Kobberprisene fortsetter å stige, og forlenger oppgangen ettersom metallmarkedene går mot en fjerde ukentlig oppgang på rad. Denne oppgangen gjenspeiler en kombinasjon av stramt globalt tilbud, stabile etterspørselsforventninger knyttet til elektrifiseringsovergangen og fornyet investorinteresse i basismetaller.

Til tross for at noen kjøpere trekker seg tilbake på rekordnivåer, forblir den bredere markedstrenden positiv, noe som holder kobber i fokus for tradere, produsenter og langsiktige investorer.

Dette trekket kommer på et tidspunkt hvor kobber ikke lenger bare blir sett på som et tradisjonelt industrimetall, men i økende grad som en strategisk ressurs knyttet til elektriske kjøretøy, fornybar energi, oppgraderinger av strømnettet og globale infrastrukturplaner. Etter hvert som prisene stiger, stiller markedsaktørene viktige spørsmål: hvorfor stiger kobber nå, hvem kjøper, og hvor kan prisene gå videre?

Nedenfor er en tydelig og investororientert oversikt over hele bildet.

Kobberpriser i dag og ukentlig markedsutvikling

Kobberprisene har blitt handlet høyere de siste øktene, noe som har presset metallmarkedene mot en fjerde ukentlig oppgang på rad. På tvers av globale børser steg referansekontrakter for kobber ettersom investorer reagerte på en blanding av tilbudsbegrensninger og langsiktig optimisme rundt etterspørselen.

På London Metal Exchange har kobberprisene holdt seg nær flerårshøyde, støttet av sterk spekulativ interesse og synkende synlige varelagre. Futuresmarkedene indikerer at tradere øker posisjonene sine i påvente av ytterligere oppside, til tross for at kortsiktig gevinsttaking dukker opp på høye nivåer.

Markedskommentarer har fremhevet styrken til metallsektoren mer generelt, og knyttet ytelse til strukturelle drivere som AI-relatert etterspørsel, rene teknologier og økende forsvarsrelatert industriell aktivitet midt i høyere globale militærutgifter.

Hvorfor kobberprisene stiger til tross for høye nivåer

Til tross for den kraftige oppgangen som er sett det siste året, er kobberprisens oppadgående trend fortsatt intakt. Selv om dette kan virke overraskende, er det flere forsterkende faktorer som fortsetter å støtte prisene.

For det første er den globale kobberforsyningen fortsatt begrenset. Mange store gruver står overfor synkende malmkvaliteter, økende kostnader og økende driftsutfordringer. Samtidig tar ny prosjektutvikling år, og investeringene har ennå ikke helt tatt igjen den anslåtte fremtidige etterspørselen.

For det andre fortsetter etterspørselen knyttet til energiomstillingen å vokse jevnt. Kobber er viktig for elbiler, ladeinfrastruktur, solcellepaneler, vindturbiner og strømnett. Et elbil bruker omtrent tre til fire ganger mer kobber enn en konvensjonell forbrenningsbil.

For det tredje har finansielle investorer vendt tilbake til metallmarkedene som en sikring mot inflasjon og risikoer i forsyningskjeden. Med renteforventningene som stabiliserer seg i de store økonomiene, strømmer kapital igjen inn i råvarer.

Kinas rolle i kobberoppgangen

Kina er fortsatt verdens største kobberforbruker og står for mer enn halvparten av den globale etterspørselen. Nyere utvikling viser at noen kinesiske industrikjøpere midlertidig har trukket seg tilbake etter at prisene nådde rekordhøye nivåer, et vanlig mønster under slike forhold.

Når prisene stiger raskt, utsetter produsenter ofte kjøp mens de venter på potensielle korreksjoner. Denne oppførselen gjenspeiler utsettelse snarere enn en forsvinning av etterspørselen.

Avgjørende er at den globale etterspørselen fortsatt er sterk nok til å støtte prisene selv med denne midlertidige nedgangen fra Kina. Analytikere bemerker også at lagernivåene i Kina ikke er for høye, og enhver forbedring i bygg- eller produksjonsaktiviteten kan raskt gjenopplive sterk kjøperinteresse.

Denne balansen mellom forsiktige kjøp og stramt tilbud bidrar til å forklare hvorfor prisene har holdt seg robuste snarere enn å gjennomgå en kraftig korreksjon.

