Kobberprisene nådde en ny rekord onsdag etter at en kraftig økning i ordrer fra Sør-Korea og Taiwan utløste den største bølgen av lageruttak fra London Metal Exchange (LME) siden 2013.

Kobber steg ytterligere 2,4 % ved starten av onsdagens handel på LME, og passerte 11 400 dollar per metrisk tonn og slo den forrige rekorden satt bare to dager tidligere.

Prisene har nå steget med omtrent 30 % siden starten av året, med mesteparten av økningen konsentrert i andre halvdel, drevet av forsyningsforstyrrelser i store produsentland og spekulasjoner om potensielle amerikanske importtariffer.

Årets oppgang har delvis blitt drevet av trusler fra Trump-administrasjonen om å innføre tollsatser på metallet – en viktig innsatsfaktor for elektrifisering og utvidelse av strømnettet. Selv om Trump midlertidig har trukket seg tilbake fra å implementere tollsatser, har handelsmenn hamstret kobber i USA, presset Comex-prisene høyere og strammet inn forsyningene andre steder.

Etterspørselsindikatorene har også blitt mer optimistiske de siste ukene, støttet av bedre enn forventet økonomisk ytelse til tross for handelsrelaterte forstyrrelser som følge av tollpolitikken.

Kobber – brukt i industri, elektronikk, elektrifisering og bygg og anlegg – blir sett på som et barometer for økonomisk helse.

På tilbudssiden begrenset flere ulykker ved gruver i Chile og Indonesia tidligere i år den globale produksjonen og strammet inn den fysiske tilgjengeligheten.

I den senere tid har tradere bygget opp posisjoner i påvente av et større tilbudsunderskudd neste år, ifølge analytikere og selskapsledere som snakket på et Fastmarkets-webinar forrige uke.

Deltakerne bemerket at makroøkonomiske forhold vil være den dominerende kraften som former kobbermarkedene, og også den største kilden til usikkerhet for etterspørsel og prising i 2026.

Scott Crooks, senioranalytiker hos den chilenske statseide giganten CODELCO, sa: «Det makroøkonomiske bildet er den viktigste faktoren, fordi det til syvende og sist driver etterspørselstallene.» Han la til: «Det er tweetene, politikken som kommer fra forskjellige land når de prøver å reposisjonere seg i denne nye verdenen vi lever i. Jeg tror det er det som virkelig vil utgjøre forskjellen.»

Bitcoin klatret tilbake over 93 000 dollar onsdag, og hentet seg kraftig inn igjen fra de bratte tapene mandag da den kort falt nær 84 000 dollar, ettersom investorer hentet tillit fra positive regulatoriske signaler i USA og økende forventninger om rentekutt på kort sikt.

Verdens største kryptovaluta steg sist med 7,2 % til 93 101,6 dollar klokken 02:19 ET (07:19 GMT).

Denne oppgangen følger en vanskelig start på uken, der Bitcoin kort falt under 85 000 dollar – en nedgang på omtrent 33 % fra rekordhøyden over 126 000 dollar som ble nådd tidlig i oktober.

Signaler fra SEC og et skifte fra Vanguard støtter oppgangen

Rapporter tilskriver mye av Bitcoins fornyede styrke til kommentarer fra SEC-leder Paul Atkins, som gjentok at byrået planlegger å innføre et nytt regelverk med et "innovasjonsunntak" som tar sikte på å imøtekomme digitale aktivafirmaer.

Unntaket forventes å gi større klarhet og fleksibilitet rundt utstedelse, oppbevaring og handel med kryptoaktiva etter hvert som SEC oppdaterer sine regler.

Samtidig fikk institusjonell adopsjon et nytt løft etter at Vanguard – verdens nest største kapitalforvalter – snudde sin tidligere holdning og kunngjorde at de vil tillate handel med kryptotilknyttede ETF-er og verdipapirfond på meglerplattformen sin fra og med denne uken.

Dette trekket utvider tilgangen til regulerte investeringsverktøy for millioner av investorer og understreker den økende aksepten av kryptorelaterte produkter i store finansinstitusjoner.

