Gullprisene steg i den europeiske handelen tirsdag, og fortsatte oppgangen for tredje dag på rad og fortsatte å slå rekordnivåer, ettersom de beveget seg kraftig nærmere en handel over 4500 dollar per unse for første gang i historien. Oppgangen ble drevet av sterk investeringsetterspørsel etter edelmetallet og støttet av en nedgang i amerikanske dollar i valutamarkedene.
Denne utviklingen kommer samtidig som forventningene øker om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil kutte renten to ganger neste år. For å gjenskape disse forventningene venter investorene senere i dag på publisering av amerikanske økonomiske vekstdata for tredje kvartal.
Prisoversikt
Gullprisen i dag: Gull steg med omtrent 1,25 % til 4 497,86 dollar per unse, noe som markerer en ny rekordhøyde, fra et åpningsnivå på 4 443,38 dollar, mens den laveste prisen for handelen var på 4 443,38 dollar.
Ved mandagens oppgjør steg gullprisen med 2,4 %, noe som markerer sin andre daglige oppgang på rad, etter å ha brutt over 4400 dollar per unse for første gang noensinne.
Amerikanske dollar
Dollarindeksen falt med 0,2 % tirsdag, og forlenget dermed tapet for andre gang på rad og nådde et ukes lavpunkt. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.
Som kjent gjør en svakere amerikansk dollar gullbarrer til dollarpris mer attraktive for kjøpere som eier andre valutaer.
Nedgangen kommer midt i økt dollarsalg før jule- og nyttårshøytiden, og under press fra forsiktige kommentarer fra noen tjenestemenn i Federal Reserve som fremhever økende bekymring over svakhet i indikatorene for det amerikanske arbeidsmarkedet.
Amerikanske renter
Ifølge CME FedWatch-verktøyet er prisingen for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 for tiden 78 %, mens sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter er priset til 22 %.
Investorer priser for tiden inn to amerikanske rentekutt i løpet av neste år, mens prognoser fra Federal Reserve peker på bare ett kutt på 25 basispunkter.
Amerikansk økonomisk vekst
For å gjenprise ovennevnte forventninger, venter investorene senere i dag på publiseringen av amerikanske BNP-data for tredje kvartal, som ble utsatt på grunn av nedstengningen av den amerikanske regjeringen.
Den foreløpige BNP-målingen forventes å bli publisert klokken 13:30 GMT og forventes å vise en vekst på 3,2 % i tredje kvartal, sammenlignet med en vekst på 3,8 % i andre kvartal.
Gullutsikter
Tim Waterer, sjefsanalytiker i KCM Trade, sa at spenningene mellom USA og Venezuela holder gull i fokus som en sikring mot usikkerhet.
Waterer la til at gull har vist sterke gevinster denne uken som en del av et bredere skifte i investorposisjonering, sammen med forventninger om ytterligere lettelser i amerikanske renter.
Han bemerket at kjøpere fortsatt ser på edle metaller som et effektivt verktøy for porteføljediversifisering og verdibevaring, og la til at han ikke tror gull eller sølv har nådd toppene sine ennå.
Frank Walbaum, markedsanalytiker hos NAGA, sa at med årsslutt som nærmer seg og uttynning av likviditeten, kan prisvolatiliteten intensiveres, og bemerket at gull kan forbli spesielt følsomt for geopolitisk utvikling og endringer i renteforventninger.
Michael Brown, sjefstrateg hos Pepperstone, sa at det kunne forekomme noe sidelengs bevegelse i løpet av høytiden på grunn av redusert markedslikviditet.
Brown la til at oppgangen forventes å gjenopptas med sterk fart når handelsvolumene går tilbake til normale nivåer, og bemerket at 5000 dollar er et naturlig mål for gull neste år, mens 75 dollar representerer et langsiktig mål for sølv.
SPDR-fondet
Gullbeholdningene hos SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, steg med omtrent 12,02 tonn mandag. Dette er den største daglige økningen siden 17. oktober, og den totale beholdningen er nå på 1 054,56 tonn – det høyeste nivået siden 23. juni 2022.
Euroen steg i den europeiske handelen tirsdag mot en kurv av globale valutaer, og fortsatte oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar og nådde en ukes topp, støttet av fortsatt salg av amerikanske dollar i valutamarkedet før juleferien.