Prisutsikter for kobber og analytikernes synspunkter

På mellomlang til lang sikt forventer mange banker og forskningsinstitusjoner at kobberprisene vil holde seg høye. Prognosene varierer, men flere troverdige prognoser peker på en kobberhandel på mellom 9 500 og 11 000 dollar per tonn i årene som kommer.

Noen langsiktige scenarier antyder enda høyere nivåer i andre halvdel av tiåret dersom tilbudet fortsetter å henge etter etterspørselen drevet av elektrifisering og utvidelse av digital infrastruktur.

Denne optimismen er forankret i synet om at kobberetterspørselen ikke lenger er utelukkende syklisk, men stadig mer strukturell. Strømnett krever modernisering, kapasiteten for fornybar energi utvides, elbiler vinner markedsandeler, og alle disse trendene er kobberintensive.

Som et resultat har kobber blitt en del av bredere investeringsnarrativer rundt kunstig intelligens, ettersom analytikere knytter metalletterspørselen til datasentre, automatisering og smart infrastruktur.

Kobberpriser og lagertrender

Lave lagernivåer er fortsatt en av de sterkeste pilarene som støtter kobberprisene. Aksjer registrert på store børser er fortsatt nær historisk lave nivåer i forhold til det globale forbruket.

Slike stramme lagre betyr at selv mindre forsyningsforstyrrelser, enten det er på grunn av værhendelser, streiker eller logistiske problemer, kan utløse kraftige prisbevegelser.

Dette miljøet oppmuntrer også finansielle investorer til å opprettholde lange posisjoner, noe som forsterker den oppadgående trenden i markedet.

Hvordan tradere leser kobberdiagrammer

Fra et teknisk perspektiv peker analytikere på dannelsen av sterke støttesoner nær de siste utbruddsnivåene, mens motstanden fortsatt er konsentrert nær rekordhøye nivåer. Momentumindikatorer tyder på at selv om perioder med konsolidering eller avkjøling er mulige, forblir den bredere trenden oppadgående.

Som et resultat er mange tradere avhengige av disiplinerte risikostyringsstrategier samtidig som de fortsetter å dra nytte av de positive mulighetene som kobbermarkedet tilbyr.

Oljeprisene steg fredag, drevet av bekymringer om potensielle forstyrrelser i iransk produksjon, sammen med fortsatt usikkerhet rundt oljeforsyninger fra Venezuela.

Brent-råoljefutures steg med 50 cent, eller 0,8 %, til 62,49 dollar per fat innen 13:59 GMT, mens amerikansk West Texas Intermediate (WTI) råolje steg med 51 cent, eller 0,9 %, til 58,27 dollar per fat.

Begge referanseindeksene viste oppgang på over 3 % på torsdag etter to påfølgende økter med fall. På ukebasis går Brent mot en oppgang på rundt 3 %, mens WTI er opp omtrent 1,8 %.

Oli Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa at «protestene i Iran ser ut til å få fart, noe som får markedene til å bekymre seg for potensielle forsyningsforstyrrelser».

Sivil uro i Iran, en stor oljeprodusent i Midtøsten, kombinert med bekymringer for at krigen mellom Russland og Ukraina kan smitte over på russisk oljeeksport, har økt angsten rundt globale forsyningsforhold.

Samtidig skal Det hvite hus holde et møte fredag med oljeselskaper og handelshus for å diskutere venezuelanske oljeeksportavtaler.

USAs president Donald Trump har krevd at Venezuela gir USA full tilgang til sin oljesektor, bare dager etter arrestasjonen av Venezuelas president Nicolás Maduro lørdag. Amerikanske tjenestemenn har bekreftet at Washington vil ta kontroll over Venezuelas oljesalg og -inntekter på ubestemt tid.

Det amerikanske oljeselskapet Chevron konkurrerer, sammen med globale handelshus som Vitol og Trafigura og andre firmaer, om å inngå avtaler med den amerikanske regjeringen om å markedsføre opptil 50 millioner fat olje som er lagret av Venezuelas statlige oljeselskap PDVSA, under en streng oljeblokade som har inkludert beslagleggelse av fire oljetankskip, ifølge to kilder.

Tina Teng, en markedsanalytiker hos Moomoo ANZ, sa at «markedet vil fokusere i de kommende dagene på resultatet av disse samtalene for å avgjøre hvordan den lagrede venezuelanske oljen skal selges og leveres».