Investorer priset også inn sterkere odds for et forventet rentekutt fra Federal Reserve neste uke, en utvikling som vanligvis øker attraktiviteten til dollar-denominerte risikoaktiva som Bitcoin.

Likevel har de kraftige svingningene de siste dagene gjort tradere forsiktige, med bekymring for at den siste oppgangen kan vise seg å være kortvarig.

Kryptopriser i dag: bred markedsoppgang ... og Ethereum hopper 10%

De fleste store altcoins steg kraftig onsdag midt i bredt kjøp.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, steg med 10 % til 3 062,92 dollar.

XRP, den tredje største tokenen, klatret 9,3 % til 2,20 dollar.

Oljeprisene steg med over 1 % onsdag etter at Russland sa at samtaler med amerikanske tjenestemenn i Moskva ikke hadde ført til en løsning på en potensiell fredsavtale med Ukraina – en avtale som kunne ha lettet sanksjonene mot den russiske oljesektoren.

Brent-råolje steg med 78 cent, eller 1,3 %, til 63,23 dollar klokken 10:10 GMT, mens US West Texas Intermediate steg med 85 cent, eller 1,5 %, til 59,49 dollar. Begge referanseindeksene hadde falt med mer enn 1 % i forrige økt.

Goldman Sachs-analytikere skrev i et notat: «Verken fysiske eller terminbaserte oljemarkeder ser ut til å prise noen meningsfull sannsynlighet for en kortsiktig fredsavtale og fjerning av sanksjoner mot russisk olje.»

Russland og USA klarte ikke å komme til enighet etter et fem timer langt møte mellom president Vladimir Putin og høytstående utsendinger for president Donald Trump, ifølge en uttalelse fra den russiske regjeringen onsdag.

Oljehandlere følger nøye med på resultatet av disse samtalene, ettersom enhver avtale potensielt kan oppheve sanksjoner mot russiske selskaper – inkludert de store produsentene Rosneft og Lukoil – og bringe begrenset forsyning tilbake til de globale markedene.

Putin sa tirsdag at europeiske makter hindrer amerikanske forsøk på å avslutte krigen ved å foreslå vilkår de «vet utmerket godt er fullstendig uakseptable» for Moskva.

I mellomtiden har nylige ukrainske angrep på eksportinfrastruktur langs Russlands Svartehavskyst understreket de geopolitiske risikoene rundt konflikten. Ukraina angrep også to sanksjonerte tankskip som transporterte russisk olje i Svartehavet forrige uke.

Analytikere sa at Putins kommentarer på tirsdag – om at Russland ville iverksette tiltak mot tankskip som tilhører land som bistår Ukraina – legger til et ekstra lag med geopolitisk risiko.

Gevinsten ble imidlertid dempet av en kraftig økning i amerikanske lagre.

American Petroleum Institute rapporterte tirsdag at amerikanske lagre av råolje og drivstoff økte forrige uke, ifølge markedskilder som viser til API-data.

Råoljelagrene økte med 2,48 millioner fat i uken som sluttet 28. november, bensinlagrene økte med 3,14 millioner fat, og destillatlagrene klatret med 2,88 millioner fat, opplyser kildene.

Det amerikanske energiinformasjonsdepartementet (Energy Information Administration) vil offentliggjøre myndighetenes offisielle lagerdata senere onsdag.

Dollaren falt for niende gang på rad onsdag, ettersom tradere styrket sine satsinger på et rentekutt fra Federal Reserve, drevet av svakere økonomiske data fra USA og økende forventninger om en mer dueaktig holdning fra sentralbanken.

Fed-guvernør Christopher Waller sa forrige uke at arbeidsmarkedet hadde svekket seg nok til å rettferdiggjøre nok et kutt på et kvart prosentpoeng i desember, mens Kevin Hassett – en senior økonomisk rådgiver i Det hvite hus – har dukket opp som den ledende kandidaten til å bli den neste Fed-lederen.

President Donald Trump sa at han vil kunngjøre sitt valg til leder av sentralbanken tidlig i 2026.

