Gullprisene falt under tirsdagens handelssesjon på grunn av en økning i den amerikanske dollaren mot de fleste store valutaer og vedvarende handelsspenninger.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet som ble offentliggjort i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med forventningene, mens kjerneinflasjonsindeksen – som ekskluderer mat- og energipriser – registrerte en månedlig økning på 0,2 %, noe som var lavere enn forventet.

Etter at dataene ble offentliggjort, uttalte president Donald Trump at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) må kutte renten, og han fornyet kritikken og angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell.

I mellomtiden steg den amerikanske dollarindeksen med 0,6 % til 98,6 poeng klokken 20:08 GMT, med en topp på 98,7 og en bunn på 97,9.

Når det gjelder handel, falt spotgullprisen med 0,7 % til 3 334,9 dollar per unse klokken 20:08 GMT.

En rapport fra Rystad Energy slo fast at Midtøsten raskt beveger seg mot å forbikjøre Asia og bli verdens nest største naturgassprodusent innen 2025, kun bak Nord-Amerika. Gassproduksjonen i regionen har vokst med omtrent 15 % siden 2020, noe som gjenspeiler innsatsen til regionale land for å bedre utnytte gassreservene sine og øke eksporten for å møte den økende globale etterspørselen.

Sterk vekst i produksjon og eksport frem til 2035

Land i Midtøsten produserer for tiden rundt 70 milliarder kubikkfot gass per dag (Bcfd), og dette tallet forventes å øke med 30 % innen 2030 og 34 % innen 2035, støttet av storskalaprosjekter i Saudi-Arabia, Iran, Qatar, Oman og De forente arabiske emirater. Rystad anslår at regionen vil legge til 20 milliarder ekstra kubikkfot per dag innen 2030 – tilsvarende halvparten av Europas nåværende gassetterspørsel.

Dette scenariet forutsetter at Brent-råoljeprisene stabiliserer seg på 70 dollar per fat, og at oljerelaterte gasspriser holder seg mellom 7 og 9 dollar per million britiske termiske enheter (MMBtu). Hvis prisene faller under 6 dollar, kan nye prosjekter bli forsinket, og den anslåtte veksten kan falle under 20 %.

Eksportboom og målet om å bli et globalt energiknutepunkt

Med økende produksjon forbereder regionen seg på å øke gasseksporten med 10 milliarder kubikkfot per dag innen 2030, og dermed styrke sin posisjon som en nøkkelleverandør til europeiske og asiatiske markeder. Data viser en jevn årlig produksjonsvekst på 6 %, noe som bringer totalen til 90 milliarder kubikkfot per dag innen utgangen av tiåret.

Halvparten av den forventede produksjonsøkningen er ment å dekke økende innenlandsk etterspørsel, spesielt fra industrisektoren, mens den andre halvparten er allokert til eksport under langsiktige kontrakter – noe som styrker regionens strategiske rolle som et pålitelig energiknutepunkt.

Lavkostnadsprosjekter som driver vekst

Mye av denne oppgangen er avhengig av prosjekter som kan produsere gass til en kostnad under 5 dollar per tusen kubikkfot, noe som gjør dem motstandsdyktige mot prissvingninger. Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia leder an i denne vekstbølgen. Qatar utvider sitt Nord-felt for å øke sin LNG-produksjonskapasitet med 80 %, fra 77 til 142 millioner tonn per år (Mtpa) innen utgangen av tiåret, med produksjonskostnader under 6 dollar per MMBtu.

Selv om prisene som faller under dette nivået vil utgjøre en utfordring for investeringer, beskytter de lave produksjonskostnadene for prosjekter i Midtøsten dem mot alvorlige nedgangskonjunkturer, slik at veksten kan fortsette selv i et lavprismiljø.

Massive investeringer frem til 2028

Innen 2028 forventes regionen å legge til 60 millioner tonn ny kapasitet per år – omtrent 40 % av den globale vekstprognosen (150 Mtpa). Hoveddelen vil komme fra Qatar, som vil legge til 48 Mtpa gjennom North Field East- og South-prosjektene. De forente arabiske emirater vil bidra med 10 Mtpa via Ruwais LNG-prosjektet, mens TotalEnergies vil legge til én million tonn fra Marsa LNG-prosjektet i Oman. Investeringene i disse prosjektene forventes å overstige 50 milliarder dollar.

