Gullprisene falt i den europeiske handelen fredag for første gang på fire dager, etter en tilbakegang fra et syv ukers høyeste nivå, midt i korrigerende trekk og gevinsttaking, i tillegg til press fra den amerikanske dollarens oppgang mot en kurv av globale valutaer.

Til tross for tilbakegangen, er det ventet at edelmetallet gull vil registrere en ukentlig oppgang, støttet av resultatet av Federal Reserves pengepolitiske møte, som var mindre haukete enn markedene hadde forventet.

Prisoversikt

• Gullpriser i dag: Gullprisene falt med rundt 0,4 % til 4 264,77 dollar, fra et åpningsnivå på 4 280,46 dollar, mens de registrerte en øktopp på 4 282,44 dollar.

• Ved torsdagens oppgjør steg gullprisene med 1,25 %, noe som markerte den tredje daglige oppgangen på rad, og nådde en syv ukers topp på 4 285,93 dollar per unse, støttet av en svakere amerikansk dollar etter svake amerikanske ukentlige tall for arbeidsledighetssøknader.

Amerikanske dollar

Indeksen for amerikanske dollar steg med rundt 0,1 % på fredag, og hentet seg inn igjen fra et tomåneders lavpunkt på 98,13 poeng. Dette gjenspeiler en oppgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og sekundære valutaer.

Utover kjøp på lavere nivåer, kommer dollarens oppgang samtidig som investorer venter på klarere og sterkere bevis på utviklingen av amerikanske renter i 2026.

Ukentlig ytelse

I løpet av denne ukens handel, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, har gullprisene steget med rundt 1,7 %, og er på vei mot sin andre ukentlige oppgang de siste tre ukene.

Federal Reserve

• I tråd med forventningene besluttet den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) onsdag å kutte renten med 25 basispunkter, noe som bringer den til 3,75 %, det laveste nivået siden september 2022. Dette markerer det tredje rentekuttet på rad i USA.

• Beslutningen var ikke enstemmig, ettersom 9 medlemmer stemte for kuttet, mens 3 motsatte seg det. To medlemmer foretrakk å holde renten uendret, mens ett medlem presset på for et større kutt på 50 basispunkter.

• I sin pengepolitiske uttalelse sa den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) at tilgjengelige indikatorer tyder på at den økonomiske aktiviteten øker i moderat tempo, at sysselsettingsveksten har avtatt i år, og at arbeidsledigheten har steget noe gjennom september.

• Verdens største sentralbank bekreftet også at de siste økonomiske indikatorene i USA er i samsvar med denne utviklingen, og bemerket at inflasjonen fortsatt er noe høy.

• Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) beholdt sitt rentemål på 3,75 % for i år, 3,5 % for 2026 og 3,25 % for 2027.

• Sentralbanksjef Jerome Powell sa onsdag at et flertall av sentralbankmedlemmene støttet rentekuttet på 25 basispunkter, og la til at fokuset nå er på å oppnå prisstabilitet og maksimal sysselsetting.

• Powell sa også at han ikke forventer at renteøkninger vil være basisscenarioet fremover, og understreket at Fed er godt posisjonert til å bestemme tidspunktet og omfanget av eventuelle ytterligere justeringer basert på innkommende data og den utviklende risikobalansen.

Amerikanske renter

• Ifølge CME FedWatch-verktøyet er prisingen av sannsynligheten for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 for tiden stabil på 76 %, mens prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter ligger på 24 %.

• For å prise disse sannsynlighetene på nytt, følger investorene nøye med på ytterligere utgivelser av amerikanske økonomiske data, i tillegg til kommentarer fra tjenestemenn i Federal Reserve.

Gullutsikter

ANZs råvarestrateg Soni Kumari sa at gull fortsatt er i en svært positiv posisjon, og bemerket at investorer tar signaler fra det faktum at markedet fortsatt priser inn to amerikanske rentekutt neste år, selv om Federal Reserves punktdiagram bare pekte på ett kutt.

SPDR

Gullbeholdningene i SPDR Gold Trust, verdens største gullsikrede børsnoterte fond, steg med rundt 4,01 tonn torsdag, noe som løftet den totale beholdningen til 1 050,83 tonn, det høyeste nivået siden 22. oktober.

