjonen beveget seg bærekraftig mot målet».

Myndighetene erkjente at tollsatser innført av USAs president Donald Trump hadde bidratt til høyere inflasjon, men var i stor grad enige om at effekten ville være midlertidig og sannsynligvis avta i løpet av 2026.

Siden avstemningen har økonomiske data vist at arbeidsmarkedet fortsetter å oppleve lavere ansettelser uten en kraftig akselerasjon i oppsigelser. Inflasjonen har fortsatt å avta gradvis, men er fortsatt over Federal Reserves mål på 2 %.

Samtidig har den bredere økonomien fortsatt å gjøre det sterkt. Bruttonasjonalproduktet vokste med en årlig rate på 4,3 % i tredje kvartal, noe som slo forventningene og akselererte med omtrent et halvt prosentpoeng fra det allerede solide tempoet som ble sett i andre kvartal.

Mye av dataene kommer imidlertid med et viktig forbehold. Noen rapporter forblir forsinket ettersom offentlige etater fullfører datainnsamlingen etter nedstengningsperioden, og selv nyere utgivelser blir behandlet med forsiktighet på grunn av disse hullene.

Som et resultat forventer markedene i stor grad at komiteen vil holde renten uendret i løpet av de neste møtene mens de venter på ytterligere data. Ferieperioden har vært preget av begrenset offentlig kommentar fra Fed-tjenestemenn, og de få tilgjengelige kommentarene har reflektert en høy grad av forsiktighet inn i det nye året.

Komiteens sammensetning vil også endres, med fire nye regionale bankpresidenter som får stemmerett:

Beth Hammack, president i Cleveland Fed, som ikke bare motsatte seg ytterligere kutt, men også en tidligere reduksjon;

Anna Paulson, president i Philadelphia Fed, som har uttrykt bekymring for inflasjon;

Lorie Logan, president i Dallas Fed, som har uttrykt forbehold om å kutte renten;

Neel Kashkari, presidenten i Minneapolis Fed, som sa at han ikke ville ha stemt for oktoberkuttet.

På samme møte stemte komiteen også for å gjenoppta obligasjonskjøp. Under den nye ordningen vil Fed kjøpe kortsiktige statsobligasjoner i et forsøk på å lette presset i markedene for kortsiktig finansiering.

Sentralbanken startet programmet med månedlige kjøp av statsobligasjoner for 40 milliarder dollar, og planla å opprettholde dette tempoet i flere måneder før den gradvis trappet ned. Et tidligere forsøk på å krympe balansen hadde redusert Feds beholdninger med omtrent 2,3 billioner dollar, noe som brakte dem ned til dagens nivå på 6,6 billioner dollar.

I referatet ble det bemerket at det å ikke gjenoppta oppkjøpene – omtalt i markedene som kvantitative lettelser – kunne føre til «betydelige nedganger i reservene» til nivåer under det Federal Reserve anser som «rikelig» for banksystemet.