I Iran rapporterte internettovervåkingsgruppen NetBlocks et landsdekkende internettbrudd torsdag, ettersom protestene fortsatte i hovedstaden Teheran og større byer som Mashhad og Isfahan, midt i økende sinne over forverrede økonomiske forhold.

I en separat utvikling sa det russiske militæret fredag at de hadde avfyrt et hypersonisk Oreshnik-missil mot mål i Ukraina, inkludert energiinfrastruktur som støtter Ukrainas militærindustrielle kompleks, ifølge en uttalelse fra Russlands forsvarsdepartement.

Til tross for denne utviklingen bemerket Haitong Futures at de globale oljelagrene øker, og at overskuddstilbudet fortsatt er den dominerende faktoren som sannsynligvis vil dempe oppgangen. Firmaet la til at med mindre Iran-relaterte risikoer eskalerer ytterligere, vil oppgangen sannsynligvis forbli begrenset og vanskelig å opprettholde.

Bitcoin stabiliserte seg under den asiatiske handelen på fredag etter å ha avsluttet ukens tidlige oppgang, ettersom markedene primært fokuserte på kommende amerikanske jobbtall på jakt etter klarere signaler om den fremtidige renteutviklingen.

Forsiktighet som følge av økende global geopolitisk usikkerhet tynget også kryptovalutaprisene, og tradere unngikk i stor grad høyrisikoaktiva.

Bitcoin steg med 0,2 % til 90 946,4 dollar innen 00:34 amerikansk østkysttid (05:34 GMT).

Bitcoin går mot en rolig uke midt i geopolitisk risiko

Bitcoin er på vei til å registrere beskjedne ukentlige gevinster på rundt 0,4 %, etter å ha mistet oppgangsmomentet som ble sett i begynnelsen av året, ettersom økende geopolitiske risikoer dempet investorenes appetitt på kryptovalutaer.

Verdens største kryptovaluta ble handlet sidelengs denne uken etter å ikke ha klart å ta tilbake 95 000-dollarnivået.

Økte globale geopolitiske risikoer var en nøkkelfaktor bak Bitcoins dempede ytelse, ledet av usikkerhet rundt amerikanske planer for Venezuela etter Washingtons militæroperasjon som resulterte i arrestasjonen av Venezuelas president Nicolás Maduro i helgen.

USAs president Donald Trump indikerte at Washington ville ta kontroll over Venezuelas oljeproduksjon i de kommende årene, selv om mekanismen for å gjøre det fortsatt er uklar.

I Asia presset også geopolitiske spenninger markedene, ettersom diplomatiske friksjoner mellom Kina og Japan eskalerte denne uken etter at Beijing kunngjorde visse økonomiske restriksjoner for Tokyo. De to landene er fortsatt uenige om uttalelser fra Japans statsminister Sanae Takaichi sent i 2025 angående potensiell militær intervensjon i Taiwan.

Spot Bitcoin ETF-er registrerer tre dager på rad med utstrømning

Økende markedsforsiktighet førte til at amerikanske børsnoterte spot Bitcoin-børsnoterte fond rapporterte tre dager på rad med kraftig utstrømning denne uken.

Data fra kryptoanalyseplattformen SoSoValue viste at institusjonelle investorer tok ut mer enn 1 milliard dollar totalt fra disse fondene i løpet av de tre dagene som sluttet 8. januar.

Denne trenden markerer en kraftig reversering fra tilstrømningen som ble sett i begynnelsen av året, sammen med nedgangen i Bitcoin-prisene.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins svinger i forkant av jobbrapporten

Bredere kryptovalutapriser forble ustabile på fredag ettersom markedene ble forsiktige i forkant av rapporten om amerikanske lønnsstatistikker utenfor landbruket.

Data om lønnsutvikling utenfor landbruket for desember forventes senere i dag, og det forventes at rapporten vil gi viktige signaler om arbeidsmarkedsforholdene og ha direkte innvirkning på langsiktige forventninger til amerikanske renter.

Ethereum, verdens nest største kryptovaluta, steg med 0,4 % til 3 119,32 dollar, mens XRP steg med 1,2 % til 2,1338 dollar.

Blant andre store altcoins viste noen tokens relativ styrke denne uken, med XRP blant de beste, med en økning på omtrent 5 % på grunn av indikasjoner på potensiell stramhet i tilbudet på store handelsplattformer.

Solana skilte seg ut på fredag, med en oppgang på 5 % og på vei mot en ukentlig oppgang på nesten 5 %. Cardano steg med 1,1 % og forventes å få en ukentlig oppgang på rundt 1,6 %.

