Kobberprisene ble handlet innenfor et smalt intervall torsdag, etter at lagrene ved amerikanske Comex-godkjente varehus steg til over 500 000 tonn for første gang, midt i vedvarende bekymringer om tollsatser.

Den mest omsatte kobberkontrakten på Shanghai Futures Exchange steg med 0,07 % til 100 490 yuan (14 433,03 dollar) per metrisk tonn innen 02:55 GMT.

Samtidig steg referansekontrakten for tre måneders kobber på London Metal Exchange med 0,11 % til 12 824,50 dollar per tonn.

Kobberlagrene på COMEX steg til 554 904 short tonn, tilsvarende 503 400 metriske tonn, per 20. januar.

Kobberprisene på Comex har vist en nedadgående trend, ettersom arbitrasjemulighetene mellom Comex- og LME-prisene avtar. Kobberlagrene har også økt innenfor det amerikanske lagersystemet knyttet til London Metal Exchange, spesielt i New Orleans.

Sucden Financials opplyste i en analyse at kobberprisene på LME har beveget seg over prisene på Comex, noe som har ført til forsendelser av metallet tilbake til LME-lagrene og økte lagernivåer. Firmaet la til at markedet skifter fra stramme forsyningsforhold til et mer balansert miljø, noe som reduserer følelsen av at det haster som tidligere lå til grunn for oppgangen.

Til tross for dette ble kobber fortsatt støttet av bekymringer rundt tilbudet som følge av forstyrrelser i gruver, samt strømmer til USA drevet av tollsatser. Det er imidlertid fortsatt tvil om styrken i etterspørselen ved forhøyede prisnivåer.

I en relatert utvikling sa USAs president Donald Trump onsdag at han ville rulle tilbake Grønlandsrelaterte tollsatser på europeiske allierte, noe som ville dempe spenningene. Dette bidro til å presse gullprisene ned fra rekordhøye nivåer og løftet amerikanske aksjer.

Basismetallenes utvikling på Shanghai Futures Exchange

Aluminium: +0,08 %

Sink: +0,25 %

Bly: uendret

Nikkel: +0,38 %

Tinn: +1,29 %

Metallenes utvikling på London Metal Exchange

Aluminium: −0,03 %

Nikkel: −0,45 %

Tinn: −0,42 %

Sink: +0,35 %

Bly: +0,20 %

Bitcoin steg litt på torsdag, men slet med å ta tilbake 90 000-dollarnivået, ettersom tegn på lettelse av geopolitiske spenninger knyttet til amerikanske krav over Grønland bare ga begrenset støtte til kryptovalutamarkedene.

Prisene på digitale aktiva lå godt etter den bredere oppgangen i globale aksjer, med teknologiaksjer – vanligvis sett på som en ledende indikator for kryptobevegelser – som viste langt sterkere gevinster.

Bitcoin var lite endret på 90 001,7 dollar innen 01:19 amerikansk østlig tid (06:19 GMT).

Bitcoin får kort støtte fra Trump – Grønlands nedtrapping

Bitcoin steg kraftig onsdag etter at USAs president Donald Trump sa at han ikke ville innføre tollsatser på Europa på grunn av sine Grønland-relaterte krav, og kunngjorde at en rammeavtale om saken var inngått.

Verdens største kryptovaluta klarte imidlertid ikke å holde på gevinstene sine, og falt gradvis tilbake under 90 000 dollar kort tid etter. Dette kom samtidig som bredere markeder, drevet av risikosentiment, fortsatte å gå fremover, mens tradisjonelle trygge havner som gull trakk seg tilbake.

Kryptovalutamarkedene har i stor grad holdt seg utenfor rekkevidde, spesielt blant småinvestorer, etter et plutselig krakk sent i 2025 som skadet stemningen rundt sektoren betydelig.

Markedene har også blitt stadig mer bekymret for potensialet for ytterligere salgspress fra krypto-treasury-selskaper, ettersom langvarig svakhet i Bitcoin-prisene kan sette store selskapers statsobligasjoner under press for å møte gjeldsforpliktelser.

En kunngjøring fra Strategy Inc, notert på Nasdaq under tickeren MSTR, om at de hadde kjøpt Bitcoin verdt 2,13 milliarder dollar, bidro lite til å løfte stemningen denne uken.

Data fra Coinglass viste at Bitcoin fortsatte å bli handlet med en prisrabatt i amerikanske markeder.