Euroen falt noe i den europeiske handelen fredag mot en kurv av globale valutaer, og trakk seg tilbake fra en tomåneders topp mot amerikanske dollar, midt i korrigerende bevegelser og gevinsttaking, sammen med forsøk fra den amerikanske valutaen på å komme seg fra lave nivåer.

Den europeiske fellesvalutaen, euroen, er på vei til å registrere sin tredje ukentlige oppgang på rad, støttet av sterk etterspørsel som en av de mest attraktive investeringsmulighetene i valutamarkedet, spesielt etter at rentegapet mellom Europa og USA er blitt mindre.

Presidenten for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, roste den nylige forbedringen i den økonomiske aktiviteten i eurosonen, og antydet muligheten for å heve vekstprognosene på det kommende pengepolitiske møtet neste uke.

Prisoversikt

• Eurokursen i dag: Euroen falt med omtrent 0,1 % mot dollaren til 1,1731 dollar, fra et åpningsnivå på 1,1738 dollar, mens den registrerte en handelshøyde på 1,1746 dollar.

• Euroen avsluttet torsdagens handel med en oppgang på rundt 0,4 % mot dollaren, noe som markerte sin andre daglige oppgang på rad, og noterte en tomåneders topp på 1,1763 dollar, etter svake data for det amerikanske arbeidsmarkedet.

Amerikanske dollar

Den amerikanske dollarindeksen steg med rundt 0,1 % på fredag, og hentet seg inn igjen fra et tomåneders lavpunkt på 98,13 poeng. Dette gjenspeiler en oppgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av store og små valutaer.

Utover kjøp på lavere nivåer, kommer dollarens oppgang samtidig som investorer venter på sterkere og klarere bevis angående utviklingen i amerikanske renter i 2026.

Ifølge CME FedWatch-verktøyet er prisingen av sannsynligheten for å holde amerikanske renter uendret på møtet i januar 2026 for tiden på 76 %, mens prisingen for et rentekutt på 25 basispunkter er stabil på 24 %.

Ukentlig ytelse

I løpet av denne ukens handel, som offisielt avsluttes med dagens oppgjør, er den europeiske fellesvalutaen euroen opp med rundt 0,8 % mot amerikanske dollar, og er på vei mot sin tredje ukentlige oppgang på rad.

Christine Lagarde

Presidenten i Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, sa onsdag at eurosonens økonomi viser tydelig motstandskraft i møte med handelsspenninger, og at vekstmomentumet nå nærmer seg sitt potensielle nivå, noe som kan føre til at ECB hever vekstprognosene sine på det kommende pengepolitiske møtet neste uke.

Lagarde la til, under et arrangement organisert av Financial Times, at i den siste runden med økonomiske prognoser ble estimatene revidert oppover, og hun forventer at dette kan skje igjen i desember. Hun pekte også på forbedrede tillitsindikatorer, spesielt i næringslivet og produksjonssektoren, samt sysselsettingstall som gjenspeiler fortsatt økonomisk motstandskraft.

Lagarde bekreftet at pengepolitikken er «på et bra sted», noe investorer tolker som et signal om at det ikke er behov for noen justering av rentene.

Europeiske renter

• Pengemarkedsprisingen for sannsynligheten for et rentekutt på 25 basispunkter fra Den europeiske sentralbanken i desember er for tiden stabil under 10 %.

• Kilder fortalte Reuters at Den europeiske sentralbanken sannsynligvis vil holde renten uendret på desembermøtet.

Renteforskjell

Etter denne ukens beslutning fra Federal Reserve, ble renteforskjellen mellom Europa og USA redusert til 160 basispunkter i favør av amerikanske renter, den minste forskjellen siden mai 2022, noe som støtter ytterligere oppgang for euroen mot amerikanske dollar.

Den japanske yenen falt i asiatisk handel fredag mot en kurv av store og små valutaer, og er på vei mot sitt første tap på tre dager mot amerikanske dollar. Dette skyldes økt risikoappetitt i de globale finansmarkedene og lavere etterspørsel etter den japanske valutaen som en trygg havn.

Bank of Japan skal møtes neste uke, og markedene forventer en renteøkning på 25 basispunkter. Investorer følger nøye med på uttalelsene fra sentralbanksjef Kazuo Ueda for å få klarere signaler om retningen for pengepolitikken i 2026.

Prisoversikt

• Japansk yen-kurs i dag: Den amerikanske dollaren steg mot yenen med omtrent 0,15 % til 155,77, fra et åpningsnivå på 155,58, mens handelsdagens laveste nivå ble registrert på 155,45.