Den felles valutaen ble også støttet av synkende forventninger om at Den europeiske sentralbanken vil kutte renten i februar 2026, særlig på grunn av den siste tidens forbedringer i den økonomiske aktiviteten i eurosonen, sammen med forventninger om at denne forbedringen vil fortsette etter hvert som nedsiderisikoen avtar.
Prisoversikt
Eurokursen i dag: Euroen steg 0,2 % mot dollaren til 1,1780 dollar, det høyeste nivået på en uke, fra et åpningsnivå på 1,1759 dollar, etter å ha nådd et intradagsbunnnivå på 1,1753 dollar.
Euroen avsluttet mandagens handel med en oppgang på 0,45 % mot dollaren, som er den første oppgangen på fem dager, midt i aktivt salg av den amerikanske valutaen.
Amerikanske dollar
Dollarindeksen falt med 0,2 % tirsdag, noe som forverret tapet for andre gang på rad og nådde et ukes lavpunkt. Dette gjenspeiler fortsatt svakhet i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.
Nedgangen kommer midt i økt dollarsalg før jule- og nyttårshøytiden, og under press fra forsiktige kommentarer fra noen tjenestemenn i Federal Reserve, som fremhevet økende bekymring over svakhet i indikatorene for det amerikanske arbeidsmarkedet.
Europeiske renter
I tråd med forventningene holdt Den europeiske sentralbanken sine styringsrenter uendret på 2,15 % forrige uke, det laveste nivået siden oktober 2022. Dette markerer det fjerde møtet på rad uten endring.
ECB bekreftet sin dataavhengige tilnærming basert på møter, uten å forplikte seg til en spesifikk rentebane, og bemerket at nåværende renter er passende gitt stabil inflasjon og økonomisk vekst.
ECB-president Christine Lagarde sa at banken fortsatt er i en «god posisjon» og understreket at det er enighet i styringsrådet om å holde alle alternativer åpne, inkludert muligheten for å heve renten om nødvendig.
Pengemarkedsprisingen for et rentekutt på 25 basispunkter fra ECB i februar 2026 er for tiden fortsatt under 10 %.
For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere økonomiske data for eurosonen om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst.
Den japanske yenen steg i asiatisk handel tirsdag mot en kurv av store og små valutaer, og forlenget dermed oppgangen for andre dag på rad mot amerikanske dollar, ettersom den fortsatte å hente seg inn igjen fra fire ukers laveste nivåer, etter en sterkt formulert advarsel fra japanske myndigheter som signaliserte Tokyos beredskap til å gripe inn for å støtte den lokale valutaen.
Finansminister Satsuki Katayama sa at Japan har full frihet til å iverksette tiltak de anser som nødvendige for å håndtere overdreven volatilitet i yenen, og understreket at de siste bevegelsene i valutaen ikke gjenspeiler markedsfundamentene i det hele tatt.
En tidligere tjenestemann i Bank of Japan sa at stigende renter utgjør den største risikoen for den japanske økonomien i 2026, og advarte om at sentralbanken kan bli tvunget til å gjennomgå sin plan for kvantitative lettelser dersom nedgangen i obligasjonsmarkedet vedvarer.
Prisoversikt
Japansk yen-kurs i dag: Dollaren falt 0,7 % mot yenen til ¥155,96, fra et åpningsnivå på ¥157,02, etter å ha registrert en intradagshøyde på ¥157,04.
Yenen avsluttet mandagens handel med en økning på 0,45 % mot dollaren, som en del av oppgangen fra et fireukers lavpunkt på ¥157,77, etter advarsler fra japanske myndighetspersoner om mulig intervensjon i valutamarkedet.
Japansk finansminister
Den japanske finansministeren Satsuki Katayama sa mandag at Japan har «handlefrihet» til å iverksette dristige tiltak for å håndtere den overdrevne volatiliteten i yenen.
Katayama sa på en pressekonferanse tirsdag at de siste bevegelsene i den lokale valutaen ikke gjenspeiler markedsfundamentene i det hele tatt, men er drevet av spekulasjoner, noe som gir Tokyo rettferdiggjøring til å gripe inn i markedet om nødvendig.
Hun la til at regjeringen vil iverksette passende tiltak for å motvirke overdrevne bevegelser, i tråd med Japans avtale med USA i september om valutakurspolitikk.