Iran og Qatar leder produksjonen ... Men et lederskifte innen 2030

For tiden leder Iran regionen med en produksjon på 25 milliarder kubikkfot per dag, etterfulgt av Qatar med 16 milliarder og Saudi-Arabia med 8 milliarder. Til tross for vestlige sanksjoner forventes Irans produksjon å øke med bare 6 % innen utgangen av tiåret til omtrent 26 milliarder kubikkfot per dag, på grunn av avhengigheten av South Pars-feltet, som nylig sto overfor en delvis nedstengning etter et israelsk angrep.

I motsetning til dette forventes Qatar å vokse med nesten 50 % for å nå 24 milliarder kubikkfot per dag, drevet av utvidelsen av North Field. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater vil hver legge til rundt 3 milliarder kubikkfot, mens Israel vil øke produksjonen med 1,5 milliarder gjennom utvidelser ved Leviathan- og Tamar-feltene. Qatar vil sannsynligvis forbigå Iran i produksjon tidlig på 2030-tallet.

Langsiktige asiatiske kontrakter styrker Gulfens posisjon

Data viser at mange nye langsiktige LNG-leveringskontrakter fra Qatar og De forente arabiske emirater primært er rettet mot asiatiske og europeiske markeder, med et sterkt fokus på Asia. Salgs- og kjøpsavtaler utgjør totalt rundt 21 millioner tonn per år mellom 2027 og 2030, med store kinesiske firmaer og globale energiselskaper som viktige kjøpere.

De fleste amerikanske aksjeindeksene steg under tirsdagens handel etter publiseringen av inflasjonstall som var i tråd med markedets forventninger.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet som ble offentliggjort i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med forventningene, mens kjerneinflasjonsindeksen – som ekskluderer mat- og energipriser – registrerte en månedlig økning på 0,2 %, noe som var lavere enn forventet.

Etter datapubliseringen uttalte president Donald Trump at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) burde kutte renten, og han fornyet kritikken og angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell.

Når det gjelder handel, falt Dow Jones Industrial Average med 0,5 % (tilsvarende 32 poeng) til 44 228 poeng per klokken 16:45 GMT, mens den bredere S&P 500-indeksen steg med 0,1 % (tilsvarende 3 poeng) til 6 272 poeng, og Nasdaq Composite Index økte med 0,7 % (tilsvarende 149 poeng) til 20 722 poeng.

Palladiumprisene steg under tirsdagens handel, og fortsatte oppgangen ettersom markedene fulgte handelsutviklingen mellom USA og andre land.

USAs president Donald Trump har varslet trusselen om å innføre sekundære tollsatser på russisk eksport på 100 % innen 50 dager med mindre det oppnås en løsning i konflikten med Ukraina.

I et notat som ble publisert tirsdag, sa analytikere i ING Bank: «Hvis Trump går videre og de foreslåtte sanksjonene blir implementert, vil det endre utsiktene for oljemarkedet spesielt radikalt.»

De påpekte at «Kina, India og Tyrkia er de største kjøperne av russisk råolje. De må veie fordelene ved å kjøpe russisk olje til rabattert pris mot kostnadene ved eksporten til USA.»

Trump annonserte også mandag forsendelse av nye våpen til Ukraina, og hadde lørdag uttalt at han ville innføre en toll på 30 % på de fleste importvarer fra EU og Mexico fra 1. august, noe som igjen fører til lignende trusler mot andre land.

Tariffer øker risikoen for en nedgang i den globale økonomiske veksten, noe som kan redusere etterspørselen etter drivstoff og presse oljeprisene ned.

I en relatert sammenheng er Russland en av de største eksportørene av metaller, spesielt palladium. Derfor vil enhver restriksjon på Moskvas eksport støtte prisene.

Data som ble offentliggjort tirsdag viste at den kinesiske økonomien bremset opp i andre kvartal, ettersom markedene forbereder seg på et svakere andre halvår midt i fallende eksport, fallende priser og vedvarende svak forbrukertillit.

Tony Sycamore, en analytiker hos IG, sa: «Kinas økonomiske vekst kom over forventningene, hovedsakelig på grunn av sterk finanspolitisk støtte og akselerert produksjon og eksport i forkant av amerikanske tollsatser.»

På den annen side steg den amerikanske dollarindeksen med 0,5 % til 98,5 poeng klokken 16:28 GMT, med en topp på 98,5 poeng og en bunn på 97,9 poeng.

Når det gjelder handel, steg palladium-futures for levering i september med 0,4 % til 1 246 dollar per unse klokken 16:29 GMT.