Christina Hooper, sjefsstrateg for markedet i Man Group, bemerket: «En så tidlig kunngjøring ville effektivt skapt en «skyggeleder for sentralbanken», gitt at Jerome Powells periode ikke slutter før i mai.»

Hun la til: «Dette kan komplisere Feds kommunikasjon om pengepolitikk og skape forvirring i markedene på et tidspunkt hvor det er mest behov for klarhet.»

Ifølge CMEs FedWatch-verktøy har markedene nå priset inn en 87 % sjanse for et rentekutt i desember, en kraftig økning fra bare 30 % den 19. november.

Med desember i stor grad innpriset, flyttes investorenes fokus mot Feds strategi utover det kommende møtet, og markedene forventer rundt 88 basispunkter med lettelser innen desember 2026.

Den amerikanske dollarindeksen falt med 0,15 % til 99,10, og beveget seg mot en årlig nedgang på nesten 9 %.

Euroen stiger etter hvert som oppmerksomheten rettes mot fredssamtaler i Ukraina

Euroen steg med 0,11 % til 1,1639 dollar, ettersom investorer fulgte med på fremgangen i fredsforhandlingene i Ukraina – utviklinger som kan styrke Europas energisikkerhet og senke kostnadene, noe som potensielt kan støtte den felles valutaen.

Kreml sa imidlertid onsdag at Russland og USA ikke har kommet til noen enighet om en potensiell fredsavtale, etter et fem timer langt møte mellom president Vladimir Putin og president Trumps høytstående utsendinger.

Analytikere mener euroen kan se ytterligere gevinster dersom en våpenhvileavtale eller en omfattende fredsavtale kommer i stand, spesielt dersom økte forsvarsutgifter fortsetter å støtte økonomisk aktivitet i årene som kommer.

Inflasjonsdataene for eurosonen kom litt over forventningene tirsdag, men markedsprisingen for ECB forble uendret, med forventninger om at sentralbanken vil holde rentene stabile til tidlig i 2027.

Yenen holder seg nær intervensjonssonen

Dollaren falt med 0,13 % til ¥155,69 onsdag etter å ha nådd ¥155,89 dagen før, da sentralbanksjef Kazuo Ueda ga sin sterkeste indikasjon hittil på at en renteheving kan bli vurdert senere denne måneden.

Lee Hardman, senior valutaøkonom ved MUFG, sa: «Den første markedsreaksjonen reiser tvil om hvorvidt en tidlig renteheving fra Bank of Japan vil være nok i seg selv til å reversere yenens vedvarende svakhet siden Sanae Takaichi ble LDP-leder tidlig i oktober.»

Takaichi forventes å favorisere ekspansiv finanspolitikk og lavere lånekostnader.

Analytikere bemerket også at Washington sannsynligvis vil presse tilbake mot at yenen faller til ¥160 eller over, noe som antyder at intervensjon blir stadig mer sannsynlig på det nivået. Den amerikanske finansministeren Scott Bessent har gjentatte ganger klandret Japans ultraløse politikk for å holde yenen undervurdert.

Australsk dollar stiger … og Bitcoin stiger igjen

I Asia steg den australske dollaren til sitt høyeste nivå siden 30. oktober på 0,6584 dollar etter at BNP-dataene kom litt under prognosene. Det er allment forventet at Reserve Bank of Australia vil holde renten uendret neste uke.

Et stort trekk kom fra India, hvor rupien brøt over 90 per amerikanske dollar under press fra svake handelsstrømmer og porteføljeutstrømninger, til tross for sterk økonomisk vekst i verdens femte største økonomi.

En kraftig oppgang i Bitcoin bidro til å gjenopplive risikoappetitten. Verdens største kryptovaluta steg 2 % onsdag til en toukers topp på 93 633,70 dollar, etter å ha hoppet 6 % i forrige økt.

Bitcoin hadde falt tidligere i desember etter en vanskelig november, der den tapte mer enn 18 000 dollar – den største dollarnedgangen siden mai 2021, da flere store kryptovalutaer krasjet.