I mellomtiden klatret BNB med 2 % på fredag, noe som bringer den ukentlige oppgangen til 2,2 %.

Dollaren steg litt fredag mens markedene ventet på publiseringen av den amerikanske jobbrapporten og forberedte seg på en nøye overvåket avgjørelse fra USAs høyesterett om hvorvidt president Donald Trump kan bruke unntaksfullmakter til å innføre tollsatser.

Det forventes at desemberrapporten om lønnsutvikling utenfor landbruket vil oppklare mye av dataforvrengningen forårsaket av fjorårets nedstengning av myndighetene, selv om analytikere advarte om at hovedtall alene kanskje ikke er tilstrekkelige til å avklare den fremtidige utviklingen i rentene.

Kathleen Brooks, forskningsdirektør ved XTB, sa at etter et kraftig dollarsalg det siste året, ser valutaen fortsatt ut til å være oversolgt, noe som betyr at enhver oppsidevende overraskelse i dagens jobbdata kan utløse en sterk reaksjon i dollaren.

Dollarindeksen, som følger den amerikanske valutaen mot en kurv av seks store konkurrenter, falt med 9,4 % i 2025, som er den største årlige nedgangen siden 2017. Indeksen var sist opp 0,17 % til 99,04, etter å ha nådd sitt høyeste nivå en måned tidligere i sesjonen.

Data som ble offentliggjort torsdag viste en liten økning i ukentlige amerikanske søknader om arbeidsledighet.

Det er forventet at USAs høyesterett senere vil avsi en kjennelse om hvorvidt Trump har myndighet til å bruke den internasjonale loven om økonomiske nødmakter til å innføre tollsatser uten kongressens godkjenning. En slik avgjørelse kan forstyrre USAs handelspolitikk betydelig og forvirre måneder med forhandlinger med handelspartnere.

Hvis kjennelsen går mot Trump, forbereder bedriftsledere, tollmeglere og handelsadvokater seg på potensielle rettslige skritt for å inndrive nesten 150 milliarder dollar fra USA.

Francesco Pesole, valutastrateg hos ING, sa at markedene i økende grad priser inn en jobbrapport som er sterk nok til å holde Federal Reserve på vent lenger, sammen med forventninger om at Høyesterett vil avgjøre Trumps tariffer, og la til at begge faktorene bare kan gi begrenset støtte for dollaren.

Rentefutures innebærer en 86 % sannsynlighet for at Federal Reserve vil holde renten uendret på møtet 27.–28. januar, opp fra 68 % for en måned siden, ifølge CMEs FedWatch-verktøy.

Euroen falt med 0,13 % til 1,1643 dollar etter at data viste en uventet nedgang i tysk eksport i november, drevet av svakere leveranser til andre EU-land og USA, mens industriproduksjonen steg mot forventningene om en nedgang.

Mot den japanske yenen fortsatte dollaren å vinne for fjerde gang på rad, og nådde sitt høyeste nivå siden 22. desember med en økning på 0,45 % til 157,57 yen. Dette fulgte data som viste at husholdningenes forbruk i Japan økte uventet i november fra året før, noe som signaliserte sterkere forbruk i forkant av Bank of Japans renteheving i desember til en 30-årshøyde.

Bank of Japans sentralbanksjef, Kazuo Ueda, sa at sentralbanken vil fortsette å øke lånekostnadene dersom de økonomiske forholdene og prisutviklingen stemmer overens med utsiktene.

Dollaren endret seg lite mot den kinesiske yuanen på 6,9798 etter at data viste at Kinas årlige forbrukerinflasjon akselererte i desember til sitt raskeste tempo på nesten tre år.

Inflasjonen for hele året avtok imidlertid til det svakeste nivået på 16 år, mens produsentprisene forble i deflasjon, noe som forsterket forventningene om ytterligere stimuleringstiltak for å støtte svak etterspørsel.

Andre steder falt pundet til 1,3412 dollar, mens den australske og newzealandske dollaren kom under press. Den australske dollaren falt 0,25 % til 0,6682 dollar, mens den newzealandske dollaren falt 0,48 % til 0,5726 dollar, noe som markerte en fjerde sesong på rad med tap og det laveste nivået siden tidlig i desember.

I markedene for digitale aktiva falt bitcoin med 1 % til 90 308,05 dollar, mens ether falt med 1,1 % til 3 081,79 dollar.