Investorsentimentet ble ytterligere tynget etter at amerikanske lovgivere tidligere denne måneden utsatte et større lovforslag som hadde som mål å etablere et regulatorisk rammeverk for kryptovalutaer.

BitGo henter inn 213 millioner dollar i amerikansk børsnotering

Kryptovalutaforvalteren BitGo priset onsdag sin amerikanske børsnotering over det angitte intervallet, og samlet inn 212,8 millioner dollar.

Tilbudet verdsatte selskapet til nærmere 2 milliarder dollar, noe som signaliserer at investorenes appetitt for kryptorelaterte aksjer fortsatt er sterk etter et robust 2025.

BitGos børsnotering og starten på handel med aksjene på torsdag forventes å bane vei for andre store kryptovalutaselskaper som søker børsnoteringer. Rapporter tyder på at kapitalforvalteren Grayscale og handelsplattformen Kraken vurderer børsnoteringer i 2026.

Kryptovalutapriser i dag: altcoins viser beskjedne gevinster

Bredere kryptovalutapriser steg torsdag, selv om de fleste av de tidlige gevinstene ble dempet tilbake.

De fleste altcoins er fortsatt under press etter å ha registrert tap de siste ukene. Verdens nest største kryptovaluta, Ethereum, steg med 1,3 % til 3 018,71 dollar, mens XRP steg med rundt 2 %.

Oljeprisene falt torsdag og ga etter seg oppgangen fra forrige sesjon, etter at USAs president Donald Trump myknet opp retorikken sin om både Grønland og Iran, mens investorer revurderte tilbuds- og etterspørselsutsiktene i markedet.

Brent-råolje falt med 1,25 dollar, eller 1,92 %, til 63,99 dollar per fat innen 13:01 GMT. Amerikansk West Texas Intermediate-råolje for levering i mars falt med 1,24 dollar, eller 2,05 %, til 59,38 dollar per fat.

Begge referanseindeksene hadde steget med mer enn 0,4 % onsdag, etter et sterkt hopp på 1,5 % i forrige sesjon etter at Kasakhstan – et medlem av OPEC+ – stanset produksjonen ved oljefeltene Tengiz og Korolev på grunn av problemer med strømforsyningen.

Ole Hansen, leder for råvarestrategi i Saxo Bank, sa: «Det har vært en reduksjon i risikopremien knyttet til Grønlandskrisen, og forsyningsrisikoen fra Iran har også avtatt.»

Onsdag utelukket Trump bruk av makt for å ta kontroll over Grønland og trakk tilbake trusler om tollsatser rettet mot europeiske allierte.

Den amerikanske presidenten sa også at han håpet at det ikke ville bli noen ytterligere amerikanske militæraksjoner mot Iran, samtidig som han understreket at Washington ville reagere dersom Teheran skulle gjenoppta sitt atomprogram.

På bakgrunn av utviklingen knyttet til Grønland og synkende odds for militæraksjon mot Iran, sa Tony Sycamore, analytiker hos IG, at oljeprisene sannsynligvis vil stabilisere seg rundt 60 dollar per fat.

I en separat utvikling sa Trump onsdag at USA var «rimelig nær» å komme til enighet om å avslutte krigen mellom Russland og Ukraina, og la til at han ville møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj senere på dagen.

En slutt på krigen vil sannsynligvis føre til oppheving av amerikanske sanksjoner mot Russland, noe som vil lette på forsyningsforstyrrelsene og legge press nedover på oljeprisene.

Det internasjonale energibyrået (IEA) oppjusterte onsdag sin prognose for veksten i global oljeetterspørsel i 2026 i sin siste månedlige oljemarkedsrapport, og peker mot et litt mindre overskudd i markedet i år.

I USA økte lagrene av råolje og bensin, mens destillatlagrene falt forrige uke, ifølge markedskilder onsdag som viste til data fra American Petroleum Institute.

Ifølge dataene økte råoljelagrene med 3,04 millioner fat i uken som sluttet 16. januar, opplyser kilder på betingelse av anonymitet.

Bensinlagrene økte med 6,21 millioner fat, mens destillatlagrene falt med rundt 33 000 fat, la kildene til.

I en Reuters-undersøkelse blant åtte analytikere forventet respondentene at råoljelagrene ville øke med gjennomsnittlig rundt 1,1 millioner fat i uken som endte 16. januar.