• Yenen avsluttet torsdagens handel med en økning på rundt 0,3 % mot dollaren, noe som markerer den andre daglige oppgangen på rad, støttet av salg av amerikanske dollar etter et mindre haukete møte i Federal Reserve.

Globale markeder

De amerikanske aksjemarkedene på Wall Street registrerte nye rekordhøyder i et generelt positivt miljø, spesielt etter at Federal Reserve gjennomførte sitt tredje rentekutt på rad i USA.

Fed kunngjorde også at de vil begynne å kjøpe kortsiktige statspapirer fra 12. desember, med sikte på å styre likviditetsnivåene i markedet, med en innledende runde på omtrent 40 milliarder dollar i statsobligasjoner.

Dette kommer i tillegg til rundt 15 milliarder dollar som Federal Reserve vil reinvestere i statsobligasjoner fra og med denne måneden fra forfallende boliglånssikrede verdipapirer.

Amerikanske dollar

Indeksen for amerikanske dollar steg med omtrent 0,1 % fredag, etter å ha kommet seg opp fra et tomåneders lavpunkt på 98,13 poeng. Dette gjenspeiler en oppgang i den amerikanske valutaen mot en kurv av globale valutaer.

Utover kjøp på lavere nivåer, kommer dollarens oppgang samtidig som investorer venter på klarere og sterkere signaler angående utviklingen i amerikanske renter i 2026.

Bank of Japan

Bank of Japan holder sitt rentemøte neste uke, med sterke forventninger om en renteøkning på 25 basispunkter til 0,75 %, det høyeste nivået siden 2008 ved starten av den globale finanskrisen.

Markedene følger nøye med på guvernør Kazuo Uedas kommentarer om utsiktene for pengepolitikken i 2026, på et tidspunkt hvor forventningene om at den japanske regjeringen kan ty til ytterligere ekspansive finanspolitiske tiltak øker, noe som vil gjøre det politiske landskapet som Bank of Japan står overfor mer komplekst.

Japanske renter

• Etter nylige inflasjon- og lønnstall i Japan har markedsprisingen for en renteøkning på et kvart prosentpoeng fra Bank of Japan på desembermøtet stabilisert seg over 80 %.

• Bank of Japans sentralbanksjef Kazuo Ueda presenterte et mer optimistisk syn på den japanske økonomien i forrige uke, og uttalte at sentralbanken vil vurdere fordeler og ulemper ved å heve renten på sitt neste rentemøte.

• Tre myndighetspersoner fortalte Reuters at Bank of Japan sannsynligvis vil heve renten senere i desember.

Som understreket i den nylig publiserte nasjonale sikkerhetsstrategien, har president Donald Trumps administrasjon lagt fornyet fokus på å opprettholde innflytelse og kontroll i Latin-Amerika. Washingtons økende press på Venezuela er et tydelig uttrykk for denne nye utenrikspolitiske doktrinen, med den nylige beslagleggelsen av en oljetanker utenfor Venezuelas kyst som markerer den siste eskaleringen. Mot denne bakgrunnen er det viktig å forstå hvordan landets oljesektor har blitt en del av en større geopolitisk konkurranse.

Siden USA innførte sanksjoner mot venezuelansk råolje i 2015, har landets oljeproduksjon forverret seg dramatisk. År med synkende oljeinntekter forårsaket et massivt fall i investeringer i energiinfrastruktur, noe som betyr at selv en fullstendig opphevelse av sanksjonene ville gjøre det ekstremt vanskelig å gjenopprette produksjonen til noe som ligner på dens «storhetsår». Likevel har en viss lettelse av sanksjonene de siste årene tillatt Venezuela å øke produksjonen merkbart. Den siste opptrappingen fra Det hvite hus – inkludert angrep på mistenkte narkotikasmuglingsbåter og beslagleggelsen av et tankskip – har imidlertid skapt ny usikkerhet i utsiktene for venezuelansk produksjon.

Venezuela har verdens største oljereserver, men bidrar i dag bare med 1 % av den globale forsyningen. Landet står for omtrent 17 % av de globale påviste reservene, med mer enn 300 milliarder fat. Til sammenligning har USA omtrent 81 milliarder fat. På midten av 1990-tallet produserte Venezuela rundt 5 % av verdens olje.

