Kobberprisene falt tirsdag ettersom industriforbrukerne begynte å presse tilbake mot de økte prisene, mens lagrene steg til sitt høyeste nivå på flere år.

Referanseprisen på tre måneders kobber på London Metal Exchange falt med 0,8 % til 12 868 dollar per metrisk tonn innen klokken 10:45 GMT, etter å ha steget med 1,3 % i forrige økt.

Kobber som handles på LME har steget med rundt 30 % de siste seks månedene, og nådde en rekordhøy pris på 13 407 dollar per tonn forrige uke, drevet av spekulativ kjøp midt i bekymringer om at gruveavbrudd kan føre til forsyningsmangel.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank i København, sa: «Kobber kan ikke ignorere det faktum at det er et industrimetall. Forbrukerne har allerede begynt å motstå disse høye prisnivåene, på et tidspunkt hvor børsovervåkede lagre har nådd sitt høyeste nivå på åtte år.»

Han la til at varebeholdningen i lager registrert hos Shanghai Futures Exchange har mer enn doblet seg siden 1. desember og nådd 213 515 tonn, mens varebeholdningen i anlegg knyttet til den amerikanske COMEX har hoppet med 127 % de siste seks månedene til 542 914 short tonn.

Hansen sa: «Metaller har opplevd svært sterk etterspørsel som fysiske eiendeler midt i all usikkerheten i verden, men til syvende og sist er gull fortsatt det mest fremtredende metallet når det gjelder rollen som en trygg havn.»

I denne sammenhengen steg gullprisen kraftig tirsdag og brøt over 4700 dollar per unse for første gang noensinne, og markerte en ny rekordhøyde.

Bly var den største taperen på LME, med et fall på 1,1 % til 2 038 dollar per tonn etter at lagrene økte med 11 % på én dag, ifølge børsdata.

Nikkel falt med 0,4 % til 18 070 dollar per tonn, til tross for at gruveselskapet PT Vale Indonesia sa at gruveproduksjonskvoten de mottok neppe vil være tilstrekkelig til å dekke etterspørselen fra smelteverkene i henhold til driftsplanene for i år.

Blant andre metaller falt aluminium med 0,7 % til 3 135,50 dollar per tonn, sink falt med 0,8 % til 3 195,50 dollar, mens tinn hoppet med 2,7 % til 50 600 dollar per tonn.

Bitcoin falt tirsdag, og forsterket de siste tapene midt i bekymringer rundt amerikanske krav knyttet til Grønland, noe som presset tradere bort fra høyrisikoaktiva.

Denne utviklingen har i stor grad visket ut oppgangen Bitcoin registrerte i midten av januar, og trukket den tilbake mot bunnivåene sett ved starten av året, ettersom investorer favoriserte fysiske eiendeler og trygge havner som gull.

Bitcoin falt med 1,8 % til 90 916,8 dollar innen 01:39 amerikansk østkysttid (06:39 GMT).

Prisene kom også under ytterligere press i de siste sesjonene etter utsettelsen av et nøye overvåket amerikansk lovforslag som tar sikte på å regulere kryptovalutaer. Lovgiverne utsatte diskusjonene om lovforslaget – som har som mål å etablere et regulatorisk rammeverk for digitale eiendeler i USA – etter innvendinger fra Coinbase Global, notert på Nasdaq under symbolet (COIN), mot flere foreslåtte bestemmelser.

Trump sier han vil diskutere Grønland i Davos

USAs president Donald Trump sa sent mandag at han vil diskutere Grønland-saken under sin deltakelse på Verdens økonomiske forum i Sveits denne uken.

Trump spesifiserte ikke hvilke partier han ville møte, mens det er forventet at delegater fra flere store europeiske land vil delta på konferansen.

Han gjentok også oppfordringene til at USA skulle erverve Grønland, og argumenterte for at øya er viktig for USAs nasjonale sikkerhet.

Den amerikanske presidentens trusler om å innføre tollsatser for åtte europeiske land med mindre Grønland overleveres har tynget de globale markedene denne uken. Trump avklarte ikke mandag om han ville vurdere å sette inn det amerikanske militæret for å ta kontroll over Grønland.

Europeiske ledere har i stor grad avvist Trumps krav, og det ser ut til at de forbereder gjengjeldelsestiltak dersom den amerikanske presidenten fortsetter med å innføre tollsatser.

Økende geopolitiske spenninger har dempet investorenes appetitt på kryptovalutaer mer generelt, ettersom spekulative eiendeler vanligvis underpresterer i perioder med økt usikkerhet.

Bred avvikling av lange posisjoner i kryptomarkeder

Lange posisjoner i Bitcoin og andre kryptovalutaer fortsatte å oppleve omfattende likvidasjoner denne uken. Data fra Coinglass viste likvidasjoner på totalt 260,32 millioner dollar de siste 24 timene.

Dette følger nesten 900 millioner dollar i likvidasjoner på tvers av kryptomarkeder tidligere i uken.

Stemningen blant småinvestorer mot Bitcoin har holdt seg svak, spesielt i USA. Coinbase Bitcoin Premium Index indikerer at verdens største kryptovaluta fortsetter å handles med rabatt i amerikanske markeder sammenlignet med det globale gjennomsnittet, ifølge Coinglass-data.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins under press

Kryptovalutaprisene falt generelt på tirsdag. Ether, verdens nest største kryptovaluta, falt med 2,2 % til 3 126,01 dollar.