Yang An, analytiker hos Haitong Futures, sa: «Økningen i råoljelagrene begrenser ytterligere økning i oljeprisene i et marked som allerede står overfor overforsyning.»

Den amerikanske dollaren falt noe torsdag i forkant av viktige økonomiske datapublikasjoner, ettersom såkalte «Selg Amerika»-handler avtok etter at USAs president Donald Trump rullet tilbake tolltrusler og utelukket bruk av makt for å ta kontroll over Grønland.

Dollaren hadde hentet seg inn mot euroen onsdag etter Trumps uttalelser, etter å ha falt i underkant av 1 % mellom mandag og tirsdag.

Andre steder steg den australske dollaren til en 15-måneders topp, støttet av data som viste en uventet nedgang i arbeidsledigheten. Den japanske yenen forble under press etter at statsminister Sanae Takaichi denne uken utlyste nyvalg og lovet tiltak for å lette finanspolitikken.

Trumps tidligere trusler om å innføre tollsatser på allierte land som motsetter seg hans ambisjoner om Grønland, hadde rystet markedene og utløst et bredt salg av amerikanske aktiva. Noen analytikere sa imidlertid at det var begrenset bevis for et reelt skifte bort fra amerikanske dollar.

Bob Savage, sjefsstrateg i BNY, sa: «Hele denne debatten om europeiske investorer som selger amerikanske eiendeler er vanskelig å støtte.»

Han la til: «Dette er ikke en «Sell America»-historie. Det er en historie om risikostyring. Det vi ser er en økning i sikringsaktivitet etter at volatiliteten tok seg opp, etter ekstremt lave nivåer på slutten av fjoråret.»

Amerikanske data igjen i fokus

Gullprisene falt litt, mens aksjemarkedene tok seg opp igjen torsdag. Dollaren falt med 0,10 % til 1,1698 dollar per euro, etter å ha steget med 0,35 % i forrige sesjon. Den falt også med 0,25 % til 0,7932 sveitsiske franc, etter å ha steget med 0,7 % tidligere.

Volkmar Baur, valutastrateg i Commerzbank, sa: «Fra et europeisk perspektiv er det fortsatt altfor tidlig å feire.»

Han la til at selv om detaljene i rammeavtalen med Grønland fortsatt er uklare, «er det mest sannsynlige utfallet at den neste spenningen vil avta etter en kort periode med volatilitet, og markedet vil fokusere på sentralbanker og renteforskjeller».

Økonomer jobber fortsatt med forvrengningene forårsaket av fjorårets nedstengninger i USA. Større klarhet forventes senere i sesjonen med publiseringen av inflasjonsanslagene for personlig forbruk for oktober og november, Federal Reserves foretrukne inflasjonsmål.

Australsk dollar går mot fjerde daglige oppgang på rad

Den australske dollaren steg med hele 0,6 % til 0,6802 dollar, det sterkeste nivået siden oktober 2024, og var på vei mot sin fjerde daglige oppgang på rad, og overgikk selv om risikoaktiva kom under press tidligere i uken.

Med en fallende arbeidsledighet på syv måneder i desember og en sysselsettingsvekst som overgår prognosene, ser markedene nå sannsynligheten for en renteøkning neste måned på over 50 %, opp fra 29 % før dataene.

Jane Foley, leder for valutastrategi i Rabobank, sa: «Styrken til både australske og newzealandske dollar er det siste eksemplet på hvordan spekulasjoner i kortsiktige renter knyttet til sentralbankpolitikk fortsatt er i stor grad aktuelle.»

Den australske dollaren steg også med så mye som 1 % til 108,03 yen, det høyeste nivået siden juli 2024.

Til sammenligning falt den japanske yenen med 0,2 % til 158,68 per dollar, nær et 18-måneders lavpunkt på 159,45 som ble nådd forrige uke.

Analytikere forventer at Bank of Japan vil innta en mer haukeaktig tone på fredagens rentemøte for å bidra til å stabilisere yenen, som handles ubehagelig nær nivået 159–160, som i stor grad blir sett på som en potensiell utløser for offisiell intervensjon.

I mellomtiden fortsatte ultralange japanske statsobligasjoner oppgangen torsdag, midt i forventninger om at finansdepartementet kan ta grep for å dempe ytterligere økning i obligasjonsrentene.