Men år med dårlig forvaltning, underinvestering og amerikanske sanksjoner førte til at produksjonen kollapset. Den ekstremt tunge naturen til venezuelansk råolje gjør også utvinning kostbar og teknisk kompleks. Med amerikanske sanksjoner fortsatt på plass, flyter mesteparten av venezuelansk olje nå til Kina gjennom «skyggeflåter», slik at begge land kan omgå restriksjoner.

I de siste månedene har Trump-administrasjonen utvidet sin militære tilstedeværelse nær Venezuela. Trump beordret ødeleggelse av flere småbåter i regionen, og anklaget de ombord for å handle narkotika for store karteller. Administrasjonen sa at amerikanske styrker har drept minst 87 mennesker i 22 anerkjente angrep i Karibia og det østlige Stillehavet siden tidlig i september. Dette markerer den største amerikanske militære tilstedeværelsen i Latin-Amerika på flere tiår, noe som har ført til spekulasjoner om at bakkeoperasjoner kan være neste steg.

I desember hevdet Venezuelas president Nicolás Maduro at den virkelige motivasjonen bak USAs militæraksjon var olje, en anklage som det amerikanske utenriksdepartementet raskt avviste. Colombias president Gustavo Petro var enig i Maduros vurdering og sa at den tre måneder lange militærkampanjen mot Caracas ikke utgjorde noe mer enn «oljeforhandlinger». Petro la til at Trump «ikke tenker på venezuelansk demokrati, og ikke engang på narkotikahandel».

Trump har gjort sin posisjon angående Maduro klar og har åpent presset på for regimeskifte. Sent i november indikerte rapporter at Trump ga Maduro en frist til å trekke seg. Maduro skal ha krevd «global amnesti» for seg selv og sine allierte. Ifølge lekkasjer til Miami Herald sa Trump til Maduro: «Du kan redde deg selv og din nærmeste krets, men du må forlate landet nå.» De samme rapportene sa at Trump tilbød trygg passasje for Maduro, hans kone og hans sønn, «bare hvis han gikk med på å trekke seg umiddelbart».

Selv med Trumps klare ønske om å fjerne Maduro, er spørsmålet om han søker direkte kontroll over venezuelansk olje fortsatt usikkert. Gitt utfordringene med å utvinne Venezuelas ultratunge råolje og den alvorlige forverringen av landets energiinfrastruktur, ville det være langt fra lett å gjenopplive produksjonen. Francisco J. Monaldi, direktør for Latin-Amerika energiprogram ved Rice Universitys Baker Institute, anslår den venezuelanske produksjonen til i underkant av én million fat per dag i dag og antyder at den kan stige til 4–5 millioner fat per dag bare hvis 100 milliarder dollar ble investert over ti år.

Den juridiske lærde og venezuelanske oljeeksperten José Ignacio Hernández bemerket at «Venezuelas oljesektor er ødelagt ... Det er ikke et attraktivt kortsiktig marked, spesielt for et land som USA, som allerede har verdens største oljeproduksjon.» Han la til at Maduro allerede har tilbudt amerikanske firmaer tilgang til olje- og gullprosjekter i Venezuela. «Hvis Trump ønsket en eksklusiv avtale om å kontrollere venezuelansk olje, ville han ha akseptert Maduros tilbud», sa Hernández.

Oljevirksomheten i Venezuela antas å være omtrent fordelt slik: PDVSA eier omtrent 50 %; Chevron rundt 25 %; kinesisk-ledede joint ventures 10 %; russiske selskaper 10 %; og europeiske firmaer 5 %. Siden Trump lempet på restriksjonene på Chevrons virksomhet i Venezuela, har det amerikanske selskapet importert omtrent 150 000–160 000 fat per dag til USA.

Eksperter bemerker også at selv om regimet ble erstattet, er det usannsynlig at Venezuela ville overlevere sine oljeressurser direkte til USA. Enhver ny regjering ville unngå å se ut som om den ville avgi landets viktigste ressurser, noe som kunne provosere frem innenlandsk tilbakeslag. Den kan imidlertid tillate større deltakelse fra globale oljeselskaper i bytte mot de massive investeringene som kreves for å rehabilitere landets kollapsede energiinfrastruktur.

Nå som opposisjonslederen har kommet ut av skjul for å motta Nobels fredspris, og USA har beslaglagt en oljetanker utenfor Venezuelas kyst, ser det ut til at Washingtons forsøk på å avsette Maduro langt fra er over.