Viktige kommentarer
Seiji Adachi, en tidligere tjenestemann i Bank of Japan, fortalte Reuters at Japan kan møte ytterligere yen-svekkelse og en fortsatt økning i obligasjonsrentene, drevet av markedets bekymringer over den nye regjeringens ekspansive finanspolitikk.
Adachi forklarte at yenen svekkes til tross for det minkende rentegapet mellom Japan og USA, noe som tyder på at dette ikke er nært knyttet til Bank of Japans politikk.
Han la til at investorer ser ut til å kreve en høyere premie for Japans finanspolitiske risikoer, en trend som også er tydelig i den nylige økningen i japanske statsobligasjonsrenter.
Renten på den japanske 10-årige statsobligasjonen nådde mandag en 27-årshøyde på 2,1 %, noe som gjenspeiler forventninger om ytterligere renteøkninger fra Bank of Japan og store obligasjonsutstedelse.
Adachi sa at Bank of Japan til slutt kan heve renten til 1,5 %, med neste økning sannsynlig i juli neste år.
Japanske renter
Markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på januarmøtet holder seg under 20 %.
For å kunne prise disse forventningene på nytt, venter investorene på ytterligere data om inflasjon, arbeidsledighet og lønnsvekst i Japan.
Soyabønneprisene på Chicago Board of Trade steg litt mandag, ettersom markedet fikk pusten etter forrige ukes tap som presset prisene til de svakeste nivåene siden slutten av oktober, midt i usikkerhet rundt etterspørselen fra Kina, verdens største importør.
Hvete fortsatte å vise ytterligere oppgang, støttet av kjøp på fall, selv om rikelig globalt tilbud sannsynligvis vil legge en grense for prisene. En Singapore-basert trader sa: «Kinesisk kjøp var i stor grad drevet av handelsavtalen mellom USA og Kina. Kinesisk etterspørsel etter importerte soyabønner er fortsatt begrenset på grunn av rikelig med forsyninger i det innenlandske markedet.»
Usikkerheten rundt når Kina vil oppfylle målet om å kjøpe 12 millioner tonn amerikanske soyabønner, som er fastsatt i en handelshvile mellom Beijing og Washington, har tynget markedet, spesielt ettersom det forventes en rekordhøst i Brasil tidlig i 2026. Kina importerte ingen amerikanske soyabønner for tredje måned på rad i november, ettersom kjøpere vendte seg til søramerikanske forsyninger på grunn av bekymringer om potensiell mangel dersom handelskrigen vedvarer.
Etter våpenhvilen som ble inngått i oktober, økte Kina kjøpene av amerikanske forsendelser, og handelsmenn sier at mer enn 7 millioner tonn har blitt kjøpt siden den gang.
Fredag morgen solgte eksportører 134.000 tonn amerikanske soyabønner til Kina, ifølge det amerikanske landbruksdepartementets daglige rapporteringssystem.
I andre kornmarkeder tilfører store hveteavlinger i Argentina og Australia ferske forsyninger til det globale markedet. Tidlige utsikter for neste års avlinger virker også gunstige, med Russland, verdens største eksportør, som spår en sterk innhøsting på 90 millioner tonn, ifølge tjenestemenn forrige uke.
Ukrainas økonomidepartement sa fredag at ukrainske bønder hadde tresket rundt 56,6 millioner tonn korn fra 93,5 % av det plantede arealet per 18. desember, uten å oppgi sammenligningsdata.
Reguleringsdata som ble offentliggjort fredag viste at store spekulanter økte sine netto shortposisjoner i Chicago-kornfutures i løpet av uken som ble avsluttet 9. desember.
Den ukentlige rapporten Commitments of Traders fra den amerikanske råvarefutureshandelskommisjonen viste også at ikke-kommersielle tradere, en kategori som inkluderer hedgefond, økte sine netto shortposisjoner i hvetekontrakter, samtidig som de reduserte sine netto longposisjoner i soyabønner.
Korn
Maisterminkontraktene for mars steg med 0,7 % til nær 4,47 dollar per bushel.
Soyabønner
Januar-futureskontrakter for soyabønner steg med 0,3 % til 10,53 dollar per bushel.
Hvete
Hveteterminprisene for mars steg med 1,1 % til 5,15 dollar per bushel.