XRP og BNB falt med henholdsvis 0,6 % og 1,1 %. Cardano steg derimot med 0,9 %, mens Solana falt med 1,3 %.

I memecoin-segmentet steg Dogecoin med 0,1 %, mens $TRUMP-tokenet steg med 0,9 % etter å ha falt under $5-nivået tidligere denne uken.

Oljeprisene var stabile tirsdag ettersom investorer fulgte med på truslene fra USAs president Donald Trump om å innføre tollsatser på europeiske land som motsetter seg hans forsøk på å ta kontroll over Grønland, mens sterkere globale vekstforventninger og en svakere amerikansk dollar ga underliggende støtte til prisene.

Brent-råoljefutures for mars steg med 23 cent, eller 0,36 %, til 64,17 dollar per fat innen 11:26 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje steg med 13 cent, eller 0,2 %, til 59,57 dollar per fat.

Bekymringene rundt en fornyet handelskrig intensiverte seg i helgen etter at Trump sa at han ville innføre ytterligere tollsatser på 10 % fra 1. februar på import fra Danmark, Norge, Sverige, Frankrike, Tyskland, Nederland, Finland og Storbritannia, og øke til 25 % 1. juni hvis det ikke oppnås enighet om Grønland.

Presidenten i Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, sa tirsdag at EUs utøvende gren jobber med en pakke for å støtte sikkerheten i Arktis, og beskrev de foreslåtte tollsatsene som en «feil».

Det er imidlertid usannsynlig at truslene om toll vil ha en umiddelbar innvirkning på balansen i oljemarkedet, ifølge Tamas Varga, en analytiker hos PVM. Han la til at prisene ble støttet av at Det internasjonale pengefondet (IMF) hevet sin globale økonomiske vekstprognose for i år, samt av høyere dieselpriser.

Kinesiske data og svakere dollar støtter olje

Tony Sycamore, markedsanalytiker hos IG, sa at oljemarkedet også henter støtte fra bedre enn forventede kinesiske BNP-tall for fjerde kvartal som ble offentliggjort mandag.

Han la til: «Denne robustheten hos verdens største oljeimportør har gitt et løft til etterspørselssentimentet.»

Data viste at Kinas økonomi vokste med 5,0 % i fjor, mens aktiviteten i 2025 også styrket seg, med en vekst på 4,1 % fra året før. Råoljeproduksjonen økte med 1,5 %, ifølge tall som ble offentliggjort mandag.

Oljeprisene ble ytterligere støttet av en svakere amerikansk dollar, ettersom en svakere dollar har en tendens til å øke etterspørselen ved å gjøre dollardenominert olje billigere for kjøpere som bruker andre valutaer.

Den amerikanske dollaren falt mot de fleste store valutaene under tirsdagens handel, mens pundet gikk mot sin største todagers oppgang siden desember, støttet av en bred oppgang ettersom investorer reduserte eksponeringen mot den amerikanske valutaen midt i økende handelsspenninger mellom USA og Europa på grunn av Grønland.

USAs president Donald Trump har truet med å innføre tollsatser fra 1. februar på importvarer fra Storbritannia, Danmark, Norge, Finland, Frankrike, Tyskland og Nederland, med mindre disse landene går med på å overføre eierskapet til Grønland – det autonome danske territoriet – til USA.

Investorer svarte med å selge amerikanske eiendeler, inkludert dollaren, samtidig som de satset mye på europeiske valutaer og gull.

Pundet har steget med 0,8 % de siste to dagene og handles til nær 1,348 dollar, selv om det presterte dårligere enn euroen, som fremsto som den største vinneren av dollarfallet. Euroen steg sist med 0,4 % på tirsdag – den største daglige oppgangen siden tidlig i november – og ble handlet til 87,03 pence mot pundet.

Data om det britiske arbeidsmarkedet som ble offentliggjort tidligere på dagen, tegnet først et relativt dystert bilde av sysselsettingsforholdene. Arbeidsledigheten holdt seg nær det høyeste nivået på nesten fem år i november, mens sysselsettingen falt i det raskeste tempoet siden november 2020.

Analytikere bemerket imidlertid at rapporten også inneholdt noen mer oppmuntrende signaler, som tydet på at det verste av nedgangen nå kan være over.

George Buckley, sjefsøkonom for Storbritannia og eurosonen hos Nomura, sa at dataene viste en nedgang i oppsigelser, sammen med stabile ledige stillinger og en uendret arbeidsledighet. Han pekte også på en nedgang i inaktivitet på arbeidsmarkedet. Lønnsveksten – en nøkkelindikator som følges nøye av Bank of England – avtok til nivåer han beskrev som «i samsvar med inflasjonsmålet».

Buckley la til: «Dette gir banken et støttende bakteppe for å levere nok et rentekutt – og vi forventer en endelig økning til 3,50 % i april, ettersom markedene priser risikoen for et tidligere kutt eller et større antall reduksjoner.»

Markedene priser for tiden inn ett rentekutt fra Bank of England innen midten av året, med rundt 60 % sannsynlighet for at et nytt kutt blir gjennomført innen desember.